Kampanjen for å kvitte seg med palmeolje i dagligvarer, viste hvilken enorm endringskraft det norske samfunnet har når det jobbes mot felles mål.
Fra 2005 til 2012 ble forbruket av palmeolje redusert fra 26.000 tonn til 5.000 tonn, en reduksjon på nesten 85 prosent, og som tilsvarer en plantasje på størrelse med 7.700 fotballbaner. Hovedårsaken for å lykkes med å redusere palmeoljebruken var et godt samarbeid mellom forbrukere og matvarekjedene. Myndighetene har i tillegg bidratt med et nytt regelverk på som sikrer at all bruk av palmeolje skal merkes godt.
Det norske forbruket av soya legger beslag på elleve ganger flere plantasjer enn da palmeoljeforbruket var på sitt høyeste. Tiden er inne for å skifte fokus fra palmeolje til soya som tilsetning i kraftfôr.
Soya fra Brasil
Kraftfôr består hovedsakelig av korn, men inneholder også i økende grad proteintilsetning for at dyrene skal vokse raskere, og for at kuene skal gi mer melk. Soya er den mest brukte proteinkilden i kraftfôret, og denne importeres hovedsakelig fra Brasil. Utvinningen av soya skjer gjennom ensidig utnyttelse av jorda, høy bruk av kunstig gjødsling og bruk av sprøytemidler. Jordsmonnet slites derfor gradvis ned. Når produksjonen reduserer fruktbarheten i jorda blir det stadig behov for mer jord, som totalt sett betyr stort press på den omkringliggende regnskogen.
I 2013 importerte vi om lag 205.000 tonn soya til kraftfôret til husdyrene våre. Da palmeoljeforbruket var på sitt høyeste i 2005 utgjorde det om lag 26.000 tonn. Omregna til jordbruksareal så betyr dette at det norske soyaforbruket i dag legger beslag på elleve ganger flere plantasjer enn det palmeoljen gjorde på sitt høyeste.
Umulig å finne produkter uten soya
Ditt forbruk av soya har store konsekvenser. Men forbruket er nesten usynlig for deg fordi fôropphavet i kjøtt- og melkeprodukter svært sjelden merkes. Dette til tross for at fôret utgjør tre til seks ganger vekten av det kjøttet du spiser.
Hver gang du kjøper meieri-, kjøtt- eller eggprodukter, så forbruker du soya. I stadig større mengder. Det er nesten umulig å finne produkter uten soya i en vanlig butikk. Det er heller ingen merkevareordninger som gjør at du kan velge de soyafrie alternativene som finnes.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Vi må dyrke eget fôr
Alternativet til å fôre dyrene med soya er enkelt, gunstig og smakfullt: Alternativet er mer gress. Det betyr økt bruk av egen jord i Norge, i stedet for å importere fôr til husdyrene våre. Dyrene må også gå mer ute for å utnytte beiteressursene. Landskapet åpnes og selvforsyningsgraden økes. Når dyrene går ute, får de bedre immunforsvar og behovet for medisinering blir mindre. For eksempel har narasin blitt brukt over flere år blitt gitt til inngående kyllinger for å holde dem friske.
Gress gjør at både kvaliteten og næringsinnholdet i maten øker. Forskning viser at kjøtt- og melkeprodukter fra beite gir bedre ernæring enn fra kraftfôr på en rekke viktige områder som høyere nivåer av omega-3 og gunstigere forhold mellom omega-3 og omega-6. Smaken på kjøtt og melkeprodukter blir mye bedre når dyrene spiser gress.
Sertifisering er ingen løsning
Løsningen er enkel. Husdyrene i Norge må spise mer gress og mindre kraftfôr. Likevel ser vi at oppmerksomheten rettes mot kompliserte tiltak med heller tvilsom effekt. Ett av disse er sertifiseringsordninger av soyaproduksjon. Isolert sett kan dette være bra, men det er ingen løsning på problemet. Presset på regnskogen minskes ikke så lenge etterspørselen etter soya fortsatt er der.
Sertifisering gir kun bærekraftig produksjon for en liten andel av den totale produksjonen. Så lenge den totale produksjonen er uendret og det er lønnsomt å ta i bruk regnskogen, vil presset på regnskogen være det samme. Reduksjon i etterspørselen vil derimot føre til lavere priser på soya, noe som fører til at lønnsomheten ved å ta i bruk regnskogen vil avta.
Synliggjør soyaforbruket!
Det viktigste nordmenn kan gjøre for å bevare regnskogen er å øke bruken av egen jord, slik at vi ikke stimulerer de kreftene som ønsker å gå løs på regnskogen. Myndighetene har mulighet til å ta bort indirekte subsidiering av soyaimport gjennom å øke prisen på kraftfôr, samt kreve merking av produkter som er basert på soya. Matvarekjedene har mulighet og evne til å dreie tilbudet av matvarer mot soyafrie alternativer basert på norske ressurser, slik at forbrukerne får mulighet til å ta de riktige valgene. I flere andre land er «soyafritt» og «kun gras» merkevareordninger. Synliggjøring av de ulike måtene maten vår lages på påvirker valgene våre.
Nordmenn har gjennom håndtering av palmeoljen bevist at vi kan og vil ta ansvar for å bevare regnskogen. Nå er det soyaen som står for tur – det får vi også til!
