Krever kraftfôrfabrikk uten soya

– Vi håper Felleskjøpet bruker muligheten som ligger i en ny fabrikk, til å gjøre noe med sammensetningen i fôret, sier Heidi Lundeberg i Framtiden i våre hender.

Fredag åpnet landbruksministeren det som blir Norges største kraftfôrfabrikk. Felleskjøpets nye fabrikk i Stavanger skal stå for 20 prosent av den norske kraftfôrproduksjonen.

For å få nok protein i kraftfôret, blander Felleskjøpet soya inn i blandingen. Importert soya utgjør mellom 5 og 10 prosent av det norske kraftfôret.

– Soya er en global landbruksversting. Industrien bidrar i stor grad til avskoging av verdifull regnskog, og industrien bidrar til voldelige landkonflikter med urfolk, småbønder og jordløse i Brasil, sier Lundeberg.

Norge står bare for en brøkdel av den enorme etterspørselen etter soya i verden. Likevel gjør den norske etterspørselen beslag på et område like stort som 9414 brasilianske småbruk, ifølge Framtiden i våre hender.

• LES OGSÅ: Soya – verre enn palmeolje

– Frustrerende

Felleskjøpet har imidlertid ingen planer om å kutte ut soya i produksjonen på det nye anlegget i Stavanger.

– Jeg synes det er frustrerende når det blir satt likhetstegn mellom soya og kraftfôr. Den soyaen som går inn i våre blandinger i dag, utgjør 5–10 prosent av den totale blandingen, sier Per Harald Vabø, som er administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland og Agder.

– Soyaen er bærekraftsertifisert. Den er ikke genmodifisert og den baserer seg ikke på nedhugging av regnskog, sier han.

– Ingen alternativer

Framtiden i våre hender mener sertifiseringen ikke er noen garanti for at soyaen ikke bidrar til avskoging.

Vabø understreker at det finnes få norske proteinkilder som kan erstatte soyaen.

– Norge har en stor produksjon av fiskemel som vi ikke får bruke i kraftfôret. Vi har også hatt en stor produksjon av kjøttbeinmel etter slakteriavfall som vi heller ikke får lov til å bruke.

– Vi derfor er vi nødt til å importere noe, sier han.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) minner om at 80 prosent av ingrediensene i kraftfôret er norsk.

– Jeg synes Felleskjøpet har gjort mye for å bruke en soya som er minst mulig skadelig, og som er god for å få kvalitet på fôret.

– Finnes alternativer

Lundeberg påpeker at det finnes flere bærekraftige alternativer.

– Her skjer det veldig mye spennende, sier hun.

Lundeberg trekker blant annet fram forskningsprosjektet Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Her har forskere omdannet treflis fra tømmerindustrien til et gjær som har høyt proteininnhold, og som er godt likt av både gris og laks, ifølge Lundeberg.

– Da tar vi en avfallsressurs fra norsk industri og bruker den til fôr, sier hun.

• LES OGSÅ: Soya fra Brasil føres opp som «norsk»