Henrik
Foto: Privat

Mysteriet Henrik

«Henrik» var to år gammel da han forandret seg. I flere år har foreldrene kjempet for å få svar på hva som skjedde med gutten deres.

Han har nettopp kommet hjem fra barnehagen denne høstdagen. Nå ligger Henrik på sofaen og ser i taket. Han ser blek ut og vil ikke spise.

Han gråter. Er ikke seg selv. Sånne dager har det vært flere av i det siste.

Mor tar han med seg på badet for å skifte på ham.

Synet som møtte henne da hun tok av ham av bleien, fikk henne til å rygge bakover.

Henrik hyler. Han klarer ikke stå eller gå selv. Dette går ikke. Foreldrene hiver Henrik i bilen og drar til legevakten. Derfra blir de sendt rett videre til St. Olavs hospital i Trondheim.

I bilen på vei til sykehuset, ser foreldrene på hverandre. Begge tenker det samme.

– Kan mistanken de har hatt i noen uker stemme?

"Henrik" er glad i å leke på stranda.

STRANDA: Henrik er glad i å leke på stranda og kaste steiner i vannet.

Foto: Privat

Gutten som forandret seg

Familien på fem hadde nylig flyttet til en kommune i Midt-Norge. De hadde fått nye naboer, og Henrik hadde fått plass i en ny barnehage.

Stolt og spent hadde han gått inn porten den første dagen. Han hadde ny sekk, nye støvler og grønn regndress med traktorer på. 

Henrik heter egentlig ikke Henrik. NRK har anonymisert gutten og familien hans. Detaljer i bildene av han er endret.

Etter noen uker på det nye stedet, begynte Henrik å forandre seg.

– Han ville ikke skifte bleie lenger, ville ikke være naken og ville ikke smøres inn med fuktighetskrem, sier far.

Foreldrene forteller om en gutt som tidligere var rolig og kontaktsøkende. Brått ble han urolig og skeptisk. Henrik spiste lite og gikk ned i vekt. Han ville ikke gå i barnehagen.

Kanskje trengte han bare tid til å venne seg til livet på et nytt sted, tenkte mor og far.

Likevel var det noe som ikke helt stemte. Det oppsto stadig oftere situasjoner der de ikke kjente igjen den lille gutten sin.

En morgen var Henrik imidlertid i perlehumør. Han og far sang og skippet bortover veien til barnehagen.

– Da vi kom inn porten, ble vi møtt av mannen som jobbet på Henriks avdeling. Henrik så på meg og begynte å skrike.

Han forteller at Henrik skrek så han ristet og nesten ikke fikk puste. 

– Han klamret seg til meg som en apekatt i et tre. Han var livredd.

Far fikk til slutt roet ned Henrik og levert han fra seg. 

– Hvorfor valgte du å la han være i barnehagen den morgenen?

– Jeg vurderte å ta han med meg tilbake. Men jeg hadde akkurat begynt i ny jobb, som jeg var på vei til. Derfor satt jeg meg i bilen, ringte kona og ba henne stikke innom barnehagen kort tid senere.

I telefonen sa far:

– Det er noe galt med Henrik. Jeg har aldri sett han oppføre seg sånn. 

Henrik

FORANDRET SEG: Foreldrene forteller NRK om en gutt som tidligere var rolig og kontaktsøkende. Brått ble han urolig og skeptisk. Han ville ikke gå i barnehagen.

Foto: PRIVAT

Mørbanket

Mor tok kontakt med helsestasjonen og snakket med en psykolog. Hun fortalte om Henrik. Han hadde plutselig blitt så annerledes. Og hadde ofte mareritt. I søvne kunne han rope og skrike. «Nei, nei, nei. Ikke gjør det!»

De diskuterte den gryende mistanken. Kunne det ha skjedd noe med Henrik?

Foreldrene ba om et møte med barnehagen, som var langt mindre bekymret.

«Vi ser en gutt som har det bra i barnehagen (…) Han er trygg på alle voksne...» står det i barnehagens møtereferat.

Men mor og far ønsket likevel at noe skulle gjøres i barnehagen. Hva med mannen på avdelingen, som Henrik hadde blitt så redd for den dagen far leverte?

De ble enige om at Henrik ikke lenger skulle følges opp av ham. Andre ansatte skulle følge han tett og foreldrene syntes ting gikk bedre etter dette.

Den lille gutten virket mer fornøyd.

Men en dag snudde det.

Det er denne høstdagen Henrik ligger på sofaen og ser i taket.

Han ser blek ut og vil ikke spise.

Han gråter og mor tar han med seg på badet for å skifte på han.

Henriks penis er blå, lilla og hoven.

Den ser mørbanket ut.

Foreldrene hiver Henrik i bilen. De trenger hjelp.

Kaster alle spor

Idet familien kommer til St. Olavs hospital, forteller mor og far Henriks historie til en lege. De beskriver adferdsendringene og forteller om mistanken de har hatt lenge.

Er Henrik utsatt for seksuelle overgrep?

De ber sykehuset sikre eventuelle spor.  

Legen tar av Henriks bleie og konfererer med to kolleger. En av dem anbefaler å sikre spor etter mulig overgrep.

Det skjer ikke. 

I stedet blir Henriks underliv vasket og renset. Bleien går i søpla.

Henrik får diagnosen forhudsbetennelse.

Han får antibiotika, og familien blir på sykehuset den natten. Morgenen etter møter de en ny lege. Med en annen vurdering. Plutselig skjer alt på en gang.  

Denne legen reagerer på at det ikke ble gjort sporsikring idet de kom på sykehuset. Nå blir de anbefalt å kontakte politiet om mistanken om overgrep.

Sykehuset forteller familien om Statens barnehus, stedet hvor politiet avhører barn.  

Mens Henrik lå i sengen på sykehuset, kom skyldfølelsen.

– Det var som jeg søkte han til den barnehagen og sa at han skulle gå der. Dette er min skyld, sier mor.

Foreldre

VANSKELIG: Henriks foreldre er svært bekymret for gutten sin.

Foto: NRK

På sykehuset blir Henrik nå undersøkt på nytt. Det tas prøver med vattpinner av den lille kroppen hans. De sjekker om han har tegn på skader og det tas bilder.  

Mor forteller til NRK at hun ringte barnehuset.

– Da jeg ringte, spurte de om Henrik hadde språk så han kunne forklare seg, noe jeg bekreftet.

Far drar til politiet og leverer en anmeldelse på seksuelt overgrep. Han blir avhørt like etterpå.

Mor avhøres dagen etter. Hun gir politiet navnet på den de mistenker – mannen i barnehagen som Henrik har vært så redd for.

Det satt langt inne å gå til politiet. Men nå var de lettet.

Alt skulle bli bra nå.

De tar Henrik ut av barnehagen og holder han hjemme. Så venter de.  

Ventet i måneder

Familien hørte ikke noe fra politiet. Hjemme satt en apatisk gutt. Henrik var mer innesluttet og pratet mindre. Var nesten aldri glad.

– Det var en skygge som lå over gutten vår. Vi måtte bli kjent med ham på nytt, forteller mor.  

Henrik ville ikke lenger være sosial. Han spiste lite og kunne få voldsomme raserianfall.

Månedene gikk. De sendte e-post til politiet, men mor forteller at de fikk ikke noe svar.

Først da de skaffet seg advokat, fikk de vite hva som hadde skjedd. Politiet hadde lagt bort saken.

Den ble ikke etterforsket.

Og politiet så ingen grunn til å avhøre Henrik.

Ikke bare Henrik

Henrik er ikke alene om ikke å få forklare seg for politiet.

Riksadvokaten har nylig undersøkt hva politiet gjorde med saker om overgrep i norske barnehager i 2018 og 2019.

Undersøkelsen avdekket at i én av fem saker ble ikke barnet avhørt.

Grafikken viser 55 grønne silhuetter av små barn
Det ble anmeldt overgrep mot 55 barn i barnehager.
43 av silhuettene markeres
43 av barna ble avhørt av politiet.
12 silhuetter strykes over
12 av barna ble ikke avhørt.

De aller fleste barna som ikke ble avhørt var mer enn tre år gamle.

Av alle de anmeldte sakene ble to menn dømt for overgrep mot tre av barna de skulle passe på.

Riksadvokaten, som har ansvar for kvaliteten på politiets etterforskning, satte i gang undersøkelsen etter at NRK i fjor fortalte historien om Pia (3).

Siden Henrik sin anmeldelse er fra 2017, er den ikke en del av denne undersøkelsen.

Riksadvokaten slår i rapporten fast at avhør av barna ofte er det helt sentrale beviset i slike saker. Det kommer også frem at de fleste avhørene er for dårlige. De preges av feil og mangler.

Hvis kvaliteten på avhørene var bedre, kunne sakene muligens fått et annet utfall, slår Riksadvokaten fast.

NRK forklarer

Hvordan avhører politiet barn?

Tilrettelagt avhør

Avhør av barn under 16 år skjer gjennom tilrettelagte avhør.

 

Et slikt avhør ledes av en politijurist som er spesialist på å avhøre barn.

 

Det gjøres video- eller lydopptak av avhøret.

Hvor skjer avhørene?

De gjennomføres som hovedregel på Statens barnehus.

 

Barnehuset er en del av politiet.

 

Det finnes barnehus 11 steder i landet.

Blir små barn avhørt?

Det finnes ingen nedre aldersgrense for avhør av barn.

 

Politiet vurderer i hver sak barnets språk, utvikling og fungering.

 

I praksis er det nesten ingen barn under tre år som avhøres av politiet.

 

Kilde: Politiet/Statens barnehus

Avhørte ikke Henrik

Så hva gjorde politiet med anmeldelsen av overgrep i Henriks barnehage?

For å finne ut om de skulle etterforske saken, avhørte de eieren av den private barnehagen, og lederen i Henriks avdeling.

Politiet fortalte dem at det ikke var mistanke om noe straffbart.

Ingen var mistenkt i saken, viser dokumenter NRK har sett.

Den ansatte, som foreldrene har pekt på som mistenkt, ble ikke avhørt. Politiet sjekket ikke om han var tidligere straffet. De lette ikke etter elektroniske spor og gjorde ingen undersøkelser hjemme hos ham.

– Det var ikke grunn til å tro at noe straffbart hadde skjedd, og dermed ingen grunn til å avhøre vedkommende, sier Eli Aasland, leder av Felles enhet for påtale i Trøndelag politidistrikt.

Hun legger til:

– Det må foreligge skjellig grunn til mistanke for å gjøre beslag, ransake og ta ut siktelse – også i slike saker.

Politiet mente Henrik var for ung til å bli avhørt.

– I denne saken ville vi vurdert tilrettelagt avhør om personen var eldre, sier Aasland.

Henriks mor reagerer på dette.

– Henrik hadde godt utviklet språk. Det må da være bedre med et avhør for mye enn et for lite, sier hun til NRK.

Mor. Foto: Anders Fehn/NRK

SKYGGE: – Det var en skygge som lå over gutten vår. Vi måtte bli kjent med han på nytt, forteller mor om tiden etter at Henrik ble tatt ut av barnehagen.   

Politiet kontaktet også St. Olavs hospital.

I legeerklæringen fra sykehuset står det at legene ikke fant tegn på seksuelle overgrep.

Men de utelukket ikke at det kan ha skjedd. 

Politiet avsluttet deretter sine undersøkelser.

De konkluderte med at det ikke var «rimelig grunn» til å etterforske om noe straffbart hadde skjedd.

– Det er viktig å få frem at saken ble tatt alvorlig og at det i praksis ble gjort etterforskningsskritt gjennom vitneavhør og medisinske undersøkelser, sier Aasland i politiet.

Hun legger til:

– Saker knyttet til seksuelle overgrep mot barn er et av de høyest prioriterte kriminalitetsområdene i politiet. Vi har stor forståelse for foreldre og foresattes bekymring ved slike mistanker.

– Så hvorfor valgte politiet likevel ikke å etterforske denne saken?

– Vi foretok undersøkelser som ga oss grunnlag for å konkludere med at det ikke hadde skjedd noe straffbart.

Mannen foreldrene mistenkte, jobber fortsatt i barnehagen.

Styrer i barnehagen sier til NRK at de fulgte politiets ordrer underveis.

– Politiet har konkludert, og ingen fra barnehagen er eller var mistenkt i saken, sier styreren.

Henrik

LEKER: Henrik har det gøy når han får leke i høyet på en gård.

Foto: Privat

Sykehuset brøt loven 

Etter sykehusbesøket gikk betennelsen i tissen til Henrik ned. 

Foreldrene ville vite mer om hvorfor det ikke ble sikret spor da Henrik ble lagt inn på St. Olavs hospital. De klagde inn sykehuset til Fylkesmannen i Trøndelag, som nå heter Statsforvalteren.

Fylkesmannen undersøkte saken. Det viste seg at en av legene som vurderte Henrik den kvelden, ikke visste hvordan håndtere en mistanke om overgrep mot barn. Selv om en annen kollega anbefalte sporsikring, ble det ikke gjort.

Fylkesmannen konkluderte: Sykehuset brøt loven da de ikke sikret spor med en gang.

«Det er av avgjørende betydning at spor blir sikret for at overgripere skal kunne dømmes. Eventuelt at mistanke kan avkreftes» skrev Fylkesmannen.

Sjef ved Barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital, Elisabeth Selvaag, bekrefter overfor NRK at Henriks foreldre ba om sporsikring, men at sykehuset ikke gjorde det.

– Dette er svært beklagelig. Sporsikring burde blitt utført samme dag som barnet ble innlagt.

Selvaag sier at sykehuset siden har lært de ansatte hvordan håndtere mistanke om overgrep mot barn.

– Det jobbes med å gjøre retningslinjene bedre kjent for ansatte innen alle spesialiteter som ivaretar barn og unge på sykehuset, sier hun.

Med Fylkesmannens konklusjon om lovbrudd i hånda, hadde Henriks foreldre tro på at politiet ville åpne saken på nytt. 

Men selv ikke da ville politiet etterforske saken. De så ingen grunn til å avhøre flere eller undersøke noe mer.

Foreldrene klaget til statsadvokaten, som avviste klagen.

Henriks sak ble lagt bort.

Men snart meldte flere sin bekymring.

Bekymringsmeldingene

To dager etter at saken ble lagt bort, tikket det inn en bekymringsmelding til barnevernet. Henriks tannlege reagerte. Gutten var unaturlig nervøs og skeptisk. Han ville ikke ha noe inn i munnen. Kan han ha vært utsatt for overgrep?

Barnevernet sender Henrik til Statens barnehus, for tannundersøkelse av en ekspert på overgrep. Henrik nekter å åpne munnen skikkelig og hun får ikke undersøkt han ordentlig.

Eksperten finner ikke noe som kan knyttes direkte til mistanken om overgrep. Konklusjonen blir at Henriks utfordringer har «ukjent årsak».

Dette er ikke første gang barnevernet kontaktes om Henrik.

Illustrasjon av fire dokumenter merket

Fire bekymringsmeldinger

Fire ganger har barnevernet mottatt og undersøkt bekymringsmeldinger om Henrik. 

Dokument der det står

Oktober 2016: Helsesøsteren sender bekymringsmelding til barnevernet

En helsesøster ved helsestasjonen er bekymret for foreldrenes helse, lite nettverk og dårlig økonomi. Mor er innlagt på sykehus. Helsesøsteren mener familien kan trenge hjelp.

Bekymringsmelding 1, nå med et

Desember 2016: Barnevernet konkluderer

Familien får i en kort periode økonomisk støtte til barnehage, besøkshjem og transport. 

Dokument der det står

November 2017: Barnehagelederen sender bekymringsmelding til barnevernet

«Jeg melder på bakgrunn av at jeg er usikker på om barnet har det bra og om barnet får riktig oppfølging. (…) Jeg er svært bekymret for gutten nå når de har sagt opp plassen sin i barnehagen.»

Bekymringsmelding 2 med en stort kryss over.

Mai 2018: Barnevernet konkluderer

«Kontakten mellom foreldre og Henrik vurderes som trygg. Både mor og far har gode ressurser i møte med barna sine.»

Dokument der det står

Juni 2019: Tannlegen sender bekymringsmelding til barnevernet

Hun oppfattet gutten som unaturlig nervøs og skeptisk. Henrik ville ikke ha noe inn i munnen. I meldingen omtaler hun mistanken om overgrep.

Bekymringsmelding 3 med et spørsmålstegn på.

August 2019

Barnevernet sender Henrik til Statens barnehus, for tannundersøkelse av en ekspert på overgrep. Henrik nekter å åpne munnen skikkelig og hun får ikke undersøkt han ordentlig.

Eksperten finner ikke noe som kan knyttes direkte til mistanken om overgrep. Konklusjonen blir at Henriks utfordringer har «ukjent årsak». 

Dokument der det står

Juni 2020: Helsestasjonen sender bekymringsmelding til barnevernet

«(…) det ser ut til å ha vært stort fokus på overgrep mot barnet uten at det egentlig har vært konkrete funn som tilsier at overgrep faktisk har funnet sted. Det har i liten grad vært drøftet annen årsak til barnets adferdsvansker». 

De mener Henrik kan være utsatt for «medical child abuse», altså unødvendig behandling på grunn av foreldrenes overengstlighet for sykdom. 

Bekymringsmelding 4 med et stort kryss over.

Desember 2020: Barnevernet konkluderer

«Når det gjelder bekymring rundt medical child abuse, så er bekymringen betydelig forminsket etter gjennomført undersøkelse.»

Barneverntjenesten «har ikke grunnlag for å vurdere at mor påfører barna skade eller forsøker å gjøre barna syke på noe vis.»

Bekymringsmeldingen fra Henriks tannlege ble også sendt til politiet.

NRK har spurt politiet hva de gjorde med bekymringsmeldingen.

– Vi kan ikke se å ha mottatt denne bekymringsmeldingen, sier Eli Aasland i politiet i Trøndelag.

Politiet fikk en kopi av rapporten etter tannlegeundersøkelsen på Barnehuset.

– Den ga ikke grunnlag for oppfølging fra politiets side opp mot mulige seksuelle overgrep, sier Aasland.

Hemmelig undersøkelse

En tid etter at Henrik forandret seg dukket et nytt spørsmål opp.

Kunne det være en helt annen årsak til hans problemer?

Ettersom ingen hadde klart å bevise at gutten var utsatt for overgrep, lurte helsestasjonens lege på om foreldrene var problemet. Kunne Henrik være utsatt for «medical child abuse»?

Uttrykket beskriver blant annet foreldre som er overdrevent engstelige for sykdom hos barna sine og at de dermed får undersøkelser og oppfølging de ikke trenger.

Legen ved helsestasjonen varslet barnevernet, som i hemmelighet åpnet en omfattende undersøkelse.

Etter seks måneder kom konklusjonen.

Det fantes ikke grunnlag for bekymringen om «medical child abuse».

Mor. Foto: Anders Fehn/NRK

KRITISKE: Mor er kritisk til at politiet ikke etterforsket saken etter at hun og far anmeldte mulig overgrep i barnehagen.

Slemt monster 

I dag er Henrik blitt fem år. Han har gått noen år i ny barnehage. Her har han fått tett oppfølging. Til høsten skal han begynne på skolen. 

Men det ligger fortsatt en skygge over han.  

Når han leker med andre barn, kan leken plutselig bli svært seksuell. Han kan sette plaster på rumpa og sier det er fordi han ikke vil at noen skal være inni rumpa hans, forteller mor.

Han tegner ofte monstre eller slemme menn.

– Dette sorte er mannen og det gule er tissen, sier Henrik til mor om tegningen.

Tegning

TEGNER: Henrik tegner ofte monstre eller slemme menn. – Dette sorte er mannen og det gule er tissen, sier Henrik til mor om denne tegningen.

Foto: Privat

I nesten to år har Henrik fått hjelp av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Han har blant annet fått diagnosen «uspesifisert reaksjon på alvorlig belastning».

Henriks behandler hos BUP forteller til NRK at Henrik har fått behandling for mulige traumer og medisiner så han skulle få sove.

Mor og far ba BUP om henvisning til Stine Sofie-senteret. Dette er et kurs- og mestringssenter for barn utsatt for vold og overgrep. Henriks familie har hatt to opphold der.  

Det er snart fire år siden Henrik hadde på seg den grønne regndressen og gikk inn porten til barnehagen.

– Vi får aldri tilbake gutten vi leverte fra oss. Han er forandret for alltid. Og vi får nok aldri svar på hva som faktisk har skjedd.

Etter publisering av denne saken har det blitt lagt til to sitater fra Trøndelag politidistrikt.

Hei!

Har du tips eller innspill til meg etter å ha lest denne artikkelen? Send meg gjerne en e-post!

Jeg har tidligere skrevet om brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, om søppeldeponiet i Skedsmo og om menneskehandel i Norge

Jeg behandler alle tips konfidensielt.