Oslo havn

Mikroplast fra bildekk forurenser Oslofjorden

Nye resultater i en rapport fra Miljødirektoratet viser at det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.

Tidligere undersøkelser har påvist at mikroplast finnes overalt i miljøet – i elver, kystvann, innsjøer, luft og nedbør. Resultatene fra den nye miljøovervåkingen stemmer overens med tidligere antagelser om at bildekk er en stor kilde.

– Det er urovekkende at vi finner svært mye mikroplast fra bildekk i miljøet. Disse ørsmå partiklene kan inneholde skadelige stoffer og de blir værende lenge i miljøet uten å brytes ned. Vi må gjøre mer både i Norge og internasjonalt for å hindre at mikroplast fra bildekk skader naturen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har nylig påvist at skadelige stoffer fra bildekk, som 6PPD-kinon og andre bildekkstoffer, spres fra veier, kunstgressbaner og gjenbruksanlegg for dekk. Dette er samme stoff som tidligere har vist seg å være dødelig for en art av stillehavslaks i utsatte elver i USA.

Partikler fra bildekk er nå også funnet i blåskjell fra Oslofjorden. Dette viser at mikroplasten inntas av dyr i miljøet, og dermed påvirker miljøet negativt.

– Oslofjorden er allerede under høyt press fra andre menneskeskapte belastninger. Vi er bekymret for at mikroplast bidrar til å gjøre miljøforholdene enda dårligere, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Advarer mot ferjeforsinkelse

Arbeiderpartiet er redd byutviklingen langs fjorden blir forsinket etter at det nye byrådet i går trakk saken om utenlandsferjenes framtid.

Ap/SV/MDG-byrådet ville samle danskebåten og Kiel-ferja i en ny felles terminal på Vippetangen, men det nye byrådet vil vurdere også Kongshavn i øst på nytt.

I dag seiler danskebåten fra Vippetangen, Kiel-ferja fra Filipstad i vest.

Aps gruppeleder Marthe Scharning Lund sier at det haster med å avklare bruken både av Filipstad, Vippetangen og Kongshavn/Grønlia.

– Å få på plass en felles ferjeterminal kommer til å løse de siste delene av utviklingen langs fjorden.

– Arbeiderpartiet mener at en integrert terminal i byen på Vippetangen er den beste løsningen. Her kan vi få til folkeliv, arbeidsplasser og kultur, og det er kort vei til Oslo S, sier Scharning Lund.

Hun sier at Kongshavn bør utvikles som en ren godshavn for å nå målet om at mer varer skal fraktes med skip og ikke lastebiler.

Oslo havn får 30 millioner til landstrøm

Statseide Enova støtter Oslo havn med litt over 30 millioner kroner til å bygge to landstrømanlegg i havnene.

Anleggene skal være i drift innen utgangen av 2025, og skal bidra til mindre utslipp og støy fra cruiseskip som ligger til kai.

– Fremover skal vi sørge for at anleggene blir brukt, og vi skal fortsette å støtte fartøyene for å stimulere etterspørselen etter dem, sier Rune Holmen, markedssjef i Enova.

I fjor var det 166 skip som lå til kai i Oslo som hadde flere enn 266.000 passasjerer.

Brannvesenet skeptisk til beredskapshavn

Oslo Havn vil samle alle statlige og kommunale etater som rykker ut på sjøen i en egen beredskapshavn i Kongshavn øst i Bjørvika, i overgangen mellom byen og tradisjonell havnevirksomhet.

Etatene i dag spredt mange steder rundt i havna, steder som på sikt skal brukes til andre formål.

Brann og redningsetaten frykter at det vil svekke beredskapen for deres del hvis brannbåtene blir plasert i Kongshavn.

– Vi er nødt til å ha båten i nærheten for å ha rask utrykning ut på øyene i tilfelle brann, og redningsaksjoner på sjø, sier brannsjef Jon Myroldhaug.

Til våren flytter Brann og redningsetaten inn i ny Sentrum brannstasjon på Langkaia ved Salt, ikke langt unna brannbåtene på Vippetangen.

– Hvis vi skulle flytte båtene våre bort til Kongshavn, ville vi mistet hele effekten av de nye sentrumsstasjonen for sjøberedskapen, sier Myroldhaug.

Brannvesenet skeptisk til beredskapshavn

Oslo havn vil samle alle statlige og kommunale etater som rykker ut på sjøen i en egen beredskapshavn i Kongshavn øst i Bjørvika.

Beredskapsetatene er spredt mange steder rundt i byen.

En beredskapshavn i Kongshavn rett sør for Sørenga og Grønlia er tenkt å danne en glidende overgang mellom byen og tradisjonell havnevirksomhet.

Brann- og redningsetaten mener at dette kan svekke beredskapen for deres del. De flytter i vår inn i ny Sentrum brannstasjon på Langkaia ved Salt, ikke langt unna brannbåtene på Vippetangen. Da kan de ikke flyttes over på motsatt side av fjorden, mener brannsjef Jon Myroldhaug.

– Vi er nødt til å ha båten i nærheten for å ha rask utrykning ut på øyene i tilfelle brann, og redningsaksjoner på sjø. Redningsdykkertjenesten flytter vi nå ned til sentrumsstasjonen fra Briskeby.

– Hvis vi skulle flytte båtene våre bort til Kongshavn, ville vi mistet hele effekten av den nye sentrumsstasjonen for sjøberedskapen, sier Myroldhaug.