Hopp til innhold

Soya fra Brasil føres opp som «norsk»

Norge importerer mer kraftfôr enn tidligere antatt, fordi Landbruksdirektoratet fører opp soya fra Brasil som «norsk» i sine statistikker.

Soyabønner til norsk kraftfôrproduksjon
Foto: Espen Aarsvold / NRK

Brennpunkt-dokumentaren «Framtidsbonden» viser at norske husdyr får stadig mer kraftfôr, mens de spiser mindre gress.

Men i Landbruksdirektoratet offisielle statistikk føres både soya fra Brasil og andre utenlandske kraftforkomponenter som «norsk» dyrefor.

Svenn Arne Lie

Svenn Arne Lie reagerer på det han kaller juks med selvforsyningsgraden.

Dette er et stort problem, ifølge forsker Svenn Arne Lid.

– De jukser da opp selvforsyningsgraden vesentlig. I den siste beregningen i Norge, der man justerte for det importerte kraftfôret, var selvforsyningsgraden 38 prosent og den er sterkt fallende, sier forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lid.

Kraftig økning i importandelen

Forbruket av kraftfôr til husdyr i Norge har økt fra 1,6 millioner tonn i 2000 til 2 millioner tonn i 2014.

Norske selskaper blander sammen råvarer fra Norge og utlandet for å lage kraftfôr. I diskusjonen rundt selvforsyning og matvaresikkerhet, er mange opptatt av hvor stor andel av råvarene til kraftfôret som er importert.

Større og større andel av kraftfôret som bøndene gir sine husdyr, er laget av importerte råvarer, med soya fra Brasil som en av de store komponenten.

I 2009 var bare 28 prosent av råvarene importert. Allerede fire år seinere, i 2013, var for første gang halvparten av råvarene til kraftfôret i Norge importert fra utlandet. Og i 2014 hadde importandelen økt til 54 prosent.

Råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr

Utenlandsk soya og kli står oppført som norsk i statistikken fra Statens landbruksforvaltning. Kun fotnotene opplyser om den egentlige opprinnelsen.

Foto: Statens landbruksforvaltning

– Faglig ulogisk

Samtidig opererer Landbruksdirektoratet, som er offisiell leverandør av statistikkene på dette området, med helt andre tall. For 2014 står det at bare 47 prosent av råvarene er importert.

Direktoratet har nemlig i alle år har ført opp mesteparten av soyamelet som «norsk.» Med liten skrift står at dette er «norskprodusert mel av importert soyabønner». Likefult er soyaen regnet inn som norsk råvare i statistikkene.

Professor Harald Volden, fagsjef i Tine

Harald Volden, fagsjef i Tine, sier det er faglig ulogisk å plassere soya under norske råvarer.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Landbruksdirektoratet har også flere ganger publisert nyhetssaker og rapporter hvor de opererer med soya som en del av norske råvarer til kraftfôrproduksjonen – uten å henvise til noen fotnote.


– Det er faglig ulogisk at soyamel plasseres som norsk råvare, sier professor Harald Volden, fagsjef i Tine.

– Tolltekniske årsaker

– Her har vi et forbedringspotensial. Vi har kanskje ikke sett at dette kan bli misforstått. Vi har gjort dette i alle år fordi det av tolltekniske årsaker skal føres opp som norsk når soya er malt til mel i Norge, sier seksjonssjef Nina Strømnes Rodem i Landbruksdirektoratet.

Knut Storberget

– Vi må vite hva vi faktisk importerer, sier Knut Storberget (Ap)

Foto: Scanpix/NTB

Soya fra Brasil er ikke den eneste råvaren som feilaktig plasseres som «norsk». I de andre kategoriene er det ukjent hvor mye som er norsk og hvor mye som er importert. Den totale andelen importerte råvarer til kraftfôr i 2014 er dermed høyere enn 54 prosent.


– Det er en forutsetning at tallene fremstilles riktig. Dette handler om vår sårbarhet. Da må vi vite hva vi faktisk importerer, sier Knut Storberget, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.