Vil bruke 106 millioner på å gjøre fjorden dypere – men må fortsatt vente på svenskene

– Det er et prosjekt som er etterlengtet, men som har noen komplikasjoner ved seg siden fjorden ligger på begge sider av riksgrensa, sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap).

Lørdag hadde statsråden tatt turen til Halden for å dele nyheten om at regjeringen ønsker å utbedre innseilingen til festningsbyen i Østfold.

De forslår å sette av 106 millioner kroner i Nasjonal Transportplan (NTP). Prosjektet vil prioriteres i den første seksårsperioden.

I flere tiår har tersklene under vann hindret større skip i fjorden inn til Halden. Kommunen har flere ganger påpekt at det må gjøres noe for å få Ringdalsfjorden dypere.

Men fjorden ligger også på svensk side. Svenskene har til nå sagt blankt nei til å kappe ned toppen av de undersjøiske fjellene.

Vareordfører Linn Laupsa sier det er viktig å ha tett og god kommunikasjon med svenskene.

– Det betyr mye. Vi har jobbet masse med innseilingen til Halden. Det viktigste for oss er å få på plass en miljøundersøkelse. Vi skal ivareta en levende god fjord, og man ønsker å tilrettelegge for næringslivet, sier Laupsa.

Må finne løsninger

Det er to terskler som hindrer skipstrafikken. De ligger i området mellom Sponvika og Svinesundsbrua, og måler 820 meter i lengde. Den høyeste toppen ligger 9,4 meter under vannoverflaten.

Kjølen på et skip på 20.000 tonn dødvekt stikker 10 meter under vann. Så store båter kan dermed ikke komme seg inn til Halden.

Helt konkret hvordan fjorden skal utbedres, kan ikke Nygård si.

– Per i dag finnes det ikke et felles kunnskapsgrunnlag som norske- og svenske myndigheter stoler på, det er første skritt på veien, så får vi ta det steg for steg, sier Nygård.

Kabelfabrikken Nexans har flere ganger sagt at det må gjøres noe med fjorden for at større få større skip inn til Halden.

Vernet på svensk side

Fjorden på svensk side er et Natura2000-område innen EU. Det innebærer at område skal ha et spesielt sterkt vern.

I 2009 sa svenskene blankt nei og begrunnet dette med frykt for forurensning fra bunnslam hvis tersklene ble fjernet.

Det kan gjøres unntak, dersom det er sterke samfunnsmessige interesser knyttet til inngrep.

– Det er fiskeri og havministeren som har ansvar for kystdelen, men både hun og jeg vil snakke med våre svenske kolleger om det, men jeg tror også dialogen lokale myndigheter har er viktig, sier Nygård.

Tidligere fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) sendte i fjor et brev til den svenske infrastrukturministeren, og ba om fortgang i saken. Men saken har siden da stått stille.

– Det er flere punkter som kystverket viser i sine planer som kan utbedre. Det kan være at man ikke blir enig med Sverige om alt, men da får må løse det man klarer å løse, sier Nygård.