Hopp til innhold

4.000 skal opp denne bakken på lørdag

Lørdag går motbakkeløpet Oslos Bratteste fra bunnen av Wyllerløypa opp til Tryvannstårnet. Det er 2,7 km for at alle kan klare lengden, stigningen er 407 meter for at de sterkeste skal ha noe å bryne seg på.

Oslos bratteste løp går av stabelen lørdag. 4000 personer skal løpe fra starten av Wyllerløypa til Tryvannstårnet

Her kan du se hele Oslos Bratteste sekund for sekund med Mats Haldin i 2011.

Før løp folk flest på flata, og løpskonkurransene hadde faste og kjente distanser: 60-metern, 1500-meter, 3000. Så kom skogsløpene, ultraløpene, motbakkeløpene. Man ville løpe lang og bratt og gjerne i naturen. I helga skal 4.000 mennesker springe og gå opp til Tryvannstårnet i motbakkeløpet Oslos Bratteste.

Morten Nilstad Pettersen

Morten Nilstad Pettersen, pressesjef i Oslos Bratteste.

Foto: Privat

– Motbakkeløp er veldig i vinden nå. Det er en bratt bakke. Du får veldig høy puls. Og du ser utover flott natur. Det er en ekstrem seiersrus på toppen, og det er lettere å få den rusen etter motbakkeløp enn når du løper 5 kilometer langs en vei, sier Morten Nilstad Pettersen i Oslos Bratteste.

Noen rusler, noen går, noen løper

Morten Nilstad Pettersen sier at motbakkeløp favner bredt fordi det er mulig for alle, og at det er ganske typisk at deltakerne ikke har vært med i andre idrettskonkurranser tidligere.

– De har kanskje fått utfordringen av venner eller på jobben. Så trener de ett år og så går de opp. De når toppen, og får til noe de kanskje ikke trodde de skulle klare, sier Morten Nilstad Pettersen.

Hvem er det som i økende grad gir seg i kast med toppturer og motbakkeløp. Det typiske er at det er alle mulige typer, sier han.

– Ingen peker seg ut. Det er bra. Det er ikke bare finansfolk og ingeniører.

– Ikke bare ingeniører og sykepleiere?

– Nei. Men de er godt representert.

– Alle er med, sier du. Men er det noen kultur for rusling opp bakkene?

– Det er helt lov. I fjor så jeg en med matpakke. Men de fleste har nok som mål å perse, eller å slå naboen eller kollegene. En håndfull vil vinne.

– Vi andre kan gå

Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Ingrid Kristiansen har arbeidet med mosjon og trening i mange år etter at hun la opp som aktiv løper. Hun er enig med Morten Nilstad Pettersen i at det er morsommere og bedre å bevege seg i marka enn i gatene.

– Gateløp generelt er mindre helsebringende enn å springe i skogen, som i Nordmarka skogsmaraton eller Nordmarkstraver´n. I motbakkeløp har man svært god treningseffekt. I tillegg er det morsomt å komme opp på toppen. Man må dessuten ikke tro at man må løpe opp. Av de 4.000 som har meldt seg på Oslos Bratteste er det bare de aller beste som løper opp. Alle vi andre har god treningseffekt av å gå, sier Ingrid Kristiansen.

Morten Nilstad Pettersen mener det har ekstremt god effekt på kondisen å løpe oppover, og at man merker treningseffekt etter få økter. Man får mye mindre belastning på beina enn når man løper på asfalt.

– Motbakke bedre enn ultra

Ultraløp er løp som kan vare i 24 timer, eller 3 dager, eller at det er om å gjøre å løpe så langt som mulig i 6 dager. Både ultraløp og motbakkeløp opplever en eventyrlig vekst for tiden.

– Det virker som det er en tendens i samfunnet vi lever i, at folk er ute etter mer ekstreme utfordringer, å presse seg selv hardere, sier Morten Nilstad Pettersen.

Ingrid Kristiansen er kritisk til ultraløpene. Hun liker ikke at utviklingen har gått i retning av at det ikke skulle være nok å springe 10 kilometer, eller en halvmaraton.

– Hvorfor springe fire timer når man kan springe to, eller kortere og brattere? Belastningen på beina i ultraløp er mye verre. Ultraløpingen ser altoppslukende ut, den blir litt ekstrem. Og de som ikke trener i det hele tatt, de vi prøver å få med på trening, de orker kanskje ikke prøve en gang når de ser dette, sier Ingrid Kristiansen.

I de lange ultraløpene er det godt voksne folk som er med, med alderens seige muskler. Med motbakkeløp er det litt anderledes, sier Morten Nilstad Pettersen.

– I motbakkeløp jobber ikke alderen for deg. De yngste, i begynnelsen av tenårene gjør det godt. De har ikke problemer med melkesyra ser det ut til. I fjor hadde vi to jenter på 12 eller 13 som kom høyt opp på resultatlistene.

Tror på Weng og Buraas

41% av de som løper Oslos Bratteste er kvinner. Morten Nilstad Pettersen er ganske fornøyd med det.

– Men målet er 50% av hvert kjønn. Vi har stort aldersspenn også. Det er for eksempel 3 menn som løper i klassen 75 til 79 i år.

Av årets løpere har han god tro på Merete Weng fra BUL. Søsteren Heidi Weng, langrennsløper fra BUL, har løyperekorden for kvinner på 17,37 minutter, men hun er ikke med i år.

– Jeg tror Merete Weng har vinnersjanser. Det har også Tuva Toftdahl Staver, langrennsløperen fra Heming.

Sindre Buraas fra Hurdal har rekorden for menn i Oslos Bratteste, og han er favoritt i år. Morten Nilstad Pettersen mener likevel at Erling Hisdahl, Johan Bugge fra Eidsvåg, den svenske langrennsløperen Martin Johansson eller orienteringsløperen Carl Waaler Kaas kan tukte ham i morgen.

T-banen til Voksenkollen

Vestlandet har vært dominerende på motbakkefronten med sin Stoltzen og Skåla Opp. Men Oslo-området har i de aller siste årene fått flere motpakkeløp, og Morten Nilstad Pettersen håper å ta fra vestlendingene dominansen.

– Vi har Grefsenkollen opp, Vettakollen opp, og i Maridalsalpene er det en serie som har blitt populær, sier Morten Nilstad Pettersen.

Han håper mange kommer vil komme å se på løperne i morgen.

Lørdag 14.00 starter trimklassen i Oslos Bratteste, de raskeste begynner å løpe 15.30. De aller beste kommer i mål litt før kvart på fire, og du kan se dem gjøre det hvis du tar T-banen til Voksenkollen og går 900 meter opp til Tryvannstårnet.