– Trusebluse? Det høyres jo ut som det er barn som har lagd det ordet, ler Rita Halvorsen.
Ho er eigar av barnebutikken Domino gut og jente i Drammen og trur Språkrådet skal få det vanskeleg med å få folk til å bruke ordet om eit av hennar mest selde plagg.
Unge brukar meir engelsk
Det er sjølvsagt ordet «body» Språkrådet har prøvd å omsetje med trusebluse. Språkrådet får forslag frå heilt vanlege språkbrukarar og fagmiljø når dei lagar lista over nye norske ord dei meiner kan ta over for engelske.
– Kanskje ikkje trusebluse er det beste forslaget, men me skal ha eit bevisst forhold til språket vårt. Me treng ikkje å ta inn engelske ord som me har gode norske ord for allereie, meiner språkdirektør Åse Wetås.
Dei ser at unge i større og større grad brukar engelske ord i språket sitt. Særleg når det gjeld teknologi. Derfor jobbar dei med stadig med å oppdatere lista og føreslå gode nye norske ord.
Wetås nemner ord som nettbrett og minnepinne som avløysarord for «tablet» og «USB-stick», som har blitt innarbeida i daglegtala. Ho vektlegg også at det ikkje er Språkrådet sjølv som finn på orda på lista.
Må få media til å bruke orda
Det viktigaste for Språkrådet er at media tek i bruk dei nye orda. Som for eksempel i ei avis som Drammens Tidende. Nyheitsredaktør Espen Sandli er i utgangspunktet positiv.
– Det er ein god tradisjon at norske medium brukar gode norsk ord, der me har hatt ein uvane å bruke engelske ord. Eg synest me har eit ansvar for å gjere språket vårt best mogleg, seier Sandli.
Om ein journalist hos han hadde skrive eit intervju med ein bloggar og kalla ho/han for ein «influencer», ville Sandli endra det til avløysarordet påverkar.
Men nokre av andre nyaste orda er han foreløpig skeptisk til.
– Det er ein del morosame ord. Nokre av dei verkar utruleg konstruerte for oss. Eg jobbar framleis for å akseptere tjukksykkel i staden for fatbike, men kanskje det ikkje verkar så unaturleg om nokre år.
Vanskeleg jobb
Nokon vil kanskje meine at språkdirektør Åse Wetås har ein håplaus jobb med å halde dei engelske orda unna daglegtala.
– Det er vanskeleg. Om orda blir for etablert i norsk, så er det vanskeleg å få plass eit avløysarord. Nokon gonger kan det også vere rasjonelt og fornuftig å ta inn engelske ord, seier Wetås og nemner ordet «stress» som eksempel.
– Andre gonger kan nye norske ord verke rare når me ikkje har møtt på dei, men når dei fell inn i språket og blir innarbeida verkar dei heilt naturlege.