Hopp til innhold

Tysk prosjekt til Norge: Vil du møte noen du er rasende uenig med for å snakke?

Den tyske avisen Die Zeit har fått ihuga meningsmotstandere til å møtes for å snakke sammen – ansikt til ansikt. Nå vil NRK med flere teste prosjektet i Norge.

Hele Norge snakker er et prosjekt der meningsmotstandere kan møtes for å snakke - ansikt til ansikt

HELE NORGE SNAKKER: Hva skjer med debattklimaet når man flytter diskusjonen ut av kommentarfeltet? Den tyske avisen Die Zeit har laget en slags Tinder-løsning som kobler folk som er uenige og som vil møtes for å diskutere samfunnsspørsmål.

Foto: Renate Rognan/Illustrasjon / NRK

«Har det blitt for dyrt å være bilist?»

«Er samfunnet truet av innvandring fra muslimske land?»

Det er ikke bare i Tyskland saker om slike spørsmål får det til å koke i kommentarfeltene.

I et forsøk på å motvirke et hardt debattklima utviklet den tyske avisen Zeit Online en løsning for å la folk som er uenige om for eksempel politikk, klima eller innvandring, møtes offline for å diskutere.

Tanken bak var å se hva som skjer med den harde tonen i samfunnsdebatten når folk møtes fysisk, i stedet for å hamre løs på tastaturet bak en skjerm.

12 000 meldte seg på, og hundrevis møttes på kafeer, i parker og på togstasjoner for å bryne argumentene sine på hverandre.

My country talks – Hele Norge snakker

I hele Europa har nå aviser og mediebedrifter kastet seg på prosjektet, som går av stabelen på nytt senere i vår under navnet My country talks.

I Norge har fenomenet fått navnet Hele Norge snakker, og er et samarbeid mellom Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Fagbladet og NRK.

I første omgang tester NRK dette ut i liten skala på Østlandet i februar.

– Målet med «Hele Norge snakker» er å forsøke å få i gang konstruktive samtaler mellom vanlige mennesker som er uenige med hverandre, men i en form som skaper forståelse og toleranse for hverandres synspunkter, sier redaktør for Direkte i NRK nyheter, Espen Olsen Langfeldt.

Nyhetsledere i NRK: F v Espen Olsen Langfeldt,

Redaktør for Direkte i NRK nyheter, Espen Olsen Langfeldt.

Foto: Privat

Vil du være med?

Om du synes dette høres interessant ut, kan du melde deg på ved å svare på de sju spørsmålene om samfunnsutvikling under.

Du kobles så opp med en person som mener noe annet enn deg. Deretter møtes dere ansikt til ansikt for å snakke.

Det vil foregå under en direktesendt radiosending på P1 i regi av NRK Østlandssendingen i Oslo den 19. februar klokken 14.00-17.00.

Påmeldingen til dette arrangementet er avsluttet, men 25. mai vil det være et nasjonalt event, som du kan melde deg på fram til 1. mai.

Folk kan også bli kontaktet for mulige saker om møtene deres til nett, radio og tv.

Siden dette i første omgang er en test får vi dessverre ikke til å koble alle som melder seg på med en meningsmotstander, men NRK vil kontakte utvalgte par for å delta.

Etterpå skal vi vurdere om NRK skal delta på det store landsdekkende prosjektet, der flere mediehus også er involvert.

Målet er ikke at folk skal bli enige

Teorien bak prosjektet er at vi ordlegger oss annerledes og oppfører oss penere mot hverandre når vi snakker sammen ansikt til ansikt, enn når vi sitter bak en skjerm.

Særlig hvis du får høre hvorfor den andre oppfatter saken på en annen måte enn deg.

– Man blir ofte nysgjerrig på hva den andre mener, føler eller tenker om det som diskuteres, sier dialog- og psykologspesialist Lars Jørgen Berglund.

– En dialog som bygger på gjensidig interesse, og et ønske om å opprettholde en relasjon kan derfor virke konfliktløsende og redusere fordommer og negative holdninger.

Han påpeker at når man møtes for å snakke, forutsettes det også at man lytter. Det er et premiss som sjelden er til stede i kommentarfeltene.

– Bak skjermen kan vi iblant kommunisere mer med vår egen idé om hvem det er som mottar budskapet, og ikke med en reell person. Her er det stort rom for å bomme.

Lars J. Berglund Avdelingssjef/Psykologspesialist

Dialog- og psykologspesialist på Diakonhjemmet, Lars Jørgen Berglund.

Foto: Diakonhjemmet

Hets og hat

Et ferskt eksempel på at nettdebatter ikke alltid funger er fra Nettavisen, som stengte sitt kommentarfelt i januar i år.

I egen avis forklarer redaktør Gunnar Stavrum at det tilførte for lite positivt og for mye negativt.

I 2016 la regjeringen frem en handlingsplan mot hatefulle ytringer, hvor de la fram 23 punkter som skulle stoppe grove angrep på nett og i sosiale medier.

Men en fersk undersøkelse fra Amnesty International viser at to av tre kvinnelige politikere opplever netthets. Én av ti norske toppolitikere sier at de har vurdert å slutte med politikk på grunn av trusler.

Det er god grunn til å tro at flere ikke tør å delta i samfunnsdebatten på grunn av nettopp dette.

Her kan prosjekter som Hele Norge snakker være med på å synliggjøre hva vanlige folk er opptatt av, samtidig som det motvirker polarisering, mener programdirektøren i NRK.

– Dette er også en debattarena som også vil være åpen for alle. Man trenger verken å være politiker eller inneha en maktposisjon i samfunnet, sier Langfeldt.

Meningsmotstanderne Kjetil Rolness og Anine Kierulf debatterer på Arendalsuka – hvordan står det til i den norske samfunnsdebatten?

DEBATT OM DEBATTEN: Meningsmotstanderne Kjetil Rolness og Anine Kierulf debatterer på Arendalsuka – hvordan står det til i den norske samfunnsdebatten?