– Jeg forstår ikke hvordan det er mulig for oss å gå her.
På engelsk forteller Hanna Skitenko (32) og søsteren Vira (36) at de snart har gått en måned på norskkurs og voksenopplæring på Ellingsrud i Oslo.
Rundt 150 flyktninger, de fleste av dem ukrainske, får opplæring der. I løpet av få uker kommer det nesten 100 til.
Flytta elever ut
Bygget de undervises i, het fram til i sommer Ellingsrud skole.
I fjor skrev NRK om Moiz og medelevene som ble syke og frøs i klasserommene på skolen.
Bygget har ikke ventilasjonsanlegg. I stedet går vinduene automatisk opp hver gang det er for dårlig luft.
Opp til 10–15 ganger om dagen, viste tallene da NRK var der i vinter.
Samme høst ble tre rom stengt ved skolen etter funn av mugg.
I februar ba bystyret om at Ellingsrud-elevene skulle flyttes til midlertidige lokaler.
De var ledige fra skolestart i år, og der skal de bli fram til skolen er ferdig rehabilitert – tidligst om seks år.
– Vi er også mennesker
To dager etter Ellingsrud-elevenes skolestart, begynte de ukrainske flyktningene på skolen i deres gamle bygg.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si, sier Hanna Skitenko når hun hører at de er plassert i et bygg kommunen valgte å ta elevene ut av.
– Vi er også mennesker. Vi kommer fra krig, og er «ingen» her. Det forstår jeg. Men ... det handler om helsa vår, sier hun.
Den ukrainske kvinnen sier hun ble syk flere ganger i løpet av de første par ukene i lokalet. Både hun og søsteren Vira sitter ved vindusrekka.
Skyldes skolemangel
Hanna har bedt kommunen om å flytte dem til en annen skole, men fått nei.
– De sa det ikke var mulig, fordi det ikke var plass noe annet sted.
For det er rett og slett mangel på ledige skolebygg i Oslo, ifølge Utdanningsetaten.
Krigen i Ukraina gjorde at de raskt måtte finne plass til å undervise flere flyktninger.
– Etter grundige vurderinger fant vi at Ellingsrud var det best egna tilgjengelige lokalet, sier direktør Bjørg Novang i etatens avdeling for skoleanlegg.
Ytterklær på inne
De ukrainske søstrene vil gjerne lære seg norsk.
Men sliter med å konsentrere seg i kalde klasserom.
– Jeg burde lære norsk, men alt jeg kan tenke på er at jeg fryser, sier Vira Skitenko.
For å prøve å holde varmen, sitter de med ytterklær inne.
– Det er ikke hyggelig om noen sitter og fryser i klasserommet, men her har vi gjort det vi kan for å utbedre situasjonen, sier Novang i Utdanningsetaten.
Blant annet er det ansatt en ekstra vaktmester for å følge med. Sammen med Oslobygg følger de situasjonen tett.
Færre i hvert rom
Lærerne kan overstyre vindussystemet og lukke vinduene om de åpner seg. Noe kommunen tror vil skje sjeldnere enn før:
– Det er færre som bruker skolen nå enn tidligere, og færre rom som tas i bruk, slik at det også skal være mindre problemer med dårlig luft, sier Novang.
Men Skitenko-søstrene mener det ikke stemmer. Vinduene i deres klasserom går fremdeles opp jevnlig, beskriver de.
– I dag lukka læreren det, men da åpna det seg igjen etter 15 minutter. Og når vinduet er lukka er det ikke luft.
Frykter vinteren
De to søstrene gruer seg til vinteren.
– For meg er det allerede kaldt her nå, sier Hanna Skitenko.
Og fortsatt er det bare september. Norsk vinter er de ikke vant til.
Deres hjemby i Ukraina ligger ved Svartehavet, i en av de varmeste regionene i landet.
Med vinduer som åpner seg hele tiden, hjelper det heller ikke å varme opp klasserommene.
– Når vinteren kommer, blir det katastrofe.