– Noen ganger sitter du og rister av kulde. Plutselig snør det, regner det ... man fryser veldig mye i timene, sier tiendeklassing Moiz Mir.
Han går på Ellingsrud skole i Oslo. Og er en av over 15.000 elever i hovedstaden som går på skoler som ikke er godkjent etter forskriften om miljøretta helsevern.
Der stilles det blant annet krav til inneklima, vedlikehold og renhold. På Ellingsrud er det inneklimaet som er problemet.
Moiz sier han ofte fryser i timene. Elevene får ikke sitte med ytterjakker, fordi det gjør lufta i klasserommet enda dårligere.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKSiden 2012 har skolen derfor hatt et system der vinduene automatisk åpner seg når lufta i klasserommet er for dårlig. Selv midt på vinteren.
– Vinduene går opp sikkert 10–15 ganger om dagen, sier Mir.
Skolen har kjøpt inn tepper for å bøte på kulda. De ligger sammenrulla i hyller på rektors kontor. På grunn av koronapandemien kan de ikke brukes.
Skolen har kjøpt inn tepper til elevene fordi klasserommene blir så kalde om vinteren.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKLøsninga ingen vil ha
Samtidig får elevene ikke ha på seg jakke inne. Det gjør innelufta verre. Så elevene som fryser, ber lærerne lukke vinduene igjen.
Da blir lufta tett og dårlig. Før vinduene igjen går opp.
– Plutselig er det kaldt, så er det kjempeubehagelig luft, og så er det kaldt igjen ... det blir liksom aldri noe midt imellom, med behagelig nivå, sier elev Maria Brodahl Nunes-Xavier.
– Det må jo kunne gå an å finne et bedre system. Kan vi ikke bare få ordentlig ventilasjon, sier hun.
Maria Brodahl Nunes-Xavier skjønner ikke hvorfor skolen ikke har et ordentlig ventilasjonssystem.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKAll frisk luft kommer fra vinduene, det finnes ingen annen lufttilførsel.
Om vinteren er det kaldt. Og om våren blåser pollen rett inn i klasserommene. Flere elever sliter mye med astma og allergiproblemer som trøtthet og dårlig konsentrasjon, ifølge rektor ved skolen.
Vindusløsninga har fungert så dårlig at kommunen har bestemt at ingen andre skoler skal få det samme.
Mugg og hodepine
Vindusløsninga var et forsøk på å forbedre forholdene på Ellingsrud. For det er dårlig luft på skolen.
I høst ble tre klasserom på skolen stengt på dagen på grunn av mugg. Og skolens egne CO₂-målinger viser for høye nivåer i alle klasserom – hver dag.
NRK forklarer
hva er CO2, og hvordan påvirker det lufta rundt oss?
Hva er CO2
Karbondioksid (CO2) er en kjemisk forbindelse som er viktig for alt liv på jorda. Blant annet bruker planter det for å lage oksygen. Karbondioksid er en gass ned til minus 57 grader, da blir det en væske.
Mennesker og dyr puster ut CO2, og det er derfor CO2 i lufta rundt oss.
CO2 i lufta
C02 måles i deler per million - parts per million, ppm. Nivået i uteluft er ca. 400 ppm.
Innendørs er nivået høyere fordi lufta byttes ut sjeldnere. Derfor må vi ha ventilasjon i bygninger. Det betyr at lufta byttes ut - tilførsel av ny luft og at gammel luft sendes ut av bygget eller renses.
CO2 i innelufta
Folkehelseinstiuttet (FHI) anbefaler at CO2-nivået innendørs ikke overstiger 1000 ppm.
Årsaken er at man alt fra dette nivået kan få milde helseplager. Eksempler er hodepine, trøtthet, luftveisirritasjon, problemer med konsentrasjon eller oppmerksomhet. Fra 1500 ppm er plagene tydelige.
Ekstreme nivåer kan gi pusteproblemer og være dødelig.
For høye nivåer av CO₂ i lufta gjør deg trøtt, og gir blant annet konsentrasjonsproblemer, hodepine og irritasjon i luftveiene.
– Se her. Her var det oppe i nesten 3000. Grensa er på 1000, sier vaktmester Phillip Martinaj, og peker på skjermen. Han kan følge nivåene gjennom dagen, fra time til time.
På grunn av de høye nivåene bestemte bydelen seg for å komme på tilsyn i høst.
Visst i 20 år
I tilsynsrapporten fra bydelen kommer det fram at det har vært problemer med inneklimaet i over tjue år.
Helt siden 1999 – da ble den tjue år gamle skolen godkjent for bruk. Med vilkår om at problemene med inneklima måtte ordnes innen 1. januar 2003.
Men bydelen har aldri fått noe dokumentasjon på at det har skjedd. Det betyr at skolen har brutt loven siden 2003.
«Det har vært mangelfull oppfølging fra skolen og øvrige ansvarlige,» skriver bydelen.
Skolen er en av 33 skoler i Oslo som ikke er godkjent etter forskriften om miljøretta helsevern. Årsaken er det elendige inneklimaet.
De siste tjue årene er skolen foreslått rehabilitert flere ganger. Men det har blitt skjøvet på, hver gang.
Problemer med inneklima på Ellingsrud
Ellingsrud skole i Oslo har hatt problemer med inneklima i over 20 år. Her er en tidslinje som viser hvor lenge problemene ved skolen har vært kjent:
Utsatt til 2027
Etter nyttår skal bystyret i Oslo på nytt bestemme hvilke skoler som skal pusses opp og rehabiliteres i årene framover.
I forslaget de skal stemme over er rehabilitering av Ellingsrud nå skjøvet til 2027. Kommunen mener «skolen kan driftes lengre enn tidligere antatt».
Det provoserer forelder Ellen Fikke Halsør. Hun og flere andre foreldre har laget en aksjonsgruppe for å kjempe skolens sak.
– Forholdene er kjent i flere tiår, og likevel sliter barna og lærerne fortsatt med dette inneklimaet, som gi påviselige helseproblemer.
Halsør mener tidligere planer ikke har fått fram hvor ille forholdene på Ellingsrud er, at de kan gi et galt bilde. Rektor Ingjerd Tesaker er langt på vei enig i.
– Selve bygget ser jo ganske fint ut. Vi har ikke vinduer som faller ut av rammene eller noe sånt. Dårlig luft og inneklima er et mer usynlig problem, sier hun.
Men Tesaker kjenner seg ikke igjen i at skolen ikke har fulgt opp problemene. Skolen har meldt fra om situasjonen over mange år, sier hun.
Rektor Ingjerd Tesaker sier skolen har meldt fra om inneklimaet over mange år. Særlig i de første årene etter at vindussystemet ble tatt i bruk. – Vi melder ikke inn alle avvik, da hadde vi meldt inn hver dag, sier hun,
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK– Kan løses neste år
– Det er selvfølgelig ikke greit hvis vinduene åpner seg utilsikta flere ganger om dagen når det er minusgrader ute, sier skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).
Hun lover en løsning, kanskje allerede neste år.
En paviljong i nærheten, som en annen skole har brukt, blir ledig da. Målet er at Ellingsrud-elevene kan flytte dit.
– Jeg har bedt Utdanningsetaten vurdere om de kan flytte dit alt fra skolestart.
Så er målet at den rehabiliterte skolen er ferdig i 2027, sier hun. Planen for hvilke skoler som skal prioriteres skal opp i bystyret etter nyttår.
Tar lang tid
Men Ellingsrud blir likevel skjøvet på. For i planen som gjelder nå skulle den vært ferdig i 2025.
Det er ikke realistisk å få til, ifølge Eidsvoll.
– Planarbeid alene kan ta flere år. På Ellingsrud tar det ekstra lang tid fordi skolen er verna, og det krever noen ekstra runder, sier hun.
Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) erkjenner at det er stort vedlikeholdsetterslep på skolene i Oslo.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKSkolen er ikke alene om å vente lenge. Den lange ventetida skyldes at det har vært et stort etterslep i Oslo, ifølge byråden.
– Vi er i full gang med å ta tak i dette. De neste fire årene vil vi bruke 16 milliarder på å rehabilitere skoler eller bygge nye, sier hun.