Hver dag gjemte «Sofie» seg under senga og nekta å gå på skolen

– Forestill deg at du jobber 72 timer i strekk. Og hvordan du blir sliten etterpå. Sånn hadde jeg det etter én time.

Da «Sofie» gikk i tredjeklasse, slutta hun å gå på skolen. Da var hun rett og slett utslitt.

Hun ble overstimulert av høye lyder. Mye folk. Mye prat.

Det skulle ta mange år før hun var klar for å gå på skolen igjen.

Stor økning

Etter hvert fikk «Sofie» svaret på hvorfor hun var litt annerledes: Hun fikk diagnosen Asperger syndrom.

Rundt én prosent av befolkninga har en autismespekterforstyrrelse, men antallet vokser særlig blant barn.

I Oslo har kommunen de siste åra sett en stor økning i barn med autisme som søker om spesialundervisning, bekrefter byrådet.

– Vi ser også en økning i antall elever i byomfattende spesialgrupper og spesialskoler, sier skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

I år var det 132 søkere til 48 ledige plasser for barn med autisme, og 31 søkere til bare 11 ledige plasser for barn med asperger.

Samtidig melder Barnepsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Oslo at stadig flere barn henvises til dem. Med mistanke om blant annet autisme, ADHD og lærevansker.

Mangler år med skolegang

Allerede første skoledag visste «Sofie» at hun ikke holdt ut å være på skolen.

Dagene var preget av angst. Kveldene av gråt og skrik.

Hun kunne ødelegge møbler og ting. Prøve å skade seg selv.

Om morgenen gjemte hun seg under senga. Og holdt febrilsk fast i sengekarmen hvis foreldrene prøvde å dra henne ut.

Flere ganger forsøkte familien å bytte skole, uten at det hjalp. Det endte med at hun ble hjemme.

På papiret hadde hun skoleplass, i realiteten var hun aldri der. Det greide hun ikke.

– Det er seks-sju års skolegang jeg ikke har fått. I det hele tatt.

Flere blir sett

At «Sofie» trengte hjelp var det ingen på skolen som så.

Økninga i henvisninger viser at både skolene og foreldre er blitt flinkere til å vite hva de skal se etter, tror barnepsykiater Trude Fixdal. Hun er selv avdelingsleder ved en BUP-klinikk i Oslo.

Men: det kan også være tegn på noe annet. At flere barn sliter på skolen enn før.

– Vi møter mange barn som egentlig ikke ville hatt behov for BUP hvis de hadde hatt noe mer fleksibel tilrettelegging på skolen, sier Fixdal.

Høyere krav

Hun sier hun undrer seg over noen av kravene som stilles til små barn. For eksempel om å sitte stille og konsentrere seg i mange timer.

– Jeg ser barn som kommer hit det ikke er noe galt med, men som strever med kravene som blir stilt. Da er det kanskje kravene det er noe gærent med, sier hun.

For «Sofie» er det utrolig at ikke skolene kan være litt mer fleksible.

– Det er ikke så vanskelig. Det er bare å prate med eleven. Og spørre «hva trenger du, vi skal gjøre det vi kan for å hjelpe deg.»

Trengte mer tid

Det hun trengte, var tid. Først i niendeklasse var hun klar, og ville tilbake.

På ungdomsskolen fikk hun tilrettelegginga hun trengte.

Årene hun var hjemme, gjorde at hun fikk bygget opp kapasiteten sin. Til å greie både skolen og å ta kollektivtransport.

– Sånne ting man trenger for å leve, har jeg trengt å bygge opp kapasitet til, rett og slett.

Nok til at hun nå går på videregående skole. Hun har bare noen fag, ikke hele dager. Det var ikke mye som skulle til.

Men selv små tilpasninger kan være vanskelig å få til for skolene, er erfaringa for BUP-leder Trude Fixdal.

– Tilfeldig om barn får hjelp

Det hender det bare er enkle ting de spør om: om eleven kan få færre oppgaver, flere pauser. Muntlige prøver i stedet for skriftlige.

– Så er det vanskelig å få til, i en veldig travel hverdag med mange elever.

Det er et mål over hele landet at færre barn skal gå i spesialskoler. Og byrådet i Oslo har bestemt det samme. Det betyr at flere barn trenger tilrettelegging på sin nærskole.

I praksis er det tilfeldig om de får det, mener Fixdal. Ofte er det økonomien som avgjør.

– Om du har en skole med veldig mange elever som skal få spesialundervisning, så har du kanskje ikke budsjett til det, sier hun.

– Det finnes utrolig mange flinke lærere og rektorer som gjør det de kan. Men det er rett og slett sånn at på noen skoler i Oslo, så er det ikke sjans.

Vil sikre likt tilbud

«Sofies» erfaring er at tilbudet du møtes med, varierer fra skole til skole.

Oslo kommune vil ikke kommentere hennes sak. Men byråd Eidsvoll sier de vil gå gjennom spesialundervisninga i osloskolen.

Og da vil de være ekstra opptatt av akkurat dét:

– Å se på hva vi kan gjøre for å sikre elever med vedtak om spesialundervisning får et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor opplæringen gis, sier hun.

Hun viser til at kommunen har gitt ekstra penger både til spesialundervisning i vanlige skoler og til spesialgrupper for elever som trenger det.

– Tilbudet til denne elevgruppen styrkes altså både i nærskolen og i de byomfattende gruppene slik at familiene får en reell valgfrihet i valg av tilbud til barna.

Må tenke nytt

For «Sofie» har hjelpa hun har fått vært avhengig av enkeltmennesker, ildsjeler.

De som har hjulpet henne, har vært de som ikke har brydd seg så mye om rigide regler.

«Sofie» mener hele skolesystemet bør tenke nytt.

Slutte å se det som et nederlag om en elev må gå tiendeklasse om igjen.

– Kanskje de får litt treigere skolegang. Men det går fint, sier hun.

Og tolerere at noen elever bare er på skolen halve dagen. Det er bedre enn at de slutter, mener hun.

Jenta ingen så på skolen, som var så full av angst at hun ikke orka mer, er nå på vei ut i voksenlivet.

På karakterkortet nylig fikk hun fire i skriftlig norsk, selv om hun aldri hadde skrevet en tekst i sitt liv før hun begynte på videregående. Og i muntlig norsk ble det toppkarakter.

– Nå skryter jeg litt, men jeg er faktisk dritstolt av meg selv.