«Lilly»

12. mars 2020 blir det helt stille i norske klasserom. Tusenvis av barn skal holde seg hjemme og forsøksvis få undervisning over skjerm. Det skal vare i to uker.

14 år gamle Lilly finner frem PC-en og setter seg til rette ved stuebordet i rekkehuset der hun bor sammen med moren og faren. Hun skrur på skjermen og tar en titt på nettavisene. Røde overskrifter om stigende smittetall lyser mot henne.

Lilly heter egentlig noe annet. Hun er anonymisert i denne historien av hensyn til hennes alder og livssituasjon.

Hun beskrives som en glad om omgjengelig jente. Litt forsiktig, men alltid med venner rundt seg. Dansing er hennes store lidenskap og den siste tiden har hun også tatt sangtimer. Hjemme synger hun ofte av full hals til foreldrenes glede. På skolen er hun pliktoppfyllende og gjør alle lekser i tide.

Nå har Lilly brettet opp ermene og er klar for å bidra i den store, nasjonale dugnaden.

Men hjemmeskole blir noe helt annet enn niendeklassingen hadde sett for seg. Læreren har små barn hjemme selv og har ikke tid til å undervise. Når morgenmøtet på Teams er avsluttet, får Lilly og de andre elevene tekster og oppgaver de skal jobbe med alene.

Senere skal det vise seg at 14-åringen har dysleksi, noe som kan forklare hvordan ukevis med lesing og skriving blir uutholdelig. ​​​​

Hittil har den skarpe jenta klart seg godt på skolen ved å følge med i timen og delta aktivt muntlig i klasseromsundervisningen. Ettersom ukene går, mister Lilly både mestringsfølelse og motivasjon.

Ennå aner hun ikke hvilke følger ukene ved spisebordet skal få for henne.

Angstanfall på mattetentamen

Foreldrene til Lilly, som hadde hjemmekontor i etasjen over, merket fort at datteren slet nede i stuen. De prøvde så godt de kunne å støtte henne, samtidig som de hadde egne jobber å ivareta.

Fra hjørnesofaen i stuen forteller de NRK om hvordan de så datteren endre seg våren 2020.

– Hun sa ofte at hun ikke klarte skolen og gråt mye. Hun utviklet en slags sperre mot prøver og vurderinger på Teams. Etter hvert ble alt som handlet om skolen vanskelig, sier moren.

De opplevde at vanskene gikk ut over datterens selvbilde.

– Hun så på seg selv som en pliktoppfyllende jente, men nå kjente hun ikke igjen seg selv. Det er vanskelig når den du oppfatter deg selv som ikke finnes lenger. Hvem er du da? sier faren.

Da skolen åpnet igjen, var det en kamp å komme tilbake. Hun klarte likevel stort sett å møte opp høsten 2020, men etter hvert som tentamen nærmet seg, eskalerte skolevegringen.

Problemene kulminerte i mattetentamen som moren måtte ta med hjem til henne.

– Da hun så arkene, begynte hun å hyperventilere. Jeg opplevde det som skjedde som et klassisk angstanfall. Jeg har aldri sett henne reagere på den måten før, forteller moren.

Etter det var Lilly lite på skolen. Ville hun klare å fullføre tiende klasse?

Flere sliter

Når en elev er bekymringsfullt mye borte fra skolen, er gjerne Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) blant de første som varsles. Flere steder i landet merker de nå en negativ trend.

– Bekymringsfullt skolefravær har økt ganske betydelig i løpet av pandemien. Hele strategien har vært å få folk til å isolere seg, og det har forsterket problemene, sier Jogeir Sognnæs, direktør for spesialpedagogiske tjenester i Bergen kommune.

Han er øverst ansvarlig for PPT i Bergen.

I Oslo og Stavanger merker hans kollegaer det samme. Flere sliter med å gå på skolen.

– Vi opplever at de psykiske vanskene til elever som var henvist før pandemien, har forverret seg. I tillegg har vi fått helt nye saker der problematikken er skolefravær, sier Ingrid Solem, avdelingsleder i PPT i Stavanger.

Jogeir Sognæs sier det er stor forskjell på å være borte fra skolen i sommerferien og skolerestriksjonene de siste to årene.

– Ferien er en del av institusjonene våre. Dette er noe annet. Nedstengningen var ett problem, så kom alle de mer sporadiske tiltakene senere på toppen. Jeg tror også angsten mange voksne har kjent på, har forsterket angsten hos barn, sier han.

Gjemt i dynen

NRK har snakket med foreldre til flere barn helt ned i 11-årsalderen som ikke lenger klarer å gå på skolen etter pandemien. Familiene beskriver svært krevende livssituasjoner.

Moren til «Eirik» på 16 år forteller om smertefulle morgener. Hun finner gjerne sønnen inntullet i en stor dyne. Han har pakket dynen så tett rundt seg at det er umulig å se åpningen. Der ligger han så stille at moren av og til lurer på om han er død.

Men Eirik lever. Han er bare livredd for å gå på skolen.

Når han etter hvert klarer å sette seg opp, ser hun blikket hans, forstenet som om han «har gått i frys».

– Alt som gjør at vi kommer et skritt nærmere skolen er ekstremt vanskelig, forteller mor.

Hun må hjelpe sønnen på med sokker, bukse og genser mens han ligger på gulvet.

Av og til kommer Eirik seg ut i bilen for å bli kjørt til skolen.

Han får undervisning av en lærer i et rom alene. Å sitte sammen med de andre elevene er for vanskelig.

Kohorter skapte utenforskap

Eirik slet med skolevegring også før skolene stengte, men han var til stede flere timer hver dag, og det var nylig satt inn tiltak for at 14-åringen skulle få det bedre.

Han opplevde først pandemien som en lettelse. Det var deilig å slippe skolen der han følte seg utilstrekkelig og var utrygg på lærerne.

Digital hjemmeundervisning ble vanskelig for Eirik som ikke likte å bli filmet av kamera foran de andre. De rigide reglene om vennekohorter bidro også til at han falt utenfor sosialt. Da Eirik skulle finne noen å henge med, var alle kohortene fulle.

Moren mener en kombinasjon av sosial isolering og dårlig organisering av gjenåpningen på skolen, bidro til at Eirik ikke klarte å komme tilbake. Skolevegringen ble verre enn noen gang.

Førsteklassinger rammet

Lise Marie Sæhle i PPT i Oslo, peker på tre grupper barn de ser har blitt rammet av skolevegring under pandemien.

– Elever som mistrivdes på skolen som følge av f.eks. mobbing, stress og et lite tilpasset opplæringstilbud, han ha opplevd det godt å være hjemme. Lysten på å komme tilbake var lav.

Hun sier smitteverntiltakene også ble utfordrende for en del barn som er stille, forsiktige og engstelige for nye situasjoner.

– Da disse elevene startet på skolen eller begynt på 8. trinn, har noen utviklet høyt skolefravær. Elevene selv og foreldrene forteller at de ikke har hatt tilstrekkelig mulighet til å bli kjent med og bli trygge på nye lærere og medelever fordi skolene har vært helt eller delvis stengt.

Den tredje gruppen hun nevner er barn som sliter med f.eks. angst, tvangshandlinger og spiseforstyrrelser. Forverret symptombilde under pandemien har holdt dem borte fra skolen, sier hun.

– Et eksempel er en elev som fortalte at spiseforstyrrelsen hadde blitt verre under pandemien. Da skolen startet igjen, var det en utfordring å ha lunsj med klassekamerater, og eleven trakk seg gradvis vekk fra skolen.

Redd for skolen

Lilly sitter i sengen sin med mobilen. Det er sent søndag kveld. Over skjermen flagrer YouTube-videoer om neglelakk og sminketips. Fredag og lørdag hadde hun det så fint, men nå har frykten for skolen kommet snikende. Hun får ikke sove. Videoene blir en distraksjon fra tunge tanker.

– Før var det ikke snakk om å ha med mobilen i sengen. Nå er det den eneste måten hun klarer å koble ut på, forteller moren.

Faren synes det er vanskelig å forholde seg til Lillys skolevegring.

– Det er en så diffus problemstilling. I mange sammenhenger, som i ferier og helger, er hun så glad og «med». I andre, vanskelige situasjoner får hun det triste draget over ansiktet.

Lilly fikk fritak fra flere fag på ungdomsskolen på grunn av utfordringene hun har hatt, men lyktes i å få et vitnemål med god støtte fra skolen. Karakterene var gode.

Nå går hun på yrkesfaglig linje på videregående. Målet er å bli blomsterdekoratør, noe hun har hatt lyst til siden et sommerskolekurs i sjuende klasse.

Men Lilly klarer bare å være på skolen rundt halvparten av tiden.

– Hadde det ikke vært for at fraværsgrensen er satt på hold, tror jeg hun hadde gitt opp, sier moren.

Forutsigbarhet er viktig for Lilly. Moren må kjøre og hente henne, og hun vil helst at en ansatt ved skolen møter henne ved bilen. Hvis læreren er syk, eller hun skal ha undervisning med elever hun ikke kjenner, er det spesielt vanskelig å komme seg av gårde.

Dansingen og sangtimene ble lagt på hylla våren 2020. Lilly fikset ikke at timene ble holdt digitalt.

Én av fem falt ut

Førsteamanuensis ved UIS Trude Havik, regnes som en av landets fremste eksperter på ufrivillig skolefravær. Hun er ikke overrasket over at fagfolk nå ser at flere sliter.

Da skolene stengte, undersøkte hun og kollega Jon Magne Inguld ved NTNU, hvordan elever med problematisk fravær opplevde hjemmeskole. 248 lærere over hele landet svarte for én elev hver. Resultatene viste at hver femte elev falt helt ut av undervisningen.

– Mange elever var ikke logget på og var passive. De hadde mindre struktur, visste ikke hva de skulle gjøre og fikk mindre hjelp. Noen droppet ut, sier hun.

Andre lærere fortalte om elever som var mer aktive og mindre stresset fordi de slapp å gå på skolen.

Det bekreftes av flere foreldre NRK har vært i kontakt med. Pandemien var en pustepause fra skam og press om å gå på skolen. Barna ble igjen en del av et fellesskap gjennom skjermen. De små kohortene på skolen var ideelle, og enkelte klarte å komme tilbake skolebenken som følge av dette.

Men langt fra alle. Fravær avler gjerne fravær, ifølge Havik.

– Hjemmeskole kan være en befrielse fra emosjonelle problemer, men det kan føre til at problemene øker på lengre sikt.

– Bekymret

Hun mener det nå er viktig å ta tak raskt tak i fraværet.

– Jeg er bekymret. Erfaringene fra PPT viser hvor viktig det nå blir å sette nærværsarbeid på dagsorden for både skolene og foreldre. Vi må samarbeide for å få barna tilbake til vanlige rutiner.

Hun har lenge etterlyst et nasjonalt registrert for ufrivillig skolefravær.

– Det er viktig for å holde en oversikt over fraværet nasjonalt, kommunalt og på hver enkelt skole, slik at man tidligere kan oppdage elever som er mye vekke.

I Bergen har de nå startet et arbeid med å systematisere innsatsen mot skolefravær.

– Pandemien har forsterket behovet for dette, sier Jogeir Sognnæs.

– En dårlig vurdering

Foreldrene til Lilly sier de mener myndighetene la et for stort ansvar på barn og unge da de holdt skolene stengt i ukevis.

– Dette ble nok ikke vurdert godt nok. Man forsto ikke betydningen av støtten i å komme til et trygt, sosialt miljø på skolen og å tilhøre en gruppe, sier moren.

De sier de forstår at samfunnet gikk i lockdown, men mener skolene burde åpnet etter et par uker

– Når det viste seg å vare så lenge, ble prisen altfor høy.

–Hvordan reagerer dere på skolevegring ser ut til lå ha økt som følge av pandemien?

– Det er forferdelig trist. Jeg tror ikke myndighetene tar det helt på alvor ennå, selv om det nok begynner å dryppe inn for ille det har vært for såpass mange, sier faren

De er likevel optimister, spesielt på gode dager. Som da Lilly, for første gang på to år, nylig tok sin første sangtime. Eller da hun turte å holde tale på konfirmasjonen.

Skolen bidrar aktivt for å få henne tilbake og mer hjelp er på vei.

– Vi skal til utredning i Barne- og ungdomspsykiatrien og jeg håper hun får god kjemi med terapeuten der. Siden skolevegringen kom så plutselig med denne pandemien, så håper jeg det med litt hjelp kan ordne seg også, sier moren.

– Ville ikke stengt igjen

Guri Melby (V) var kunnskapsminister fra 13. mars 2020. Hun sier hun angrer på at de ikke startet å planlegge gjenåpning tidligere.

– Jeg tror ingen som så for seg at dette skulle vare i ukevis. Vi ventet nok litt for lenge med å utarbeide smittevernveiledere slik at det ble mulig å drive skolen under en pandemi.

– Ville dere stengt skolene om pandemien kom i dag?

– Nei. I dag vet vi hvordan man kan drive skolene på en smittevernfaglig måte, og konsekvensene ved å stenge er altfor store.

– La dere en for stor byrde på barna?

– Jeg er sikker på at mange familier opplevde det sånn. Ikke bare skolene ble stengt, men også støtteapparatet. Samtidig var det en frykt i samfunnet, så mange opplevde det som nødvendig fordi man var redd for smitte.

«Eirik» og «Lilly» er informert om og har samtykket til at foreldrene har fortalt om deres historier i denne artikkelen.