De vil forhindre flere drap – mener hjelpe­apparatet svikter

– Det burde jo ikke være jeg som kjemper denne kampen, sier Lars Johan Hereid.

I 2019 mistet han mora.

På det mest brutale viset.

Hun ble drept med øks på en kirkegård i Haugesund, mens hun stelte gravene til sine kjære og gikk tur med hunden sin.

Et uskyldig offer for en mann som hadde vært inn og ut av psykiatriske institusjoner i årevis.

Men som også hadde vært inn og ut av fengsel.

I november samme år ble han dømt til tvungent psykisk helsevern.

Da startet også Lars Johan Hereids kamp mot systemet for alvor.

– Vi må jo prøve å unngå neste drap, sier han.

Frykter sønnene deres skal drepe

I fjor ble 64 personer dømt til tvungent psykisk helsevern i Norge.

Det er mer enn tre ganger så mange som i 2015, viser tall fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern.

Ved årsskiftet 2022/23 var det totalt 347 personer som gjennomførte en slik dom i Norge.

To andre som kjemper den samme kampen som Lars Johan Hereid, er mødrene Eli og Gro.

Det er ikke deres egentlige navn.

Begge har sønner i 30-årene som sliter med rus og psykiske lidelser. Noen ganger blir sønnene psykotiske.

Elis sønn har flere kriminelle handlinger bak seg. Han har blant prøvd å ta seg inn på politistasjonen med kniv og satt fyr på sin egen leilighet.

I sommer truet han folk med kniv på et kjøpesenter.

– Jeg er redd han til slutt skal drepe noen, sier mora.

Gros sønn har en litt annen historie. Da NRK traff henne første gang, trodde hun sønnen kun var en fare for seg selv. Han har en lang historie med selvskading.

Seks dager senere gikk han til angrep på 14 personer i Haugesund.

Da hadde han ikke tatt medisinene sine på to til tre uker, ifølge mora.

– Før har jeg vært redd for livet hans, men nå? Tenk om han hadde drept noen? sa moren til NRK dagen etter hendelsen.

Men ingen kunne tvinge sønnen hennes å ta medisinen.

Gro etterlyser tvangsmedisinering av personer med alvorlige diagnoser.

– I LAR-behandlingen ser de på mens tabletten smelter på tungen. Det håper jeg skal skje for de med alvorlige diagnoser, sier hun.

Da Gros sønn ikke tok medisinen sin, hadde hjemmetjenesten kun ett virkemiddel: å varsle fastlegen.

Psykiater mener lovendring øker voldsrisiko

I 2017 ble lov om psykisk helsevern endret. Disse endringene innebar blant annet at psykisk syke ikke lenger kunne bli innlagt eller behandlet mot sin vilje dersom de hadde samtykkekompetanse.

I ettertid har en Kripos-rapport fra slutten av 2022 pekt på at enkelte personer, etter vedtak om tvungen behandling, raskt har blitt utskrevet på grunn av gjenvunnet samtykkekompetanse.

I tre tilfeller har det gått mindre enn to uker før disse har utført et drap eller et drapsforsøk, viser rapporten.

I 2021 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skulle vurdere samtykkekompetanse og bruk av tvang i psykiatrien.

De leverte sin innstilling like før sommeren.

Der peker de på de samme utfordringene, men anbefaler at lovendringen videreføres.

Fordi respekt for den enkeltes selvbestemmelse er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat.

Politistasjonssjef i Haugesund, Edgar Mannes, mener det legges for liten vekt på samfunnsvernet:

Direktør på klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Fonna, Kenneth Eikeset, mener det finnes gode argumenter for lovendringen om samtykkekompetanse, men at det også fører til at risiko for voldshendelser i samfunnet øker.

– Vi ser at det tar lengre tid å få etablert tvungent vern i forhold til pasienter med alvorlige sinnslidelser. Det gjør at de er sykere når de blir innlagt, behandlingen tar lengre tid og risikoen for voldshendelser øker, sier han.

Mener helse og politi må samarbeide bedre

Lars Johan Hereid, Gro og Eli mener verken kommune eller helseforetak gjør nok for denne gruppen mennesker.

De etterlyser også et mer velfungerende samarbeid mellom politi og helse.

Politistasjonssjef Edgar Mannes mener det er mye godt samarbeid mellom instansene, men at de alltid kan bli bedre.

– Det er mulig regelverk og ressurser til psykisk helsevern må endres, sier han.

I 2021 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, en rapport. De mente at politi og helsevesen må bli bedre på å snakke sammen om alvorlig psykisk syke personer – før de blir voldelige.

Gravlundsdrapet i Haugesund var bakgrunnen for rapporten.

– På grunn av en manglende helhetsvurdering går en glipp av å behandle pasienter før det går for langt og før det går galt, sa Pål Iden til NRK da rapporten var fersk.

Kenneth Eikeset mener det er et utstrakt samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og politi.

Men:

– Hovedutfordringen er å tidlig identifisere mennesker som utgjør en fare for seg selv eller andre. Slik lovverket er utformet er det strenge begrensninger på informasjonsdeling mellom instansene, sier han.

Haugesund kommune mener samarbeidet med både Helse Fonna og politiet er godt.

– Men det vil alltid kunne være noen som mener vi burde gjort mer, sier direktør for helse, omsorg og sosiale tjenester, Knut Arne Askeland.

Han sier Haugesund kommune prøver å levere så gode tjenester de kan innenfor de rammene de har.

– Men det er veldig sterke begrensninger når det gjelder tvangsbruk overfor denne pasientgruppen, sier Askeland.

Skal evalueres

NRK har spurt Helsedirektoratet om regelen om samtykkekompetanse er viktigere enn samfunnsvernet.

Divisjonsdirektør Helen Brandstorp skriver i en e-post til NRK at begge deler må ivaretas.

Men:

– Hvis pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse, gjelder ikke kravet om manglende samtykkekompetanse, sier hun.

Rapporten som evaluerer lovendringen fra 2017 er nå sendt på høring til flere instanser. Helsedirektoratet vil avgi sitt høringssvar i høst.

Er redd flere blir drept

Siden han mistet mor i 2019 har Lars Johan Hereid finlest rapporter og skrevet kronikker.

Han vil ikke at flere skal oppleve det han gjorde.

Men i en rapport fra Kontrollutvalget i Haugesund kommune fra 2022 anslås det å være mellom 10 og 17 personer med alvorlige psykiske lidelser og forhøyet voldsrisiko i kommunen.

– Jeg klarer ikke å legge fra meg tanken om at det kommer til å skje flere drap her, sier Hereid.