– Den enklaste grønnsaken å byrja med er squash. Men jordbær, sukkererter og gulrøter er populære hos ungane i oppgangen, seier Ranveig Egenes.
Ho bur i burettslag i bydelen Storhaug i Stavanger. I saman med eit nabopar har ho sett opp 8–10 pallekassar på baksida av blokka dei bur i.
– Pallekassane har revolusjonert hagedyrkinga. Den er oversiktleg og kan stablast i fleire høgder, om det trengst, seier ho.
– Å halde ein eller to kvadratmeter med jord fri for ugras, det er noko dei fleste tykkjer er overkommeleg, meiner Egenes.
Kraftig hopp i år
På Håland plantesal i Stavanger fekk dei mest sjokk då kundane strøymde inn porten på jakt etter nyttevekstar denne våren.
Først stengde Noreg ned, så brukte folk ei veke til å tenkje seg om, og så kom dei med planane klare for grønnsaksdyrking i hagen.
– Me opplevde ein auke i salet av grønsakplanter og frukt- og bærplanter på mest 40 prosent, i høve til fjoråret, seier Håkon Håland.
I tillegg har Håland opplevd at ei ny kundegruppe gjer seg gjeldande. Det er folk i 20-åra.
– Dei har lest seg opp og dei vil vite nøyaktig korleis dei skal få gode resultat, seier Håland, som har vore nøydd til å lese seg opp på plantene dei sel.
Klima og miljø er viktig for mange unge
– Hageeigarane her i landet har ikkje dyrka så mykje grønsaker, frukt og bær, sidan krigen, seier professor Dag Jørund Lønning.
Han er rektor ved Hageskulen for grøn utvikling på Bryne i Rogaland og har skrive fleire bøker om jord og kompost.
Det manglar nøyaktige norske tal, men Lønning viser til utviklinga i Australia, England og USA. I alle desse landa står grønnsaksdyrking sterkt, og i USA auka produksjonen med 200 prosent i femårsperioden 2008–2013.
Professoren har og registrert at det er stor interesse blant ungdom til å dyrka sjølv, og meiner at korona-krisa har fått denne trenden til å skyta ytterlegare fart denne våren.
– Ungdom i 20-åra er opptatt av jord og av liv. Det skuldast nok at miljø og klima er viktig for dei, seier han.