Dyrebeskyttelsen har brukte 1 million på flyktningenes dyr

I oktober i fjor flyktet Natalia Kravtsova og familien hennes fra Ukraina til Norge. Med på reisen var katten Lova.

Lova hadde ikke vaksinene som kreves for kjæledyr i Norge, og han var ikke ID-merket. Dette får flyktningene dekket av staten.

Etterpå står de på egen hånd. Og en hannkatt i Lovas alder bør kastreres for å ferdes utendørs.

Kastrering, som kan koste rundt 2500 kroner, kunne slukt nesten halve månedsbudsjettet til Kravtsova og mannen hennes.

Frivillige hjelper til

– Vi fikk beskjed om at Lova måtte kastreres, så jeg sendte en melding til Dyrebeskyttelsen Norge. De kunne dekke utgiftene for kastreringen, sier Kravtsova.

Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge er det 1500 kjæledyr i Norge som tilhører ukrainske flyktninger. Og flere kommer til å komme i 2023.

Dyrene har så langt kostet den frivillige organisasjonen over 1 million kroner.

– Jeg ser veldig opp til måten dyr prioriteres på i Norge. Det er prosedyrer som er helt nødvendige for å ha kjæledyrene her. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten frivilligheten, sier Kravtsova.

– Katten min er familien min. Og familien kommer foran alt av mat, klær og andre utgifter.

Hun sparer ikke på pengene når det handler om mat og leker til Lova. Hjelpen fra Dyrebeskyttelsen Norge var en nødvendighet.

– Man ønsker jo å være selvstendig. Livene våre har snudd seg på hodet de siste månedene, og jeg har lyst til å klare meg selv og forsørge familien min og Lova, sier Kravtsova.

– Jeg vil ikke være nødt til å be om hjelp, men er utrolig takknemlig for støtten jeg har fått.

Har ikke råd til å fortsette

I fjor brukte Dyrebeskyttelsen Norge over 1 million kroner på flyktningers dyr. Pengene gikk til veterinærbesøk, fôr og annet utstyr kjæledyr trenger.

Nå klarer ikke Dyrebeskyttelsen det alene lenger.

– Vi har bistått de ukrainske flyktningene i ett år, og vi makter ikke lenger å sitte med dette ansvaret. Det er viktig at staten og kommunene tar ansvar slik at dyrevelferden blir ivaretatt, sier Hanne Svenningsen i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hun opplever at det legges til rette for at flyktninger kan ta med seg dyr til Norge, men at det ikke legges til rette for at dyrene blir tatt vare på.

Risikerer å bryte dyrevelferdsloven

– Når staten ikke følger opp flyktningene på dette området, setter de flyktningene i en svært vanskelig situasjon. De kan risikere å bryte dyrevelferdsloven eller måtte avlive dyret, sier hun.

– Behandlingen av dyr som blir akutt syke, kan koste mye. Om ikke eieren av dyret har råd til behandlingen, og vi heller ikke kan hjelpe, har Mattilsynet en refusjonsordning for avliving, sier Svenningsen.

Dyrebeskyttelsen Norge mener ansvaret ikke bare bør ligge på deres organisasjon.

– Vi opplever at flyktningenes dyr blir glemt av hjelpeapparatet og ansvaret dyttet over på oss. Vi vil gjerne hjelpe, men slik det er nå, klarer vi ikke bære byrden alene.

Svenningsen mener det er mangler i organiseringen for flyktninger med dyr. Hun håper på støtte fra flere hold.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til NRK at de har fått en henvendelse fra Dyrebeskyttelsen Norge. Den er til vurdering, og nærmere svar kommer på et senere tidspunkt, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i en e-post.