Terrorforsker: – Totalt mislykket på alle mulige måter

Skjermdumper NRK har tilgang til, viser at en mann med samme navn som den siktede la ut et innlegg i et nettforum noen timer før skyteepisoden i moskeen i Bærum.

I innlegget skriver brukeren blant annet at han er «utvalgt av «Saint Tarrant», en referanse til Brenton Tarrant, som stod bak angrepet mot to moskeer på New Zealand i mars.

– I disse forumene er det en dyrkning av vold, rasisme og ekstremisme til det avsindige, sier terrorforsker Tore Bjørgo.

Bjørgo er professor ved UIO og politihøyskolen og leder for Senter for ekstremismeforskning.

– Det å være en del av et slikt fellesskap kan få folk til å gjøre ting som de vanligvis ikke ville ha gjort på egen hånd.

Ekstreme nettforum

I innlegget hyller brukeren også en 19-åring som gikk til angrep på en synagoge i San Diego i april, og El Paso-skytteren. Innlegget avsluttes med «Valhall venter».

Ifølge politiet har siktede også uttrykt støtte til den norske nazisten Vidkun Quisling.

Etter angrepet på moskéen i Bærum blir mannen nå latterliggjort og mobbet på de samme forumene. Dette er nettforum hvor det blir gitt uttrykk for høyreekstreme og rasistiske holdinger.

• Les også: 65-åringen stoppet siktede: – Ble slått og fikk fingeren hans i øyet

– En taper og en «loser»

Bjørgo sier at mange som er aktive på denne typen forum ønsker anerkjennelse.

Målet er på en måte å bli udødeliggjort, enten man overlever eller ikke. Dermed vil angrepet ha vært totalt mislykket på alle måter for den siktede, ifølge professoren.

– Han klarte ikke å få laget en livestream eller videooverføring av sin handling. Han er ikke dyktig nok på det teknologiske. Og han klarte ikke å drepe noen da han angrep moskeen.

– Dermed blir han sett på som en taper og en «loser» på disse forumene, sier Bjørgo til NRK.

• Bærum-siktede vil ikke la seg avhøre: Siktet for drap på stesøsteren

Får karakter null

Cathrine Moe Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning.

Hun forteller at terrorister ofte referer til hverandre på denne typen nettforum, og hyller hverandre som forsvarere av en nasjon eller en sivilisasjon i fare.

– Ofte setter de seg selv i en større sammenheng. Og selv om de handler alene så er ideene som driver dem ganske utbredt og delt i disse nettforumene.

De bruker også en del terminologi fra spillverdenen. Den brukes for å beskrive, analysere og vurdere angrepet.

– I en tråd leste jeg for eksempel at han fikk zero i score. Også blir han mobbet fordi han «failet», og han blir sammenlignet med Breivik som da ikke «failet».

Etter terrorangrepet i Christchurch på New Zealand ble det laget mange memer hvor terroristen ble hyllet som en slags helgen og forsvarer, med glorier og våpen.

– De blir et slags ikon for den hvite nasjonalistiske bevegelsen på nett. I etterkant av angrepet i Bærum har vi ikke sett slike, sier Thorleifsson.

I dag brukes «memes» ofte for å betegne fenomener som sprer seg raskt på nett. Dette kan være videoer eller bilder.

Hvit overmakt og nasjon

Felles for disse forumene er at de oppfordrer til vold, ifølge professorene.

– De er for en hvit overmakt og en hvit nasjon. Imot mangfold, innvandring, migranter og minoriteter. De er sterkt drevet av konspirasjonsteorien om den store utskiftningen: hvite er i ferd med å bli mindretall. Det er også sterke antisemittiske toner.

– Hva skjer med eventuelle motstemmer i disse forumene?

– Iblant så organiserer forumene hetskampanjer med endeløs mye drittslenging og hat mot personer de oppfatter som sine fiender eller motstemmer, forteller Tore Bjørgo.

Nå er Manshaus siktet for drap og drapsforsøk. Terrorforskeren håper at dette og omtalen har nå får i disse nettforumene kan virke avskrekkende for andre.

– Forhåpentligvis kan dette hindre andre i å begå lignede handlinger i fremtiden.

OPPDATERT 12.08.19:

Redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK Espen Olsen Langfeldt forklarer hvorfor NRK fra i dag av har besluttet å identifisere Philip Manshaus med navn og bilde:

NRK velger å identifisere Philip Manshaus grunnet siktelsens høyst alvorlige karakter: Mandag formiddag ble siktelsen mot ham – i tillegg til drap og drapsforsøk i moske – også utvidet til siktelse for terrorhandling. NRK har vært tilbakeholdne med identifisering i sakens tidlige stadier, fordi det var mangelfull informasjon i mange av saksforholdene . Men utvidelsen av siktelsen fører til en lang strafferamme, og vi mener at befolkningen har et berettiget informasjonsbehov om å vite hvem denne personen er , jfr. sakens karakter og Vær varsom plakatens punkt 4.7: «Det kan være berettiget å identifisere (…) ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger».