I 1980 begynte utholdenhetsutøveren som ekstrahjelp på vinmonopolet. Da var karrieren lagt. Han jobbet først som innkjøper for vinmonopolet fram til 1996, da begynte han å jobbe for private importører.
- Jobben min var å finne vin, Frykholm.
Jorda rundt
Det betyr at han reiste rundt i verdens vindistrikter, i en bransje som er kjent for god vin, og sene og heftige restaurantmiddager. Ikke akkurat et yrke som passer med å skulle løpe ultraløp som Spartathlon (246 kilometer), 24-timersløp og 48-timersløp.
- Jeg har prøvd å lage en plan for meg selv på nesten hver eneste reise. Slik at jeg kunne finne et tidspunkt hver dag, enten morgen eller kveld, til trening. Og så måtte jeg prøve å kutte ut så mange feite middager som mulig. Jeg har jo reist rundt og spist på allverdens restauranter. Så det gjelder å være disiplinert, sier Frykholm, som i høst hoppet av vingaloppen til fordel for Løplabbet etter 30 år i bransjen.
Smågal?
Han innrømmer at det var flere i vinmiljøet som lurt på om han var smågal. Ofte fikk han spørsmål om han hadde løpt til vinsmakinger eller vinmesser. Resultatet av treningen var i alle fall at han var blant de definitivt best trente i vinmiljøet.
- Det er en annen som også liker å løpe langt. Så jeg var nok topp to på oksygenopptak. Og før han begynte var jeg nok topp en, garantert, flirer Frykholm.
- Det var nok mange som fikk litt dårlig samvittighet for egen trening, når de så hvordan jeg holdt på.
Tenker på vin
Selv under det 246 kilometer lange Spartathlon som han er godt i gang med, får han tenkt litt på vin.
- Vi løper gjennom noen vindistrikt, og jeg legger merke til hvor dårlig enkelte har behandlet druene sine. I noen landsbyer vi løper gjennom kan jeg også lukte at vinen er satt i gjæring?
- Men det blir ikke noe vin på deg underveis?
- Ikke underveis, men etterpå tar jeg et glass. Men det er også veldig godt med en øl. En kald, kald øl, sier Frykholm, og virker som han allerede har begynt å drømme om målgangen i Sparta.
