– Det største jeg har opplevd

– Jeg er veldig overraska og utrolig glad, sier Bjarte Tjøstheim.

I dag mottok han Randaberg kommunes kulturpris for å ha utmerket seg innen kulturområdet på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

– Haha ja hva er kultur? Kanskje det er kultur jeg holder på med? Jeg takker og bukker. Hvis de mener jeg fortjener dette er jeg hoppende glad, sier han.

– God reklame for Randaberg

Prisen består av statuetten ”Grepa kar” av Svein Magnus Håvarstein, et pengebeløp på kroner 5000,- og et diplom.

– Gjennom sitt virke i NRK har Bjarte Paul Tjøstheim stadig nevnt hjemkommunen sin, og på den måten gitt kommunen god profilering. Randaberg kommune er stolt av å ha fostret en kulturpersonlighet som Bjarte Tjøstheim, sa ordfører Bjørn Kahrs under utdelingen.

• LES OGSÅ: – Det blir samme gamle gnålet
• LES OGSÅ: Han er Norges morsomste mann

Fra konfirmantsketsjer til NRK

Juryen skriver: Årets mottaker av kulturprisen kom til Randaberg som prestesønn i 1974, da han var 7 år gammel. Prisvinneren har alltid vært interessert i musikk, og fikk S i gitarspill på ungdomsskolen. Han debuterte i statskanalen allerede som 13 åring, da han deltok i programmet Kirkenytt, som gitarist i gospelgruppen Septimus. Han var aktiv i Credimus, hvor han spilte i bandet, og var i tillegg trommeslager i de to rockegruppene Candles og Mack and the Boys.

– Vi spilte litt sketsjer på konfirmantfester og sånt, men jeg tenkte aldri at jeg kom til å leve av det. Jeg husker jo at jeg var jo veldig fan av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen. Det var noe jeg synes var kjempegøy, og det var viktig for meg å få med meg. Men at jeg skulle dit selv hadde jeg aldri tenkt, sier han.

– Jeg skulle jo egentlig bli trommeslager, men jeg var aldri flink nok. Det var den store drømmen egentlig, men så ble det radio og utviklet seg derfra, sier han.

Radioresepsjonen og Underholdningsavdelingen

Som 17-åring startet han i Radio Vest, og hadde deretter en periode i NRK Rogaland, før han flyttet til hovedstaden for videre arbeid i NRK. Bjarte Paul Tjøstheim er programleder, skuespiller og komiker. Han har hatt roller i to adventsserier på NRK, «Jul i svingen» og «Julekongen», og har spilt i tv-serier som «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» og «Lilyhammer». Vi har også sett han som prest i filmen «Død Snø 2» og politimann i «Doktor Proktors Prompepulver». Han var en av sju komikere i «Underholdningsavdelingen» på NRK 1 i 2013. Mest kjent er han nok likevel som radioprogramleder. Han har vært med i blant annet «Holger Nielsens metode» på NRK P3. Men det er som en av programlederne i Radioresepsjonen han er kjent for de fleste. Programmet som han leder sammen med Steinar og Tore Sagen hadde premiere på NRK P3 2. januar 2006. I 2010 ble det laget en tv-versjon, «Radioresepsjonen på TV». Høsten 2014 ble radioresepsjonen flyttet over til den nye radiokanalen NRK 13.

Radioresepsjonen har en stor lytterskare i hele landet, blant både gamle og unge. Programmet var det første radioprogrammet i Norge til å legge ut sendingene som podkast, og hadde en gjennomsnittlig nedlasting på 200 000 hver uke. Radioresepsjonen har også vunnet prisen «Årets radionavn» hvert år i perioden 2008 – 2010, og 2012–2014.

• LES OGSÅ: Bjarte Tjøstheim fikk blodpropp
• LES OGSÅ: Utelukker ikke mer Sherlock-parodi

Skal lage humordokumentar på hjemmebane

– Jeg er den samme idioten som jeg alltid har vært. En helt vanlig fyr som egentlig ikke ønsker så mye oppmerksomhet, tro det eller ei. Jeg går bare på jobb på NRK og tar bussen hjem igjen. Det er det livet jeg har, og det er deilig å komme hjem. Nå kjenner folk meg igjen på butikken og noen spør om å ta et bilde med meg. Det er egentlig bare kjekt, for det er ikke så mye av det, sier Bjarte.

Han har oppnådd mye de siste årene, men han har hatt et stort prosjekt på ønskelista. Det som har vært hans største ønske de siste årene har faktisk gått i oppfyllelse.

– Jeg skriver på en tv-serie som jeg skal filme om et drøyt års tid. Forhåpentligvis går det bra, og hvis helsa holder skal jeg gå i min fars fotspor og bli prest. Det blir en komedie. En slags doku-humor serie om meg som leter etter meningen i livet, sier han.

Og da legges naturligvis innspillingen til Randaberg.

– Deler av handlingen må være på Randaberg og jeg må nesten ha med min far og mor og. Min far har ikke lyst til å ha så mange replikker, men de blir nok med, sier han.