– Svært sjeldent at professorer blir sagt opp

Kun tre ganger på 189 år har universiteter avskjediget en professor. Alle tre tilfellene finner vi etter år 2000.

Uis Universitetet i Stavanger

Fredag ble professor Nils Rune Langeland avskjediget fra Universitetet i Stavanger. Det er svært sjeldent at professorer ved universitet eller høgskole blir sagt opp.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Universitetet i Stavanger (UiS) har ikke mange sakene å støtte seg på når de gir professor Nils Rune Langeland sparken. Det finnes kun tre kjente tilfeller: to ved Universitetet i Oslo (UiO) og ett ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det skriver universitets- og høgskoleavisen Khrono. Alle sakene havnet i retten – i alle tilfellene fikk universitetet rett til avskjedigelse.

– Men det er veldig spesielt og krever svært mye, sier advokat Vidar Strømme til NRK.

Og han vet hva han snakker om. For syv år siden var Strømme advokat for den forrige professoren som ble avskjediget.

Vil ta saken til retten

Det var på fredag UiS bekreftet på sine nettsider at professor Langeland ikke får fortsette i sitt virke som professor ved universitetet. I pressemeldingen viser UiS til statsansatteloven § 26 (se faktaboks).

Avskjedigelsen kommer i kjølvannet av at det i sommer ble kjent at Langeland hadde sendt meldinger av grov seksuell karakter til flere kvinnelige studenter. Meldingene skal bare være en del av avskjedigelsen og ifølge Khrono skal også interne forhold være en del av avgjørelsen.

NRK har ikke lyktes i å få en kommentar fra universitetets rektor, Marit Boyesen etter avgjørelsen, men før møtet i ansettelsesutvalget sa hun følgende:

Nils Rune Langeland

Professor Nils Rune Langeland ble fredag avskjediget av UiS.

Foto: Knut Falch / NTB scanpix

– Det ligger et veldig stort ansvar i å behandle en avskjedssak. Vi må i en slik sak være sikre på at vi har et forberedt og godt saksgrunnlag, og samtidig gjennomføre en grundig diskusjon i ansettelsesutvalget før beslutningen tas.

Fredag kveld snakket NRK med Langelands advokat, Kjell M. Brygfjeld.

– Professor Langeland er veldig skuffet over konklusjonen i møtet. Vi er veldig uenig i at det er grunnlag for avskjed, sa han.

I samme intervju opplyste Brygfjeld om at saken vil bli påklaget og eventuelt tatt videre til retten.

– Grove pliktbrudd

Den akademiske avisen Khrono skriver at vi kun kjenner til tre tilfeller hvor universitetsprofessorer har fått sparken. Sist gang det skjedde havnet saken også i retten. Det var i 2010, da professor i middelalderhistorie ved UiO, Arnved Nedkvitne, måtte gå etter en uforsonlig strid med sine kolleger.

– Det spesielle med den saken var at det dreide seg om ytringsfrihet. Akademisk ytringsfrihet står sterkt, og det skal veldig mye til for å bli sagt opp, sier Strømme, som var advokat for Nedkvitne.

Vidar Strømme

Advokat Vidar Strømme forklarer at det skal svært mye til for å avskjedige en professor fra et universitet.

Foto: Schjødt

Hva skal til for å bli avskjediget?

– Det er knyttet til noe man kaller grove pliktbrudd. Altså må man ha brutt pliktene sine – enten grovt eller mange ganger etter advarsel. Man skal ha hatt mulighet til "å ta seg inn igjen", på et vis. Det er altså ikke nok at en bare gjør noe som er mislikt, sier advokaten.

Én fellesnevner

Vi må femten år tilbake for å finne neste sak på listen. Khrono skriver at en professor i biologi ved UiB fikk sparken i 2002, etter å ha bedrevet seksuell trakassering. Den saken gikk helt til Høyesterett, som ga UiB rett i at professoren kunne avskjediges.

Strømme presiserer at han ikke kjenner detaljene verken i den eller i Langeland-saken, men forklarer at han ikke ser mange likhetstrekk mellom Langeland- og Nedkvitne-saken.

– Jeg tror disse sakene kan være ganske forskjellige, sier han.

Men han peker på én klar parallell:

– Alle disse sakene er fra nyere tid. Det vil si etter 2000. Vi har jo hatt professorer på universitetene i mange, mange år. Det er først i løpet av de siste årene en har begynt å avskjedige dem. Det kan jo tyde på at en lettere gjør det nå enn før, sier Strømme.

Tre saker på 189 år

Vi må helt tilbake til 1813 da UiO, eller Det Kongelige Frederiks Universitet som det het frem til 1939, ble opprettet i det som da het Christiania.

Fra da av tok det altså 189 år før en professor ble sparket fra et universitet eller høyskole. I 1973 ble det imidlertid reist en avskjedssak, skriver Khrono, mot en professor i odontologi – som også ble dømt i første rettsinstans.

Avisen skriver videre at denne dommen aldri ble gjort rettskraftig på grunn av et forlik før ankesaken kom opp.

– Hvorfor ser vi denne trenden i nyere tid?

– Det er et sosiologisk spørsmål som jeg ikke er sikker på, men samfunnet stiller kanskje strengere, profesjonelle krav. Det er mindre rom for slinger i valsen. Hvis det man reagerer på er trakassering, er det naturligvis en bra ting, sier advokat Strømme.

I tillegg var det slik at professorer, før 1990, var embetsmenn og kunne bare avsettes ved dom. Det kan også spille inn på hvorfor vi ser flere tilfeller i nyere tid.