Hopp til innhold

Lina (16) ble overrasket over reaksjonen sin på gjenåpningen

Da samfunnet åpnet etter korona, ble det ikke like euforisk som Lina kanskje hadde sett for seg. Flere føler det slik, sier helsesykepleier.

(f.v.) August Brunner, Vivianné Bach, og Lina Halvorsen Hvamstad. Medlemmer i ungdomsrådet i bydel F

August, Vivianné og Lina er medlem av ungdomsrådet i bydel Frogner og er opptatt av psykiske og fysiske helsetiltak for ungdom.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

August, Vivianné og Lina er medlem av ungdomsrådet i bydel Frogner og er opptatt av psykiske og fysiske helsetiltak for ungdom.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Det føltes veldig rart. Jeg var så glad for å komme tilbake, men så reagerte ikke kroppen og instinktene mine helt slik jeg hadde ønsket.

Det sier Lina Halvorsen Hvamstad. To år med restriksjoner hadde gjort at forventningene til den normale hverdagen hadde bygget seg opp.

Da hun begynte på videregående i fjor høst, ble det derfor mange inntrykk å fordøye.

Lina Halvorsen Hvamstad medlem i ungdomsrådet i bydel Frogner.  Her på Helsestasjon for gutter i Osl
– Fordi jeg hadde ikke vært i et rom med 30 stykker på to år. Det ble til tider slitsomt.
Lina Halvorsen Hvamstad medlem i ungdomsrådet i bydel Frogner.  Her på Helsestasjon for gutter i Osl
– Det var så annerledes fra hjemmeskole og så overveldende sosialt.

Doblet besøkstall

Lina er ikke alene om å ha følt på dette, forteller helsesykepleier Per Arthur Andersen.

– Vi har merket i det siste at det å starte å leve igjen etter restriksjonene ble opphevet, ikke har vært så lett som mange trodde.

– Å kjenne seg bakpå i den tiden som er nå, er helt naturlig.

Flere helsestasjoner i Oslo som NRK har snakket med, forteller at flere unge besøker dem nå enn før pandemien.

Andersen jobber ved Helsestasjon for gutter, et gratis lavterskeltilbud for de mellom 12 og 25 år.

Helsesykepleier Per Arthur Andersen på Helsestasjon for gutter i Oslo.

Helsesykepleier Per Arthur Andersen.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Helsesykepleier Per Arthur Andersen.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

I fjor registrerte stasjonen 890 besøk. Det er over dobbelt så mange som i 2019.

– Vi har jevnlig oppfølging med enkelte. Men det er veldig mange som har én samtale, og så går det greit. Det er litt sånn vi brukes.

Andersen tror de kommer til å slå fjorårets besøkstall.

– Og det er jeg litt glad for. Det betyr at tilbudet blir mer og mer kjent. Og at terskelen for å oppsøke hjelp, kanskje har sunket litt.

Byrådsleder Raymond Johansen roser tilbudet, og mener vi trenger mer av denne typen guttastemning.

– Jeg er spesielt bekymret for guttene etter pandemien, for det er flere som sliter enn før.

Kjipt med ekskludering

Under restriksjonene syntes 16-åringene Vivianné Bach og August Brunner at det var vanskelig at de ikke kunne være med alle de ønsket.

– Jeg merket fort at man mistet mye kontakt med noen venner. Det var vanskelig å gjøre ting sammen, siden man måtte være i små grupper og ekskludere noen, sier August.

– Men selv så følte jeg ikke at det tok kjempelang tid å komme tilbake.

(f.v.) August Brunner, Vivianné Bach, og Lina Halvorsen Hvamstad. Medlemmer i ungdomsrådet i bydel F

Pandemien fikk Vivianné Bach til å sette mer pris på de små hverdagsgledene.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Både Lina, August og Vivianné er alle medlem av ungdomsrådet i bydel Frogner.

Selv om de har klart seg greit, har flere unge slitt med psykiske problemer under pandemien.

Økning i nabokommunene

Vestsiden helsestasjon i Fredrikstad sier at flere tar kontakt med de nå enn tidligere.

I Kongsberg er det en jevn pågang av unge som vanligvis trenger mye hjelp. Men de har også sett en liten økning blant de som vanligvis er friske.

I Drammen har det ikke vært flere besøkende på selve helsestasjonen. Men de ser en økning i antall henvendelser på de videregående skolene.

Mange av de som tar kontakt, sliter med utenforskap.

Ikke bare negativt

Økt pågang på helsestasjonene og andre tilbud kan være et tegn på at flere har det vanskelig.

Men det kan også være et tegn på at flere har fått lavere terskel for å oppsøke hjelp.

Det mener psykologspesialist Tommy Sotkajærvi.

– Hvis jeg skal gi ett råd, så er det at du ikke må gå med det vanskelige alene. Snakk med noen. Det er det aller, aller viktigste.

Tommy Monsen Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi.

Tommy Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi.

Foto: Geir Syversen

Tommy Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi.

Foto: Geir Syversen

Han forstår at gjenåpningen av samfunnet ikke ble så euforisk som mange kanskje hadde sett for seg.

– Noen ganger er det slik at også når den vanskelige situasjonen er over, så fortsetter vi å gjøre ting som ikke nødvendigvis er bra for oss. Når du har blitt vant til å være mye alene, er det vanskeligere å være sosial igjen.

Slik så det ut i Oslo sentrum under den første gjenåpningen i fjor høst:

– Lytt til de unge

I midten av februar i år fjernet regjeringen alle koronatiltakene.

– Jeg føler jeg er tilbake til en slags normal. Men jeg føler meg også litt usikker på hva det egentlig betyr, sier Lina.

August er enig. For uavhengig av korona, vil hverdagen som 16-åring uansett ikke være helt lik hverdagen som 13-åring.

– Det er veldig befriende å få en smak på det normale ungdomslivet, sier Vivianné.

(f.v.) August Brunner, Vivianné Bach, og Lina Halvorsen Hvamstad. Medlemmer i ungdomsrådet i bydel F

De tre 16-åringene føler de har klart å ta tilbake hverdagen etter at samfunnet åpnet.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

De tre 16-åringene føler de har klart å ta tilbake hverdagen etter at samfunnet åpnet.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Men fire måneder etter tiltakene ble fjernet, er vi trolig på vei inn i en ny smittebølge.

Dersom det skjer, har 16-åringene ett klart råd til politikerne: Lytt til de unge.

– Og sats for guds skyld på psykiske og fysiske helsetiltak. Sats på det så det smeller.