Tehrim kommer seg ikke inn på boligmarkedet: – Jeg arver lite

Boligprisene i Oslo har økt kraftig. Samtidig eier mange sin egen bolig. Tehrim er ikke en av dem.

– Jeg har minoritetsbakgrunn og mine foreldre har ikke en formue, sier hun.

Foreldrene hennes eier egen bolig. Men med en søskenflokk på seks har de ikke mulighet til å hjelpe alle med å komme seg inn på boligmarkedet.

– Mine foreldre har ikke mye jeg kan arve.

Hun har tatt høyere utdanning, jobber fulltid og har en helt vanlig lønn.

Men hun ser ikke for seg at hun vil klare å kjøpe bolig på egenhånd i nærmeste fremtid. Det er hun ikke alene om.

Foreldrebanken

– Hvis foreldre selv er vanskeligstilt på boligmarkedet er det vanskeligere å hjelpe barna når de vil kjøpe sin første bolig.

Det sier Janis Umblijs. Han har forsket på boforhold i Norge og jobber for Institutt for samfunnsforskning.

I fjor ble det solgt over 20.000 boliger i Oslo. De billigste boligene koster rundt 2.7 millioner kroner.

Førstegangskjøpere har kun råd til et fåtall av disse.

Tall fra DNB viser at en av tre fikk økonomisk hjelp fra egen familie ved første boligkjøp. Dermed har de tilgang på den såkalte «foreldrebanken».

Bidrar til økte forskjeller

NRK har spurt flere partier om de mener dagens boligpolitikk er med på å skape større forskjeller i Norge.

Samtlige partier svarer i større eller mindre grad ja.

– Forskjellene vil kunne øke fordi de som ikke får kjøpt seg bolig ikke får være med på prisutviklingen på boligmarkedet, sier Lars Joakim Hanssen i Fremskrittspartiet.

Kristelig folkeparti mener at det ikke er bra at barn er avhengig av foreldrenes hjelp:

Kari Elisabeth Kaski (SV) kaller boligmarkedet i Norge en «ulikhetsmaskin» som sender penger oppover til dem som har mest fra før.

Det stiller Rødt seg bak.

– Det er noe grunnleggende galt med boligpolitikken vår når folk med vanlige inntekter ikke har råd til å skaffe seg en bolig, sier leder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Høyre sier at i byer som Oslo, fører kommunenes boligpolitikk til økt ulikhet.

Dette vil partiene gjøre med boligpolitikken:

Frp om boligkjøp

• Vil kutte i avgifter og regler for bygging, leie og kjøp av boliger. Vil også redusere dokumentavgiften.
• Vil øke grensen for BSU.
• Fjerne kravet om egenkapital og la bankene avgjøre låneevnen til kundene. 

SV om boligkjøp:

• Vil fjerne BSU og gjøre det mindre lønnsomt å investere i bolig.
• Vil øke bostøtten og redusere dokumentavgiften for førstegangskjøpere og gi flere startlån fra Husbanken. Nye prosjekter må ha rimelige boliger.

MDG om boligkjøp

• På sikt fjerne rentefradraget for boliglån og gi startlån til flere. 
• Ønsker en tredje boligsektor. Kommunene skal kunne kreve at 30 prosent av leiligheter i nye prosjekt skal gå til dette.

KrF om boligkjøp

• Førstegangskjøpere som går for fast rente skal lettere få boliglån.
• Fordeler til de som tilbyr alternative måter å kjøpe bolig på.
• 20 prosent av nye prosjekter skal være billigere i dyre kommuner.

Rødt om boligkjøp

• Vil gjøre det mindre lønnsomt å bruke bolig til sparing eller investering.
• Gi flere tilgang til bostøtte og startlån, og lage en ikke-kommersiell boligsektor med fastpris for unge og førstegangskjøpere.

Sp om boligkjøp

• Vil gi startlån til flere og la unge spare mer i BSU.
• Partiet støtter leie-til-eie-modeller, og vil at Husbanken skal bidra til å bygge boliger i distriktene. Regelverket for å bygge skal bli enklere og saksbehandlingen raskere.

Venstre om boligkjøp

• Vil gjøre det lettere for førstegangskjøpere å få startlån. Ønsker å slippe kravet om egenkapital og dokumentavgift.
• Vil fjerne rentefradraget for bolig og heller redusere inntektsskatten.

AP om boligkjøp

• Kommunene må sørge for tomter og billigere boliger til førstegangsetablerere.
• BSU skal fryses på 25.000 kroner i året. Vil gi mer penger til Husbanken for å sikre at flere kan få startlån. 

Høyre om boligkjøp

• Vil gjøre det enklere og billigere å bygge og kjøpe hus, mens det skal bli vanskeligere å klage på utbygging. Vil satse på leie-før-eie-modellen.
• Øke beløpet du kan spare i BSU.

Et generasjonsproblem

Noen grupper er spesielt utsatt for å forbli vanskeligstilt på boligmarkedet.

Dette gjelder særlig lavt utdannede, og innvandrere fra ikke-vestlige land.

Forskning viser at foreldre og besteforeldres boligsituasjon kan påvirke unges mulighet til å få kjøpt seg egen bolig. Altså at eiendomsformue går i arv.

– De alle fleste barn av innvandrere har ikke besteforeldre som er boligeiere i Norge, sier Umblijs.

Boligdrømmen

Tehrim drømmer om et hus med egen hage, og et stort vindu hun kan drikke kaffen sin ved.

Hun gjør mye for å spare opp egenkapital. Blant annet har hun sagt opp abonnementet sitt på treningssenter og kjøper kun klær som kan vare lenge.

– Jeg reparerer heller de klærne jeg har, sier hun.

Faren til Tehrim håper han etterhvert kan stille som kausjonist for noen av barna.

Du kan se Tehrim Ahmed delta i NRKs valgsending «Din stemme» på onsdag 18 august, klokken 21.20.

Store forskjeller

Forsker ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel sier muligheten for å kjøpe seg egen bolig påvirkes av flere faktorer. Blant annet geografi og sosial bakgrunn.

Men uten hjelp fra «foreldrebanken» er det vanskelig. Spesielt i byer som Oslo.

– Unge vil ha større mulighet til boligetablering hvis de kommer fra Oslo-familier som har vært eiere i flere generasjoner, sier han.

Wessel sier også at en høy andel av dem som flytter direkte hjemmefra i Oslo, flytter rett inn i en eid bolig:

Det er store forskjeller også innad i innvandrermiljøene. Men eiendomsformue er en av hovedårsakene til at ulikheter blant grupper opprettholdes gjennom flere generasjoner.

Om man kommer fra et fattig land og ikke har hatt mulighet til å skape boligformue, så står man kanskje enda svakere, sier Wessel.

Men Tehrim er tydelig på at en egen bolig ikke skal bli med drømmen:

– Når jeg får bolig er det et mål jeg har nådd i livet. At jeg virkelig har klart å oppnå noe så stort på egenhånd.

Se alle resultater

Partiguiden

Ta NRKs valgomat