Her løper de i mål 323 meter over havet

– Jeg blei slått på målstreken, sier morfar Gunnar Tjerland.

For det var barnebarnet Andreas Haga Tjerland som hadde aller mest å gi på slutten. Verken han eller morfaren hadde løpt så langt før.

– Jeg sprang hele løypa. Det var litt langt, men litt gøy også, sier Andreas.

Motbakkeløpet Dalsnuten 323 starter helt nede ved vannkanten på Dale i Sandnes. Deretter går den nær to kilometer lange løypa opp til toppen, 323 meter over havet.

• – Motbakkeløping er bra for hjertet

– Kjekkere å løpe terreng enn bane

– Vi har hatt en fin tur, og det gikk over all forventning. Jeg prøvde å holde følge med Andreas opp bakkene. Et par ganger måtte jeg slippe taket, men vi klarte det, sier Gunnar Tjerland.

Motbakkeløpet er for folk i alle aldre, og det er både nybegynnere og proffe som stiller opp.

Ingrid Nordbotten stilte for første gang, men var godt trent fra før, både med skiskyting og friidrett.

– Det er mye kjekkere å løpe i terreng enn på bane. Jeg må nok trene mer terreng for å være blant de beste, og jeg stiller nok igjen neste år, sier hun.

Egersunder satte løyperekord

Den aller raskeste til toppen var Torstein Tengsareid fra Egersund idrettsklubb, som han også var året før.

Han har også vunnet norgescup i motbakkeløp, og forrige helg kom han på en 36. plass i VM i motbakkeløp.

På Dalsnuten satte han ny løyperekord med tida 12.19, ett sekund raskere enn i fjor.

– Det var veldig kjekt å være den som er først til toppen. Jeg har vært litt sjuk de siste dagene, så jeg var litt usikker på dagsformen. Men da jeg kom i gang, fungerte det ganske bra, sier Tengsareid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Flere trener motbakkeløp

Han er nå som en ringrev å regne innen denne sporten, men merker at stadig flere vil være med.

– Motbakkeløp har blitt veldig stort i Norge de siste åra. Nå klarer vi også å hevde oss internasjonalt, så dette er gøy, sier han.

Selv om morfar Gunnar Tjerland har liten tro på at han kan bli en profesjonell motbakkeløper, har han klokkertro på barnebarnet.

– For min del er det nok for seint, men for Andreas er det nok mulig. Vi er uansett klare for å stille igjen neste år, sier han.