Normal

– De vil ta patent på min forskning

Da Roya Sabetrasekh studerte bioteknologi på Universitetet i Oslo, så hun noe helt nytt i mikroskopet. Etter å ha tatt doktorgrad på funnene, fant hun ved en tilfeldighet sin egen forskning igjen i en patentsøknad fra et privat firma.

Når Roya Sabetrasekh får se opptakene Brennpunkt har gjort med ekspertene Inga Kaasen og Lucy Di Silvio, tar hun til tårene.

Roya Sabetrasekh har i flere år kjempet for å avdekke hvorfor hennes forskning ble patentert av et svensk firma.

– De gikk bak ryggen min og søkte patent på forskning jeg gjorde på Universitetet i Oslo, sier forsker Roya Sabetrasekh.

Et firma i Sverige sitter i dag med rettighetene til en oppfinnelse innenfor biomedisin, som Roya Sabetrasekh mener hun gjorde da hun var doktorgradsstudent.

Inga Kaasen, spesialist på patentjuridiske spørsmål i advokatfirmaet Nordia Law, mener dette kan være i strid med både opphavsrett og patentrett. Kaasen har gransket Royas sak på oppdrag fra NRK Brennpunkt.

Les også: Kun én klager fikk medhold
Les også: Professorer søkte om patenter uten å melde fra til UiOs patentorgan
Se: Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne»

Oppdagelsen

I 2006 fikk Roya jobb på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som senere ledet fram til en doktorgrad. Her drives det forskning i verdensklasse innenfor bioteknologi. Nye oppfinnelser kan være verdt milliarder på verdensmarkedet.

Roya Sabetrasekh ser i mikroskopet

Roya Sabetrasekh forsket på Det odontologiske fakultet.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

Roya fikk et rør med gel-materiale fra sine veiledere. Oppdraget var å teste om beinceller kunne overleve i den spesielle gel-en.

– Mens jeg jobbet på dette, jeg fant noe mer, jeg fant at cellene dannet en tredimensjonal struktur, forteller hun.

– Hva sa dine veiledere da du rapporterte det?
– De ble veldig glade. Jeg, som en stipendiat, så lyst på at jeg hadde noe å bygge en doktorgrad på. Derfor ble jeg glad og jobbet videre med dette.

Veilederne ser at det Roya vil bygge doktorgraden på, også er verdt å publisere en artikkel om. De oppfordrer Roya til å gjøre flere laboratorieforsøk med gelen, og skrive en vitenskapelig artikkel for et internasjonalt tidsskrift.

I bakgrunnen står de som leverte gelen til dette prosjektet, og venter på resultatene fra Royas laboratorieforsøk.

Roya Sabetrasekh med doktorgradsdiplomet fra Universitetet i Oslo

Roya Sabetrasekh med doktorgradsdiplomet fra Universitetet i Oslo

Foto: Privat

– Hver gang jeg spurte mine veiledere om hva slags samarbeid vi hadde med firmaet i Sverige, ble de sinte, forteller Roya.

Sjokket

Etter å ha fullført doktorgraden, gjorde Roya Sabetrasekh i 2010 et søk på nett. Der fant hun noe som fikk henne til å sperre opp øynene: En søknad om patent på nye metoder for dyrking av beinceller.

Metodene kan forbedre behandlingen av pasienter som trenger å få erstattet deler av skjelettet etter for eksempel kreft eller ulykker.

Etter hvert som hun leste seg nedover i patentsøknaden, dukket det ene avsnittet etter det andre opp, med bilder, figurer og tekster hun hadde produsert i doktorgradsprosjektet sitt på Det odontologiske fakultet.

– Først så jeg på bildene, ja bildene er mine. Og hver gang jeg gikk til neste side håpet jeg at det skulle stoppe, at det ikke skulle være mer fra meg. Men jeg så mer. Neste bilde også var fra meg. Jeg så at også teksten var min.

– Men jeg var ikke nevnt. Jeg ble sjokkert, forteller Sabetrasekh.

Etter å ha fullført doktorgraden, gjorde Roya Sabetrasekh i 2010 et søk på nett. Der fant hun noe som fikk henne til å sperre opp øynene: En søknad om patent på nye metoder for dyrking av beinceller.

Roya Sabetrasekh oppdaget data fra sin doktorgrad i en patentsøknad.

Universitetet avviser plagiat

Patentsøknadet til Ascendia og Christer Busch

På patentsøknaden står Christer Busch som eneste oppfinner, selv om store deler av søknaden er hentet rett fra Sabetrasekhs arbeid.

Roya Sabetrasekh varslet umiddelbart Universitetet i Oslo om at det svenske firmaet Ascendia AB hadde liggende inne en patentsøknad med hennes bilder, tekster og figurer. Selskapet driver med utvikling av medisinsk utstyr, og holder til i Stockholm.

Ascendia var involvert i Sabetrasekhs forskningsprosjekt. De leverte gelen som Sabetrasekh dyrket celler i.

– Jeg tenkte at jeg har jo bevis. Jeg kan legge dette fram for universitetet. Jeg trodde det skulle bli enkelt. Men de ville ikke høre på meg, forteller Roya Sabetrasekh.

Ståle Petter Lyngstadås

Ståle Petter Lyngstadås mener Roya Sabetrasekh ikke har rett på patent.

Foto: NRK

Universitetet i Oslo kom til en annen konklusjon. Professorer i miljøet rundt Sabetrasekh på Det odontologiske fakultet ble bedt om å gi sine vurderinger. Blant dem var Sabetrasekhs veiledere, professorene Janne Reseland og Ståle Petter Lyngstadås.

Lyngstadås og Reseland sa seg helt uenige med studenten de hadde veiledet gjennom tre år.

– Forskningsresultatene hadde ikke oppfinnerhøyde. Det var ikke noe patenterbart i det Sabetrasekh hadde gjort, sier Reseland til Brennpunkt.

– Hvordan kan dere si at det ikke er gjort en oppfinnelse når det er søkt patent på resultatene i Sverige?
– Busch og Ascendia hadde patent på gelen, derfor kunne de ta disse resultatene og videreføre det patentet. Såkalt «grandfathering», sier professor Janne Reseland.

– En helt ny oppfinnelse

Spesialist på patentjuridiske spørsmål, Inga Kaasen, mener Reseland tar feil.

Advokat Inga Kaasen

Advokat Inga Kaasen har gransket saken til Roya Sabetrasekh på oppdrag fra NRK Brennpunkt.

Foto: Svein Omundsen / NRK

– Det at det er sendt inn en patentsøknad hvor Christer Busch står som eneoppfinner, og som for en stor del er en tekstlig kopi av doktorgradsstudentens manuskript, det er brudd på opphavsretten. Det er ulovlig, sier advokat Inga Kaasen til Brennpunkt.

Christer Busch var oppfinneren av gelen som Sabetrasekh dyrket celler i. Ascendia eide patentet på gelen. For øvrig var bidraget deres minimalt, ifølge Inga Kaasen.

– Det er gjort en ny oppfinnelse her, helt uavhengig av den gamle oppfinnelsen som Busch og Ascendia eier. Det gamle patentet handlet om dyrking av celler fra bukspyttkjertelen for å produsere insulin. Den nye oppfinnelsen handler om å dyrke beinceller. Så de er helt forskjellige, sier Kaasen.

– Jeg mener at doktorgradsstudenten her er én av oppfinnerne, og hun var da i utgangspunktet rettmessig eier til oppfinnelsen. Det er oppsiktsvekkende at et svensk selskap går hen og søker patent på forskning som er gjort ved Universitetet i Oslo.

Veileder visste

Universitetet i Oslo har hele tiden fastholdt at de ikke visste at Busch og Ascendia patenterte resultater fra Sabetrasekhs doktorgradsarbeid allerede i 2007. I klagesaken heter det at ingen på universitetet hadde mistanke om dette før Sabetrasekh selv tok det opp i 2010.

Lyngstadaas etterlyser en skriftlig avtale med Busch

I en e-post etterlyser Lyngstadaas en skriftlig avtale med Busch, og argumenterer med at de bør få økonomisk kompensasjon og medforfatterskap ved eventuelle patenter.

Foto: NRK

Men Brennpunkt kan avsløre at Royas veileder, professor Ståle Petter Lyngstadås, allerede i 2006 visste at det var planer i Sverige om å søke patent på resultatene av forskningen.

Roya Sabetrasekh forteller at hun fikk mistanke om at det skjedde ting i prosjektet som veilederne ikke ville informere henne om. Derfor klagde hun til ledelsen ved UiO. Brennpunkt har fått innsyn i en e-postkorrespondanse fra 7. desember 2006. Der forsøker Lyngstadås å legge til rette for at Busch og Ascendia kan søke patent.

Lyngstadås skriver til Busch at Universitetet i Oslo kan holde igjen publiseringen av resultatene (fra Royas forsøk, red.anm.), til Busch og Ascendia har fått sendt inn sin patentsøknad, og skriver at han vil ha på plass avtaler om rettigheter og godtgjørelser i forbindelse med en eventuell patentsøknad.

– Dette oppfatter vi som at du var delaktig i planleggingen av patentsøknaden i Sverige?
– Jeg fikk vite av Christer at de vurderte å se på om det var noen mulighet for å søke patent. Men så publiserte vi resultatene, og jeg hørte ikke noe mer fra dem. I og med at vi publiserte, anså ikke vi at dette var noe tema i det hele tatt, svarer Lyngstadås.

– Hemmelige avtaler

Christer Busch skriver i en e-post til Brennpunkt at det er hemmelige avtaler som hindrer ham og Ascendia i å snakke om saken, og at Reseland, Lyngstadås og Ascendia er hans partnere.

– Det er ingen hemmelige avtaler som jeg kjenner til, sier Janne Reseland.
Også Lyngstadås benekter at det finnes noen slik avtale.

Lyngstadås opplyser imidlertid at han har skrevet under på en taushetsbelagt avtale med Ascendia, som er en standardavtale i oppdragsforskning. Men han bedyrer at dette ikke har noe med de påståtte hemmelige avtalene Ascendia og Busch snakker om å gjøre.

Christer Busch derimot fastholder overfor Brennpunkt at det var overenskomster med hans partnere som ga ham rett til å stå alene som oppfinner, og Ascendia retten til å eie patentet.

Ut over det har verken Busch eller ledelsen i Ascendia villet uttale seg i saken, på tross av mange henvendelser og intervjuforespørsler fra NRK Brennpunkt.

Intern prosess

Mailutveksling viser at Universitetet planla å åpne for at Sabetrasekh hadde patentrettigheter

Mailutveksling viser at Universitetet var åpne for at Sabetrasekh hadde patentrettigheter.

Foto: NRK

Brennpunkt legger e-postkorrespondansen mellom Lyngstadås og Busch fram for dekan Pål Barkvoll, sjef på Det odontologiske fakultet.

– Dette ante jeg ingenting om. Korrespondansen mellom Lyngstadås og Busch kjenner jeg ikke til. Barkvoll var instituttleder da samarbeidet med Busch og Ascendia pågikk, og var da, som nå, sjefen til Lyngstadås og Reseland.

– At en ansatt hos deg visste at det var en patentsøknad på gang, hva tenker du om det?
– Det vil jeg ikke kommentere. Da får det bli grunnlag for en intern prosess.

«Kan ha rett på patent»

Helt mot slutten av den interne saksbehandlingen ble det åpnet for at Roya Sabetrasekh kunne ha patentrettigheter.

I en mail til daværende dekan på fakultetet, Pål Brodin, datert 30. november 2010, heter det:

I svaret fra Universitetet i Oslo er hele vurderingen klippet rett ut av en mail fra Lyngstadaas.

I svaret fra Universitetet i Oslo er hele vurderingen klippet rett ut av en mail fra Sabetrasekhs veileder.

Foto: NRK

« ... man åpner for at hun kan ha rett på patent (og eventuelt utbytte). Det er ikke til å se bort ifra at hun kommer til å tolke det som en liten seier og lage sirkus.»

– Dette blir bukken og havresekken

Tre dager etterpå vedtar Universitetet i Oslo at Roya Sabetrasekh ikke har rettigheter. I mellomtiden hadde saksbehandlerne fått en e-post fra Lyngstadås.

Nesten hele teksten i universitetets vedtak er en kopi av mailen fra Lyngstadås, viser dokumentet.

– Jeg mener jo det er kritikkverdig hvordan universitetet sakser inn en e-post fra Lyngstadaas, og bruker det som svar på klagen. Det er veldig rart, når dette er patentfaglige og juridiske spørsmål. Og det blir jo enda mer merkelig når han faktisk er en av dem som doktorgradsstudenten har klaget over, altså, når han er part i saken, da blir jo dette bukken og havresekken, sier advokat Inga Kaasen.

Professor Lucy Di Silvio bekrefter at det er samme tekst i patentsøknaden og i arbeidet til Roya Sabetrasekh.

Professor Lucy Di Silvio bekrefter at det er samme tekst i patentsøknaden og i arbeidet til Roya Sabetrasekh.

Britisk forsker bekrefter kopiering

Det er umulig for et utrent øye å se om teorien og den engelske terminologien i Sabetrasekhs manuskripter er de samme som i Ascendias patentsøknad. Derfor engasjerte Brennpunkt en britisk professor ved Kings´s College i London til å gjøre en sammenlikning.

Roya Sabetrasekh

Roya Sabetrasekh ønsker en ny og uavhengig gransking av patentprosessen.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

– Det er flere utdrag fra studentens manuskripter som er identiske med teksten i patentsøknaden. Figurene, rekkefølgen av forsøkene og terminologien er lik. Som forsker mener jeg det er opplagt at det er den samme teksten man finner i studentens manuskripter og i patentsøknaden, sier professor Lucy Di Silvio til Brennpunkt.

Hun er en av verdens fremste kapasiteter på dette fagfeltet.

Gir seg ikke

Når Roya Sabetrasekh får se opptakene Brennpunkt har gjort med ekspertene Inga Kaasen og Lucy Di Silvio, tar hun til tårene.

– Det er første gang jeg opplever at noen bekrefter det som jeg prøvde å varsle universitetet og systemet om. Og som jeg har kjempet for å få gehør for i flere år. Det er en lettelse, sier Sabetrasekh, og understreker at hun ikke kommer til å gi seg før hun får en ny og uavhengig gransking av hele prosessen.