Redaksjonelt regnskap for NRK Østlandssendingen

Innholdsoversikt:

1. NRKs distriktsoppdrag

2. Dette har vi jobbet med i 2017

3. Dette skal vi gjøre bedre i 2018

4. Radio når du vil

5. Dette er NRK Østlandssendingen

6. Riksproduksjoner

7. Nyheter fra hele landet – til hele landet

8. Etikk i NRK

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

Innledning av Grethe Gynnild-Johnsen, direktør for distriktsdivisjonen i NRK:

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet.

Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep.

Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene.

Her kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

Nyhetene er kjernen i NRKs tilbud

Én av de viktigste sakene i vårt område var søppelskandalen i Oslo. Søppeldunker fløt over og rottene mesket seg.

NRK Østlandssendingen var først til å avsløre selskapet Veirenos brudd på arbeidsmiljøloven både i Vestfold og i Oslo, med renovasjonsarbeidere som jobbet 80-timersuker.

Vi hadde de første avsløringene om politianmeldelsene av selskapet, i tillegg til politianmeldelsen av Veireno-direktøren selv, Jonny Enger.

Vi var først ute med å påvise at kontrakten mellom Oslo kommune og Veireno var ulovlig. Og med å bevise at Veirenos biler kjørte gjennom Oslos gater med ulovlig tung last.

Arbeidet munnet ut i at Oslo kommune opphevet kontrakten med Veireno. Denne saken har vi levert metoderapport om til Stiftelsen for kritisk og undersøkende presse (SKUP).

• Her kan du lese alt om søppelskandalen i Oslo

En annen viktig sak i 2017 var ulv.

Mange av sauebøndene i vårt område ba politikerne ta grep, etter at ulv tok livet av dyra deres og gjorde folk redde.

Barn kunne fortelle at de hadde sett ulv på skoleveien og i februar ble en 12 år gammel dachs bitt og stygt skadet.

Under stortingsvalget flyttet vi derfor valgdebatten vår ut av studio og inn i et beredskapsbeite på Eidsvoll.

Værgudene var ikke med oss og regnet plasket inn i mikrofonene, men det var viktig for oss å være ute der det skjer fremfor inne i studio.

Det samme gjorde vi på Mortensrud, der ungdommene mente politikerne hadde glemt dem.

Etter flere saker om bråk og ungdomskriminalitet i bydelene Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand var folk på Mortensrud opptatt av å få frem alt det positive som skjer i området.

Debatten ble et sterkt møte mellom ungdommene og politikerne.

Vi er også veldig stolte av hvordan vi har fulgt boligfeltet i Brånåsdalen i Skedsmo kommune på Romerike, som er bygget oppå et nedlagt søppeldeponi.

En bolig måtte rives etter at søppelgass tok fyr inne på badet i ett av de 21 husene, og et annet hus måtte evakueres og fraflyttes på grunn av skyhøye verdier av metan.

Når vi nå skriver 2018, har vi satt flere medarbeidere til å jobbe med denne saken fordi den er såpass omfattende.

Beboerne og kommunen står langt fra hverandre, og en løsning ser ut til å være langt unna.

Svært mange fikk med seg saken om besteforeldre i Asker som stiller som mobbevakter via sosiale medier. På Facebook har den nådd ut til over 850 000 personer.

Dette skal vi gjøre bedre i 2018

Vår redaksjon har lært mye av møtene med sauebønder og ungdom, selv om temaene var vidt forskjellige.

Vi har for lite direkte kontakt med vårt publikum. Dette er noe av det vi ønsker å gjøre mer av i 2018.

Vi planlegger flere møter med ulike grupper i vårt nedslagsfelt, for å få bedre innsikt i hva folk er opptatt av.

Dette vil ta tid, men er utrolig viktig hvis vi skal klare å oppfylle vårt oppdrag om å speile befolkningen.

Når kommunevalget står for tur, vet vi forhåpentlig godt hva velgerne i Oslo og Akershus er opptatt av, hva som er de viktigste sakene.

Men én ting er å vite hva folk i vårt nedslagsfelt er opptatt av. En annen ting er å nå dem.

Det er mange som ikke bruker Østlandssendingen, særlig folk med flerkulturell bakgrunn.

En tredel av Oslos befolkning er innvandrere eller barn av to innvandrere.

Tar vi med barn av en innvandrer eller andre som lever i flerkulturelle familieforhold blir det enda mange flere. Og det er en raskt voksende befolkningsgruppe.

Det var bosatt 163 300 innvandrere og 50 900 norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2016.

I 2018 skal vi forsøke å få bedre kunnskap om hva de også ønsker av lokale nyheter og hvordan vi kan nå dem.

Radio når du vil

I 2017 sluttet riksdekkende radio å sende på FM.

20. september gikk Østlandssendingen på luften med sin aller siste FM-sending.

Digitaliseringen av radioen gir publikum et rikere tilbud og økt konkurranse blant aktørene.

NRKs radiokanaler samlet har tapt fem prosentpoeng i daglig dekning fra 2016 til 2017, og to prosentpoeng i andelen av radiomarkedet.

Nedgangen kan antakelig tilskrives både at NRK valgte å gå foran og slukke FM-sendingene før de kommersielle kanalene, og at radiolytterne har fått flere nasjonale kanaler å velge imellom.

Forholdet mellom aktørene i radiomarkedet i Norge er likevel bemerkelsesverdig stabilt. Helt siden P4s oppstart og NRKs trekanalinndeling i 1993 har NRK hatt om lag to tredeler av markedet, mens de kommersielle har hatt om lag en tredel.

Direkte kringkastet radio i DAB+ står for hoveddelen av radiotilbudet fra NRK. Radiokanalene kan også strømmes direkte på radio.nrk.no og i NRKs mobilapper.

Det kringkastede innholdet har klart størst publikumsoppslutning. Men akkurat som for TV-seingen, øker bruken av strømming blant særlig yngre radiolyttere.

NRK jobber ut fra den antakelse at bruken av «valgbar radio» eller «radio du hører fra starten» vil øke over tid.

Dette er NRK Østlandssendingen

Nyhetsredaksjonen i Østlandssendingen består av 30 journalister og ni fotografer.

De jobber i to spor – løpende nyheter og fordypende prosjekter.

Vi skal sørge for godt selskap og god service på trafikk og vær på radio, og vi skal servere gode, dagsordensettende nyhetssaker fra Oslo og Akershus.

NRK Østlandssendingen publiserer på radio, tv, nett og sosiale medier. Vi er på P1 med ferske nyheter hver time, samt to sendinger à tre timer morgen og ettermiddag.

På NRK1 har vi sendinger klokken 18.50, 20.55 og 22.55.

I tillegg produserer vi program for nasjonale flater.

Leverer til et ungt publikum

Riksredaksjonen har laget to serier i 2017, begge rettet mot unge mennesker.

Sesong to av «99% norsk» ble sendt forrige høst, det er en serie hvor to gode venner reiser sammen til den enes opprinnelsesland.

Det blir en reise hvor vennskap blir satt på prøve og man blir enda bedre kjent med hverandre.

En av reisene gikk til Somaliland, hvor Hassan lot Jørgen møte familien hans.

I desember ble serien «Vita og Wanda» publisert på NRK TV.

Vi møter tvillingene Vita og Wanda på 25 år fra Strømmen, foreldrene kommer fra Iran.

De jobber begge med mote, er opptatt av klær og nøler ikke med å ta skjønnhetsoperasjoner for å se bra ut.

De tar oss med tilbake til barndommen, da de ble mobbet og fikk høre hvor stygge og annerledes de var.

For mP3 var showet på Ekebergsletta under Norway Cup ett av årets høydepunkter.

Artister kom på besøk, og vi hadde liveshow hver dag med intervjuer, konkurranser og livespilling.

Det var også året vi dro på juleturné, og lagde radio fra ungdomsklubber i Alta, Bergen og Fredrikstad.

Stadig flere får også med seg innholdet redaksjonen produserer til sosiale medier. I 2017 vokste vi på Instagram, Snapchat og Facebook.

Nyheter fra hele landet – til hele landet

Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner.

NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst.

Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge.

Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktsoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt.

Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt.

En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum.

NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter.

Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no, og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale.

Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført. Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene.

Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk.

NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at "NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt."

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet.

Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn.

At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt.

I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut.

Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes.

Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum – i hele landet.

Presseetikk, omdømme og troverdighet

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker.

Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU.

Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak.

Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk.

Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.