Dette gjorde NRK Finnmark i 2017

INNHOLDSOVERSIKT

1. Høydepunkter - hva er vi stolte av
2: Etikk
3: Hvem er vi
4. Hva gjorde vi
5. Riksoppdraget
6. Hvem er du (publikum)?
7. Hva var populært
8. Hva var ikke populært

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådrivere av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

Høydepunkter - hva er vi stolte av

Vi kan være stolte av vår digitale storsatsing på Finnmarksløpet. Daglige direktesendinger fra sjekkpostene i et langstrakt fylke var ressurskrevende, men ble en viktig del av vår dekning av et spektakulært arrangement.

I forbindelse med stortingsvalget, arrangerte vi fire større debattmøter som var relatert opp mot aktuelle emner for folk i Finnmark. Møtene ble direktesendt på våre egne nettsider. Sendingen fra Hammerfest, der petroleum og miljø var tema, ble dessuten sendt direkte på NRK2.

Lyttertallene viste at én av tre finnmarkinger lyttet på våre radiosendinger i 2017. Mens landsgjennomsnittet for radiolyttingen lå på 23 prosent, var det tilsvarende tallet for Finnmark 36 prosent. Dette er nest best i landet, og vi ble kun slått av Sogn og Fjordane (41 prosent). Her må vi understreke at NRK Finnmark sendte på FM i hele 2017, noe som har hatt endel å si i forhold til oppslutning. Likevel, dette er tall vi naturligvis er fornøyde med.

Tallene for de regionale TV-sendingene viser at 29 prosent av innbyggerne i Troms og Finnmark så på Nordnytt. Også her var vi nest best, kun slått av NRK Nordland med sine 31 prosent seeroppslutning.

Etikk

Presseetikk, omdømme og troverdighet

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk.

For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde.

Det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

Hvem er vi

NRK Finnmark har sitt hovedkontor i Alta. Vi har lokalkontor i Vadsø, Kirkenes og Hammerfest. I tillegg samarbeider vi tett med NRK Sápmi, som har sitt hovedkontor i Karasjok med lokalkontor i Kautokeino og Tana.

På grunn av en generell organisasjonsprosess har NRK Finnmark tatt sin del ved å redusere bemanningen med én stilling.

Budsjettet for NRK Finnmark i 2017 var på 22,5 millioner kroner.

I tillegg til det sentrale Kringkastingsrådet finnes det også lokale distriktsprogramråd som følger med på NRKs virksomhet.

I Finnmark ledes distriktsprogramrådet av Remi Strand (Ap), med medlemmene Otto Strand (KrF), Mari Sofie Strifeldt Arntzen (SV), Rut Olsen (Frp) og Susanne Kristiansen (Frp).

Hva gjorde vi

2017 ble året da vi gjorde et løft rundt stortingsvalget. Større debattmøter ble arrangert fra øst til vest i Finnmark, relatert opp til aktuelle temaer som fiskeri, olje og gass, samt akuttberedskap.

Vi fikk frem de unge stemmene, der ungdomspolitikere deltok i panelene. Under direktesendingen i Hammerfest hadde vi et eget panel bestående av ungdomspolitikere, der miljø ble satt opp mot olje og gass. TV-sendingen gikk ut til hele Norge via NRK2, i tillegg til vår egen sending på nett.

Vi tok tak i akuttberedskapen i Vest-Finnmark, og allmenngjorde den for hele fylket. Dette gjorde vi ved å illustrere situasjonen for innbyggere i Mehamn, som har fem timer til nærmeste sykehus - uansett om man kjører til Hammerfest eller Alta. Da blir innholdet i det å ha akuttberedskap noe helt annet enn om man skal sloss for å ha et eget sykehus.

Vi gjorde en digital storsatsing på Finnmarksløpet, der vi hadde direktesendinger fra sjekkpunktene langs denne strekningen fra vest til øst i Finnmark, og tilbake igjen.

Vi har etablert et samarbeid med NRK Nordland ig NRK Troms, et samarbeid der tre gravejournalister fra hver avdeling jobber sammen for å få ut viktige nyheter om landsdelen. Samtidig gjør vi et felles krafttak for å øke fokuset på havet., denne delen av nasjonen som betyr så mye for oss alle. Havet er kilden for våre største inntekter, fra olje og gass under havbunnen, til fiskerinæringen og bosetningen langs kysten. Våre lyttere og seere vil i årene som kommer merke denne satsingen.

Riksoppdraget

Nyheter fra hele landet - til hele landet!
Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner. NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst. Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge. Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt.

Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt. En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum.

NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no., og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale. Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført.

Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene. Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk. NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at "NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt."

Fordømte nordlendinger. Og søringer. Og bergensere.

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet. Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn. At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt. I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut. Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum- i hele landet.

Hvem er du (publikum)?

Finnmarkingene er glad i radiosendingene fra NRK Finnmark. Finnmarkssendinga har en solid posisjon på radio blant publikum i eget fylke. Hele 36 prosent av befolkningen lytter daglig på NRK Finnmark. Det er langt over gjennomsnittet for hele landet. Stengingen av DAB-nettet i 2017 har ført til en reduksjon i antall lyttere landet over. Troms og Finnmark var de siste fylkene som stengte FM-nettet, den 13. desember 2017. Det er foreløpig for tidlig å kunne si noe sikkert om hvor mye overgangen til DAB+ har påvirket den daglige lyttingen i vår region.

Nordnytt TV
TV-sendingene fra Troms og Finnmark har 29 prosent daglig dekning hos befolkningen i de to fylkene. Nordnytt TV er felles for Troms og Finnmark, hvor NRK Finnmark bidrar med halvparten av sakene som publiseres.

Nett
NRK Finnmark sin nettside, nrk.no/finnmark, har i 2017 hatt en jevn økning i antall unike brukere siden 2016. På nettbrett og PC er antallet økt fra 16.714 unike daglige brukere i 2016 til 19.611 i 2017. Antallet unike brukere på mobil har økt enda mer, fra 12.142 unike brukere i 2016 til 17.869 i 2017.

Sosiale medier På Facebook hadde NRK Finnmark 5. januar 2018, 21.950 følgere. Det er en god økning 15.180 følgere per 4. januar 2017. NRK publiserer også på Instagram og Snapchat.

Hva var populært

Av 24 langsaker som vi publiserte på nett i 2017, hadde vi et gjennomsnitt på 69.859 unike brukere.

Vi er stolt av at dette gjør oss til det distriktskontoret i NRK som hadde høyest antall lesere i gjennomsnitt per langsak. Med langsak mener vi en artikkel som går grundig inn i et tema, som har gode bilder og som vi har brukt godt med tid og ressurser på.

Hva var ikke populært

Vi har i likhet med flere andre medier utfordringer med å velge de riktige sakene på nett.

68 prosent av sakene som ble publisert på nett i 2017 hadde under 5.000 lesere.
Vi har nå spesiell oppmerksomhet rundt det å øke egen kunnskap om hva som fungerer godt på nett, og hva som ikke fungerer.