Kan bli nektet å spørre prester om legning i jobbintervju

Denne uken gikk høringsfristen ut for det som har blitt en homostrid i Den norske kirke. Skal kirken fortsette å ha lov til å vektlegge samlivsform i ansettelsen av prester?

Kirkerådet mottok totalt 140 høringssvar fra hele landet.

Av de 89 kirkelige instansene som svarte, ønsker 64 et forbud mot å kunne spørre prester om samlivsform. 23 ønsker å videreføre dagens praksis, der det er opp til hvert enkelt bispedømme om de vil spørre.

Kirkerådet sendte den betente saken ut på høring i desember 2022, og vil bruke tid på å gjennomgå svarene og behandle saken.

– Det er bred interesse om dette spørsmålet, og det er positivt, sier Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum til NRK.

Splittelse innad i miljøet

Stavanger bispedømme er de eneste i landet som i dag benytter muligheten til å spørre om samlivsform, men dette er omstridt.

Bispedømmerådet er nemlig delt på midten i spørsmålet, men leder Liv Heidrun Skaar Heskestad sørget for et flertall til de konservative med sin dobbeltstemme.

Vil en innstramming ha noe å si for hvordan Den norske kirke ser på spørsmålet om homofilt ekteskap? Det mener Stavanger bispedømmeråd.

I høringssvaret legger ikke Stavanger bispedømmeråd skjul på at de føler seg overkjørt. En innstramming vil utfordre de demokratiske strukturene i Den norske kirke, skriver bispedømmet:

«Forslaget i høringsnotatet er et nytt eksempel på at sentralmakten kan komme til å overkjøre lokalkirken med dens demokratisk valgte organ».

– Hvis en skal ha et reelt demokrati i kirken, så kan ikke sentrale kirkelige organer overstyre bispedømmeråd eller lokalkirker. Vi håper Kirkerådet lytter til argumentene våre og stopper mer innblanding, sier leder Liv Heidrun Heskestad i Stavanger Bisperåd.

Sammensatt konflikt

Landets eneste religionsredaktør Elise Kruse i Vårt Land har fulgt saken over tid, og snakker om en sammensatt konflikt:

– På den ene siden er den teologisk, hvor den handler om de to syn som Den norske kirke har vedtatt å ha på ekteskapet. Og så er det en juridisk side, som handler om at diskrimineringsloven slik den er i dag har et unntak som gjør at man kan velge å diskriminere eller vektlegge for eksempel samlivsform i en ansettelse, sier Kruse.

Det er sistnevnte unntak som Stavanger bispedømme i dag benytter seg av, og som de andre bispedømmene har lagt vekk.

– Det gjenspeiler jo bispedømmet i Stavanger, som er relativt konservativt, sier Kruse.

Hun understreker at det ikke er lenge siden både Møre bispedømme og Agder og Telemark bispedømme mente det samme som i Stavanger.

Vårt Lands religionsredaktør tror Den norske kirke må bli vant til å leve med en grunnleggende uenighet i dette spørsmålet.

– For noen handler det om deres legning og identitet, mens for andre handler det om retten til å stå på sitt konservative syn. Og det tror jeg mange drar med seg inn i denne saken, sier Kruse.

Går mot forbud mot forskjellsbehandling

I høringsnotatet presiserer Kirkerådet at en eventuell innstramming kun er av praktisk karakter.

Dersom Kirkemøtet skulle vedta at Den norske kirke ikke skal kunne forskjellsbehandle på grunnlag av homofil samlivsform, vil det ikke få konsekvenser for institusjonens syn på homofilt ekteskap – at det finnes to teologisk legitime syn.

Kirkerådets leder Raaum registrerer at mange av høringssvarene fra privatpersoner er nær likelydende, med mange av de samme formuleringene.

– Av de som er negative, er det ulike argumentasjoner. Noen er opptatt av friheten i menigheten til å ansette en prest som passer, mens andre er opptatt av å argumentere rundt spørsmålet om vigsel for to av samme kjønn, sier Raaum.

Nå skal Kirkerådets administrasjon utrede saken. Den vil sannsynligvis komme opp i Kirkerådsmøte i mai, hvor rådet vil kunngjøre hvorvidt saken skal fremmes for Kirkemøtet.

Et eventuelt flertall i Kirkemøtet for en innstramming vil være gjeldende for hele Den norske kirke.