Hopp til innhold

Advarer mot nordmenns overforbruk – miljøhåpet ligger hos ungdommen

Klimatruslene vokser og kloden tåler ikke vårt overforbruk. Er du villig til å redusere shoppingen for å redde planeten?

Amalie og Juna på handletur

Amalie Hennum (til venstre) og Juna Muller innrømmer at de kanskje har mer klær enn de egentlig trenger.

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Vi har spurt publikum om hvilke saker du vil lese om? Mange svarte at vi bør skrive mer om overforbruk.

– Jo, vi er miljøbevisste og handler bruktklær også. Klærne vi ikke bruker lenger, gir vi til Fretex eller søsken, sier venninnene Amalie Hennum og Juna Muller.

De to 18-åringene drar i bukser og gensere i en klesforretning. Garderobefornyelse.

– Jeg handler vel klær to, tre ganger i måneden, men har venner som kjøper mye oftere, slår Hennum fast.

I 2016 ble det påpekt at overforbruk av klær utgjør den største miljøutfordringen:
«I gjennomsnitt har vi 359 plagg i skapet. Hvert femte henger ubrukt».

Les også: Forbruket øker i Norge: – Må legge til rette for et godt liv med færre nye ting

Vindu med salgsplakat i Oslo
Vindu med salgsplakat i Oslo

Hennum og Muller har jobb, og halve lønna settes inn på sparekonto. Én tredjedel går til klesshopping.

– Jeg har vel 20–25 gensere hjemme, mener Muller.

– Å, du har da flere! innvender venninnen.

Egentlig skulle Muller kjøpe ny bukse, men nå står hun med en genser i hånden.

– Trenger du den?

– Nei, jeg skal henge den tilbake ... og så vente til du har gått, ler hun.

Er du villig til å kutte ned ditt forbruk for klimasaken?

Politikerne tør ikke ta diskusjonen

– Jeg har prøvd å ta opp diskusjonen om overforbruk. I kommunestyret, gjennom kronikker og med politikere her under Arendalsuka. Det er ingen som tør å delta i en sånn diskusjon!

Tormod Knutsen, Mdg

MDG-politiker Tormod Knutsen advarer mot konsekvensene av vårt overforbruk – og får støtte av professor.

Foto: Tina Brock / NRK

Som CO₂-utslipp fra en fabrikkpipe pumpes oppgitte ord ut av Tormod Knutsen.

Kommunestyremedlemmet for MDG i Larvik og representanten for Besteforeldrenes klimaaksjon er glødende opptatt av miljøsaken.

– Det siste året Norge ikke hadde overforbruk, var i 1970. Det har sporet helt av. Vi har bare økt forbruket, selv om vi egentlig har nok, påpeker Knutsen.

Norge er dårligst i Europa

Han nevner Earth Overshoot Day. Hvert år beregnes datoen for når alle nasjoners forbruk overstiger jordens kapasitet til å reprodusere dette.

Datoen har kommet i slutten av juli de siste årene. Ser man på Norges forbruk alene, kom den allerede 18. april i år.

– Går det an å være optimistisk på fremtidens vegne?

– Det er håp. Jeg tror en del ungdom begynner å forstå sammenhengen her, i motsetning til oss gamle som har vendt oss til et stort overforbruk, svarer Knutsen.

Tormod Knutsen, Mdg

Vi må rett og slett kutte forbruket, ellers går det utfor stupet, sier Tormod Knutsen.

Foto: Tina Brock / NRK

– Hvordan kan forbruket vårt bli mer bærekraftig?

– Det er noe som heter sirkulær økonomi. Vi må rett og slett kutte ned forbruket, se andre verdier enn de materielle. En mentalitetsendring MÅ til, hos alle!

Norge er dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge denne rapporten.

Knutsen ønsker at politikerne skal gå foran, men tror det blir vanskelig.

– De vil slett ikke gjennomføre noe som gjør dem upopulære hos velgerne, avslutter Knutsen.

Alvorlige forandringer

– Norge er på forbrukstoppen i verden. Vi er få, men per person setter vi et veldig kraftig avtrykk når det gjelder konsekvenser for natur.

Arild Vatn, professor emeritus, tidligere tilknyttet universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, er langt på vei enig med Tormod Knutsen.

Professor Arild Vatn

Professor emeritus Arild Vatn advarer mot vårt overforbruk.

Foto: NMBU

Han sier utfordringene er store, men mener det største problemet er at vi ikke har skjønt hvilken utvikling vi er på vei inn i.

– Vi er langt bakpå når det gjelder klimaendringer.

På spørsmål om hvor langt vi eventuelt har kommet inn i denne utviklingen eller når forandringene vil komme, svarer Vatn slik:

– Det er vanskelig å angi et tidspunkt. Vi pusher systemet mot alvorlige endringer, som kommer på tidspunkter vi ikke vet og med en styrke som vi heller ikke kan anslå. Hvor dramatisk det blir, vet ingen. Videre er det slik at kommer vi forbi et visst punkt – det som kalles et vippepunkt i naturen – blir det veldig vanskelig å snu, svarer Vatn.

Ny og ukjent verden

Han nevner flere synlige konsekvenser. Hetebølgene i Europa i sommer er én av dem, reduksjonen i antall arter en annen. Men sier at det ikke virker som vi klarer å ta det innover oss.

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen Larry sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

I høst slo klimapanelet fast at det ikke lenger er tvil om at mennesker endrer klimaet. Her er orkanen «Larry» sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021

Foto: Thomas Pesquet / Esa/Nasa

– Hva kan gjøres for å stoppe dette?

– Det er to ting. Det ene er å endre måten vi produserer på. Selvsagt må vi bort fra fossil energi. Men også tenke at det er mulig å leve gode liv uten at vi får mer i lommeboka og at bedriftene får stadig mer overskudd. Bak dette ligger det grunnleggende problemet; måten vi fatter beslutninger på:

Kortsiktige politikere som er mer opptatt av den kommende fireårsperioden de er valgt for.

Bedriftsledere som har krav på seg om rask avkastning til eierne.

Les også: Forsker: – Overforbruk av klær er den største miljøutfordringen

Overforbruk
Overforbruk

Arild Vatn sier vi er nødt til å tenke 50, 100 og 200 år fremover.

– Jeg advarer mot å lage politikk som om det mest sannsynlig går bra og tenke at vi kan endre kursen om det ikke skulle gå slik. Snakker vi om vippepunkter, så er det for sent når de er passert. Da er vi inne i en ny og ukjent verden som med all sannsynlighet innebærer verre betingelser for både mennesker og det meste av annet liv.