Tirils knallharde kamp mot klokka

– Endelig, roper Tiril Sjåstad Christiansen i det hun sklir ut på skøytebanen nedenfor Olympiatoppens lokaler på Sognsvann i Oslo.

Snøen laver ned i hovedstaden. På vei ned til skøytebanen får den ivrige skijenta beskjed fra treneren om å ta det litt med ro. Hun må ikke skli. Alle vridninger og brå bevegelser må unngås. Aldri før har skitalentet trent så mye som hun har gjort etter det fatale fallet i begynnelsen av desember. Hun gjør alt hun kan for å få bli med resten av troppen til Sotsji i februar.

Historien om Tirils korsbånd startet i Colorado 5. desember. I en landing går det galt. Den 18 år gamle jenta blir liggende gråtende nederst i bakken. Smertene er en ting. Det verste for henne er at OL-drømmen mest sannsynlig er knust. I fjor debuterte 18-åringen som senior ved å ta gull i slopestyle under Winter X-Games. Denne sesongen lå alt til rette for at hun skulle ta sitt første OL-gull.

– Jeg tror ikke konkurrentene mine tror at jeg kommer tilbake denne sesongen, og de regner i hvert fall ikke med at jeg er tilbake til OL. Jeg håper de får sjokk.

Les: Vil kjøre uten korsbånd for å rekke OL

Ørliten sjanse for OL-deltakelse

Sykkelpedalene går rundt og rundt mens hun prater. Dagens andre økt. Det er blitt mange timer på sykkelsetet innendørs. I forrige uke trente hun 27 timer. Det er ny rekord.

– Det er ikke så vanskelig å holde motivasjonen oppe når målet er OL. Hver økt teller sjukt mye for at jeg skal komme til OL. Det er det som motiverer meg til å komme meg opp av senga hver morgen.

Da hun kom hjem fra USA på krykker i desember, bar det rett til undersøkelser og røntgen i Oslo. MR-bildene viste det hun hadde fryktet aller mest. Korsbåndet i venstre kne var røket tvers av, og i tillegg var menisken skadet. Olympiatoppens sjeflege ga henne ti prosent sjanse for å rekke OL. To uker etter den fatale landingen i Aspen, var hun tilbake i trening. Med ett mål; å trene seg sterk nok til å kunne kjøre OL uten korsbånd.

– Jeg ligger foran skjema. Det så veldig bra ut da legen undersøkte kneet denne uken, sier hun og lyser opp når hun forteller om tilbakemeldingene fra legene og fysioterapeutene.

Trener alternativt

Tiril gjør små, raske bevegelser bortover isen. Hun har ikke hatt skøyter på beina siden hun var liten og gikk på kunstløpsskøyter hjemme på Geilo. I dag er danseskøytene byttet ut med hockeyskøyter. Seks uker uten skitrening. Og det før hun muligens skal delta i OL for første gang. Et OL der de fleste hadde trodd at hun skulle gå til topps. Men Tiril venter og håper fortsatt.

– Jeg har aldri hatt en så lang periode uten å stå på ski.

Skøytetreningen skal bedre motorikken og balansen hennes, noe som er viktig når korsbåndet mangler. De siste ukene har hun ikke gjort annet enn å trene, sove og spise. Hver økt med sykkel, styrke, motorikk og balanse er avgjørende for om hun rekker OL om knappe tre uker. Snart tas avgjørelsen. En avgjørelse hun selv ikke rår over. 18-åringen forteller smilende at hun er veldig spent.

Søndag er skjebnedag

Snart kan skøytene forhåpentligvis byttes ut med ski. Det lyser i øynene hennes når hun forteller om skjebnedagen. Søndagen. Da avgjør legene og terapeutene om hun får reise til Sotsji. Tiril er optimistisk, men vil samtidig ikke ha for store forhåpninger.

– Jeg vet jeg kommer til å bli knust om jeg får et nei.

Åtte stykker fra støtteapparatet skal avgjøre om 18-åringen får delta i OL. I helgen skal hun på nytt undersøkes og testes. Lege Lars Engebretsen er mannen som skal ta den endelige avgjørelsen. Han forteller at skikjøreren har hatt større fremgang enn det som er normalt, men hun har ennå til gode å teste om kneet tåler hopp og landinger.

– Vi vil gjennomføre noen hopptester før vi tar avgjørelsen. Det viktigste er tilbakemeldingene jeg får fra dem som trener henne, og hvordan det ser ut når vi undersøker henne på søndag, sier Engebretsen.

Større sjanser enn i desember

Ifølge legen er OL-sjansene større nå enn de var i midten av desember, men han vil ikke komme med en ny prosentandel. Fristilkjøreren pådro seg flere skader i kneet i landingen, og det er det som bekymrer legen mest. Han vil ikke ta noen sjanser med de 18 år unge knærne.

– Det viktigste er at hun ikke risikerer noe. Hun skal ha kontroll når hun gjør simuleringshopp og landinger.

Les: Norsk OL-håp (18) kan klara det «umoglege»

Tiril har ikke forberedt seg på hvordan hun skal takle et eventuelt nei fra legen. Et ja derimot; – Da er jeg på ski sekundet etter. Da tar jeg på meg skia og begynner å skli rundt huset her.

Hun peker ut av vinduene fra kantina på Olympiatoppen. Hennes hjemsted for øyeblikket. Tiril kunne bodd hos søsteren sin i hovedstaden, men det beste nå er å bo helt i nærheten av treningsrom og matsal.

Se lege Lars Engebretsen forklare skaden. (Teksten fortsetter under videoen)

Storebror klar for OL

For noen dager siden ble det klart at Tiril Sjåstad Christiansens storebror Vetle skal til OL. Han er tatt ut som reserve til stafettlaget i skiskyting.

– Det er en kjempemotivasjon. Jeg er veldig glad på hans vegne. Det har gått opp og ned for ham også, men han fikk en plass på laget og det er stor motivasjon, sier Tiril.

Foreldrene til de to toppidrettsutøverne kjøpte billetter til Russland for mange måneder siden, men plutselig så det ut som de var de eneste fra familien Sjåstad Christiansen som skulle reise.

– De ble plutselig nervøse for at ingen av oss skulle komme til OL. Da måtte vi bare komme oss dit. Vetle klarte det, så nå må jeg også klare det, sier hun bestemt.

– Må gi jernet

Det er ikke viljen det står på. Mange vil nok tenke at det er ung galskap å kjøre, hoppe og lande på ski med et skadet kne. Tiril har fått mange kommentarer på hennes unge alder. Hun får spørsmålet igjen.

– Hvorfor er det så viktig å komme til OL nå?

– Det er mange som sier, du har mange år igjen, men det er like stor sjanse for at jeg kan være skadet foran neste OL. Jeg må ta alle sjansene jeg får. Jeg må gi jernet så lenge det går. Går det ikke så går det ikke.

Fremtiden bekymrer henne ikke. Hun stoler på at legene har kontroll og tar den rette avgjørelsen. Alt hun tenker på nå er å få kjøre på ski igjen. Det har vært seks lange uker. Seks uker med alternativ trening, mens konkurrentene har stått timevis på ski. Det bekymrer henne heller ikke.

– Jeg føler at jeg har det så godt i ryggmargen. Hvis jeg får et par dager på ski, tror jeg at det går bra. Den største utfordringen blir å ikke tenke på at jeg har vært skadet eller har et vondt kne.

Fortsatt håp om medalje

Dagens andre økt går mot slutten. Skøytene skal igjen byttes ut med joggesko. En ny styrkeøkt venter, før mer hvile og mat, og egentrening på kvelden. Innimellom alt dette skal beinet ises ned og kroppen hvile. Før skaden var målet hennes å ta OL-gull. Nå er målet å komme seg til OL – og å ta medalje. Ambisjonene er fortsatt skyhøye. Hun tror medaljesjansene hennes er store, men hun må klare å glemme smertene i venstre kne.

– Jeg kommer nok til å tenke mye på det, men det er det jeg har min mentale trener til. Hun skal hjelpe meg med å glemme kneet. Så skal jeg gjøre det jeg kan best; å stå på ski.

Tiril sier hun vil overraske alle på startstreken i OL. Hun mangler bare et ja. På søndag faller avgjørelsen. Enten gråter hun av glede, eller så forsvinner hun opp på rommet sitt og blir der til hun er tilsnakkende igjen, ifølge henne selv.