Over 1000 ukrainske kjæledyr har kommet til Norge

I april tør ikke Yulia Llatova og kjæresten å være i hjembyen Odesa lenger. De har fått nok av krigen og bestemmer seg for å flykte.

Å etterlate katten Persik hos venner eller slektninger var ikke et alternativ. Derfor er han med da paret kommer til Norge 28. april.

– Jeg elsker katten min. Jeg har tatt vare på den hele livet, sier Llatova.

I karantene

I Norge får Persik en pille mot eventuelle parasitter og blir etter kort tid satt i karantene ved et krisesenter for dyr. Der ble den en måned før den kom hjem igjen til eierne.

– Jeg savnet katten veldig og ble veldig glad for å se han, sier Llatova.

Men kort tid etter at de får Persik tilbake, så blir han syk. Han nyser blod, kaster opp og blir dårlig i magen. En tur til dyrlegen avdekker at han har smitta med et virus.

– Vi var bekymra, men etter to uker ble katten bedre, sier Llatova.

Nå er alt bra med Persik.

Ønsker å legge til rette

– Vi ser at det er mange som har med seg lite, men kjæledyrene er med, så vi skjønner jo at disse dyrene betyr mye i en vanskelig situasjon, sier Elisabeth Schei-Berg.

Hun er veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet og sier at de er overrasket over hvor mange av flyktningene som tar med seg dyr.

Siden krigen i Ukraina brøt ut har i overkant av 1000 ukrainske kjæledyr kommet med eierne sine til Norge.

– Vi ønsker jo å legge til rette for at de skal kunne få med seg disse kjæledyrene.

De vanligste dyrene er hund og katt, men det har også kommet burfugler, kaniner, forskjellige typer gnagere, skilpadder og reptiler.

Vanligvis er det å ta dyr inn fra land utenfor EU og EØS, omfattet av ganske strenge krav. Årsaken er at det er en annen dyrehelsesituasjon i disse landene og da særlig en viss forekomst av rabies.

Schei-Berg sier det er en felles EU-avgjørelse å strekke seg for at det skal være mulig for flyktningene å ta med dyrene.

– Det er humane hensyn som slår inn, rett og slett, sier hun.

Lemper på kravene

Siden krigen brøt ut har EU gjort unntak i reglene for Ukrainske flyktninger som reiser med dyrene sine.

Kravene som egentlig skal være i orden før man reiser inn i EU-land, kan oppfylles etter de har kommet til landet i stedet.

I Norge må Mattilsynet kontaktes umiddelbart sånn at de kan ta helseundersøkelse på dyrene og kontrollere dokumenter.

Alle dyrene blir registrert elektronisk, så de kan spores. De som mangler ID-merking, blir merket. Det blir tatt blodprøver og rabiesvaksiner blir gitt dersom dyret mangler det.

Dersom dyr har vesentlige avvik blir de isolert. I det lengste kan isolasjonen vare i opptil fire måneder.

– Det er mange kortere forløp også, så det er på en måte ytterpunktet da, sier Schei-Berg.

For at dyrene ikke skal være skilt fra eieren lenger enn nødvendig, vurderer Mattilsynet løsninger med hjemmekarantene litt ut i isolasjonstiden.

– De er jo i en tøff situasjon, sånn at det er viktig for dyreeierne å vite at dyrene har det godt, og det har vi brukt til dels mye tid og ressurser på, å informere dem og trygge dem, sier Schei-Berg.

Tenker på dyra i Ukraina

Hjemme i Trondheim har Persik fått det bra sammen med Yulia Llatova og kjæresten. Samtidig tenker Llatova på alle de tusenvis av dyra som ble etterlatt i hjemlandet da folk flykta fra krigen.

– Jeg vet mange mennesker rett og slett forlot dyra sine i Ukraina på grunn av krigen. De er etterlatt alene og venter på skjebnen sin. Frivillige hjelper de dyrene de finner og det gjør meg glad. Jeg håper denne redselen snart tar slutt, avslutter hun.