Utslitte politijurister ga opp: Dumpet alvorlige saker på sjefens kontor

Interne bekymringsmeldinger som NRK har fått tilgang til tegner et dramatisk bilde av deler av politiet etter politireformen:

• Alvorlig underbemanning blant juristene
• Mange jobber seg syke
• Grove saker blir liggende over et år
• Selv saker som er ferdig etterforsket blir liggende urørt

En rekke politijurister NRK har vært i kontakt med betegner situasjonen som svært alvorlig.

– Det er krise, og på mange måter en varslet krise. Tilnærmet hver gang vi snakker med tillitsvalgte får vi høre at det ikke ser bra ut. Folk er usikre, mister troen på arbeidet sitt og ekstra mange erfarne jurister slutter nå. Alle politidistriktene har det vanskelig, sier Sverre Bromander, leder for fagforeningen Politijuristene i Juristforbundet.

Han representerer over 1000 politijurister over hele landet.

– Påtalemyndigheten er rettssikkerhetens førstelinje. Hvis ikke den er velfungerende, blir mange straffesaker ikke godt nok ivaretatt, sier Bromander.

Frykter alvorlige hendelser

NRK har fått tilgang til flere interne bekymringsmeldinger i Øst politidistrikt, som har 720.000 innbyggere i Østfold, Follo og Romerike.

De fleste bekymringsmeldingene er fra jurister som beskriver en svært kaotisk arbeidshverdag. En periode måtte tre jurister fylle syv stillinger på grunn av underbemanning. De hadde ikke tid til å delta på møter der saker prioriteres etter alvorlighetsgrad. Dessuten manglet politiet utstyr for å gå gjennom beslaglagt datamateriale.

I en bekymringsmelding omtales en begjæring om besøksforbud som ikke var behandlet. Den mistenkte var en voldsdømt mann med et rusproblem, som hadde sendt trusler til en kvinne i form av bilder av en pistol og kvinnen med et kulehull i panna.

Juristene skriver i bekymringsmeldingen: «Dette hadde mildt sagt vært ille for politidistrikt Øst om denne damen ble drept i denne perioden uten at politiet hadde tatt tak i saken på noe vis.»

Bekymringen deles av Johan Strand Moldestad, tillitsvalgt for juristene i politidistriktet.

– Dersom vi mister oversikten, kan man risikere at en sak der det burde vært vurdert varetektsfengsling eller besøksforbud, glipper. Det vil kunne få konsekvenser for publikums sikkerhet, sier han.

Overførte sakene til politiledelsen

Forrige uke fortalte NRK hvordan Øst politidistrikt får sterk kritikk av Oslo statsadvokatembete for at alvorlige straffesaker blir liggende på vent. Av 150 voldtektssaker var ingen behandlet innen fristen på 130 dager, ifølge rapporten fra statsadvokatembetet.

Nå viser det seg at årsakene til den lange ventetiden har vært vel kjent for politiledelsen. I flere runder har juristene pekt på underbemanning, stor gjennomtrekk og mange uerfarne etterforskere.

Allerede for over to år siden skrev juristene i en bekymringsmelding: «Vi opplever videre at vi ikke har tid til å saksbehandle/påtaleavgjøre de sakene som er tilstrekkelig etterforsket, og at sakene blir liggende på kontoret og trekke saksbehandlingstid.»

I en annen bekymringsmelding, fra høsten 2017, går juristene så langt som å frasi seg ansvaret for en rekke alvorlige straffesaker.

«Vi overfører nå disse sakene til ditt navn, og legger sakene fysisk på kontoret til XXX,» skriver juristene til politiledelsen.

Sakene hadde da ligget på vent i over ni måneder og juristene mente at de selv stod i fare for å jobbe seg syke.

I januar i år konkluderte de slik: «Vi har ikke mulighet til å gi porteføljen vår en forsvarlig behandling.»

Frustrerte jurister slutter

Øst politidistrikt har totalt 28 juristhjemler innen familievold og seksuelle overgrep, men avdelingen har vært underbemannet så lenge distriktet har eksistert.

Det siste året har 11 av juristene som jobber med dette feltet sluttet. Seks av dem har sagt opp eller fått seg jobb et annet sted i politiet bare den siste måneden.

– Mange føler at de er satt i en jobb de ikke kan lykkes med. De er uenige i prioriteringene fra ledelsen og de bruker mer tid på administrasjon enn juristarbeid. Det er belastende å vite at tiden ikke strekker til når du har ansvaret for så viktige saker som overgrep mot barn, sier Moldestad.

Les også: 19-år gamle «Victoria» har fått livet satt på vent grunnet mangel på politijurister.

Han synes det verste med lang ventetid er belastningen for fornærmede og mistenkte, enten de er skyldige eller uskyldige.

– I tillegg blir bevissituasjonen dårligere over tid, så man risikerer at saker som burde endt med domfellelse ender med frifinnelse. Dessuten blir det strafferabatt for dem som dømmes, sier Moldestad.

En stor kartlegging NRK har gjort, viser at det blir gitt strafferabatt i mer enn hver femte straffesak i norske tingretter på grunn av sen saksbehandling hos påtalemyndigheten.

Politiet prøver å ansette flere

Mona Hertzenberg, påtaleansvarlig i Øst politidistrikt, er lei for at saker blir liggende lenge før de avgjøres.

– Det er ytterst beklagelig at vi har kommet i en slik situasjon. Politiledelsen har økt antall stillinger både blant etterforskere og jurister, men vi har blitt utfordret av at folk slutter, kombinert med en stor vekst i antall anmeldelser av seksuelle overgrep. Vi greier rett og slett ikke holde tritt, sier hun.

– Hva gjør dere for å løse dette?

– Vi rekrutterer så langt vi klarer og har stillinger utlyst nå. Vi vurderer også intern rokering for å styrke de mest prioriterte fagfeltene.

– Tillitsvalg for juristene frykter at saker som burde endt med domfellelse, ender med frifinnelse. Hva er din kommentar til det?

– Jeg vil gi han rett i at bevisene svekkes over tid. Vi har saker der den domfelte har fått betydelig lavere straff fordi politiet har brukt lang tid på saken. Det er i seg selv et problem for rettssikkerheten. Men vi har ingen saker der tiltalte har blitt frifunnet.

– Ansatte frykter at underbemanningen kan true sikkerheten til publikum, ved at man glipper på å vurdere varetektsfengsling eller besøksforbud. Hva sier du til det?

– Det er jeg ikke uten videre enig i. Vi har god kontroll i de innledende fasene av etterforskningen, med en fullt bemannet seksjon som tar de avgjørelsene som skal tas. Det er senere i etterforskningen, med blant annet mange tilrettelagte avhjør, at ting stopper opp.

Forsvarer politireformen

Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet sier at antall seksuallovbrudd har økt med 65 prosent siden 2013, noe som utfordrer distriktene på kapasitet og kompetanse.

– Politireformen setter politiet i stand til å håndtere straffesaker på en bedre måte enn tidligere. Gjennomføringen av politireformen er krevende for politidistriktene, og Politidirektoratet har forståelse for at lengre saksbehandlingstid er en belastning for de involverte i straffesakene, sier hun.

Les også: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning

Les også: Meiner omorganisering fører til omstridt strafferabatt