– Glad familien er uskadd

Emilie Franssen (15) fra Stavanger skulle egentlig vært på et fly til Brussel i dag for å besøke slektninger. I stuen står belgisk radio på, og mor og datter følger nøye med på nyhetene.

– Mor kom inn på rommet mitt i dag tidlig og sa til meg, «Emilie, du kan ikke reise likevel, det har skjedd en terrorhandling», forteller Emilie.

– Først så ble jeg egentlig veldig lei meg, for jeg ville jo til Belgia. Men så kom jeg til å tenke på alle folkene, også så jeg bilder av hvor det var. Det var akkurat ved den inngangen jeg skulle kommet hvis jeg hadde reist, så da ble jeg ganske redd. Jeg tenkte at hvis jeg hadde tatt et morgenfly så kunne det vært meg, sier hun.

Avlyste alt

Nathalie Franssen fikk høre om hendelsen via en tekstmelding.

– Det var broren min som skulle hente Emilie fra flyplassen som sendte meg en tekstmelding. Han sa at jeg måtte følge med på nyhetene og se hva som skjer videre, sier Nathalie Franssen.

– Da avlyste jeg alt, for Emilie er bare 15 år og det kan skje flere ting der nede. Da vil jeg heller at hun skal være her, trygt i Stavanger, forteller hun.

Nathalie kommer selv fra Belgia, og har hatt løpende kontakt med slektninger som har vært i nærheten av der terrorhandlingene skjedde.

• Les også: Terrorforsker: Brussel-angrepet var ikke et spørsmål om hvis, det var et spørsmål om når
• Les også: Stoltenberg: – En kamp vi skal vinne

Redde, men i trygghet

– Jeg har fått mange tekstmeldinger fra slektninger i området i dag. Jeg har også en svigerinne på det europeiske kvartalet i Brussel, og prøvde å ringe henne med en gang da jeg hørte om eksplosjonen ved metrostasjonene, sier Nathalie.

– Hun tok ikke telefonen, så da ringte jeg svigermor. Det viste seg at hun hadde vært på metrostasjonen Maelbeek der eksplosjonen hadde skjedd og måtte vente flere minutter før de fikk komme ut. Hun ble veldig, veldig skremt og gråt da hun snakket med moren sin på telefonen.

– Det var ikke mulig å ta buss eller kjøre til stedet, så svogeren min måtte hente henne med sykkel fordi hun var i sjokk.

Familien på Hunvåg reiser minst 2–3 i året ganger fra Stavanger til Beglia.

– Hva med deg Nathalie, tør du å sleppe døtrene dine ut i verden på samme måte som før, etter dette?

– Det er vanskelig, for Belgia er jo landet vårt. Men som mor blir jeg jo bekymret, og jeg er glad for at vi bor i en så liten by, som er rolig og noen ganger litt kjedelig som Stavanger. Nå ser jeg virkelig fordelen med å bo en så koselig by som Stavanger.

• Følg hendelsene i Brussel her: