Hopp til innhold

Maria (20) sliter med anoreksi: – Jeg nektet å ta imot hjelp

For Maria Bjørkli har pandemien trigget sju år gamle, giftige tanker. Rekordmange har søkt hjelp for spiseforstyrrelser det siste året.

Maria Josephine Bjørkli

Maria Josephine Bjørkli ble innlagt i sju måneder på sykehus for utfordringene med spisevegring.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

– Jeg har mistet en del av kontrollen i hverdagen igjennom pandemien, sier Maria Bjørkli.

20-åringen fra Fredrikstad kjemper en langvarig kamp mot anoreksi.

Problemene startet da hun var 13 år og aktiv i ballettmiljøet.

– Det er ganske strengt med kroppens proporsjoner, drakter og man måler hva de andre jentene i ballettgruppa spiser. Det ble litt sånn «se på hun og se på hun», forteller Bjørkli.

Maria Josephine Bjørkli

Det var i ballettmiljøet som 13-åring Maria Josephine Bjørkli merket at noe ikke stemte.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

Hun spiste mindre, fordi hun ville bli best. Men så tok foreldrene hennes grep og søkte hjelp.

– Jeg nektet å ta imot hjelpen i starten, fordi jeg ville ha kontroll selv. Etter hvert skjønte jeg mer. Det var veldig deilig å la noen andre kontrollere meg og spiseforstyrrelsen.

Spiseforstyrrelsen preget store deler av ungdomstiden, og i dag går hun deltid på videregående skole for å ta igjen det hun tapte.

Overrasker fagpersonene

Antall henvendelser på barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser har skutt i været under pandemien.

Barn ned i 10-årsalderen er innlagt for spiseforstyrrelser på norske sykehus:

Nettsiden ung.no er en av de mest brukte sidene der barn og unge kan stille anonyme spørsmål. I kategorien spiseforstyrrelser har det vært rekordutvikling i tallene.

  • 600 besvarte spørsmål i 2019
  • 1300 besvarte spørsmål i 2020
  • 2000 besvarte spørsmål i 2021

Av de som tok kontakt i fjor var 94 prosent jenter. Litt over halvparten av spørsmålene ble stilt av ungdom mellom 13 og 15 år.

– Vi ble overrasket over at det ble en så markant økning. Det er klart at koronatiltakene går utover ungdommen, sier Anne-Lise Kvakland.

Hun jobber som spesialsykepleier innen spiseforstyrrelser. Hun er også én av de som svarer på spørsmålene som blir stilt til ung.no.

Sju måneder på psykiatrisk avdeling

Ensomhet under pandemien er blant de største bekymringsfaktorene, forklarer Kvakland.

– Unge har et tankekjør som ikke de får delt. Vanskelige tanker oppstår når de ikke blir avbrutt med for eksempel skole. Når man første begynner å få det vanskelig, begynner ballen å rulle.

Kvakland ber foreldre om å ta grep tidlig.

– Når man oppdager spiseforstyrrelser så viser det seg at det er viktig at foreldrene må banen så fort som mulig, med hjelp av helsevesenet, for å få på plass regelmessig måltider til barna.

Norske helsemyndigheter anbefaler familiebasert terapi for personer som sliter med spiseforstyrrelser. Altså at resten av familien er med på behandlingen.

Maria Bjørkli ble innlagt i sju måneder på sykehus for utfordringene med spiseforstyrrelse. Med på oppholdet var også foreldrene hennes.

NRK forklarer

Hva er spiseforstyrrelse?

Hva er spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelse er en betegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.

Det finnes i dag minst tre ulike spiseforstyrrelser.

Hva er spiseforstyrrelse?

Anoreksi/spisevegring

En person med denne typen spiseforstyrrelse vil nekte å spise, eller spise svært lite. Dette for å sikre at kroppsvekten er normal.

Personen vil også ha en sterk frykt for å legge på seg, selv ved undervekt.

Han eller hun får følelse av at egen kroppstørrelse og form ikke passer med det som egentlig er realiteten.

Hva er spiseforstyrrelse?

Bulimi/overspising

Personen spiser mer mat enn hva som regnes som naturlig, og en har en følelse av mangel på kontroll over matinntaket

Personen vil deretter gjøre andre ting for å hindre vektøkning. Som for eksempel frivillig oppkast, periodevis faste eller overdreven trening. 

Bulimikere er som oftest normalvektige.

Hva er spiseforstyrrelse?

Overspisingslidelse

Denne formen er av mange ansett som den mest vanlige.

Personen får i seg store mengder mat, overspiser, er uten kontroll over matinntaket og kaster ikke opp (som ved bulimi). 

Lidelsen kan dermed føre til betydelig vektøkning. 

Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent av befolkningen. 

Hatt behov for noe å holde fast i

20-åringen synes det er synd at så mange flere tar kontakt om sykdommen nå enn tidligere.

– Det er helt forferdelig å vite at flere unge enn noen gang har det så vanskelig inni seg at de velger å la smerten gå utover egen kropp og eget liv, sier Bjørkli.

Maria Josephine Bjørkli

Maria Josephine Bjørkli ble innlagt i sju måneder på sykehus for utfordringene med spisevegring. Med på oppholdet var også foreldrene hennes.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

– Usikkerheten rundt koronasituasjonen har nok preget mange unge de siste to årene, og mange har nok hatt behov for noe å holde fast i.

Også for 20-åringen fra Fredrikstad har det vært krevende.

– Jeg hadde en litt hard periode hvor jeg hadde for mye frykt for hvordan hverdagen skulle bli når Norge åpnet igjen i september, sier hun.