– Norsk kan bli et språk vi bare snakker hjemme

Norsk språk er svekket på nesten alle samfunnsområder de siste ti årene, viser en rapport Språkrådet har bestilt. – Det vil gjøre hverdagen til folk vanskeligere, mener professor.

Ordbokapp

Språkrådet tror blant annet samfunnsdebatten blir vanskeligere å følge hvis ikke vi får bukt med økende bruk av engelsk.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Om man sier shøkken eller kjøkken er et relativt lite problem for norsk språk. Derimot er det et stort problem hvis norsk språk blir noe vi bare snakker hjemme på kjøkkenet, sier Unn Røyneland, professor ved Universitetet i Oslo og leder for framtidsutvalget.

I dag overleverer hun rapporten «Språk i Noreg – kultur og infrastruktur» til kulturminister Trine Skei Grande.

Den forrige språkmeldingen kom for ti år siden. I mellomtiden har vi fått et stadig mer flerkulturelt samfunn og et arbeidsliv med over 280.000 arbeidsinnvandrere, mange fra EØS-området og brorparten fra Øst-Europa.

Unn Røyneland

Professor Unn Røyneland ved UiO har ledet arbeidet med rapporten «Språk i Noreg - kultur og infrastruktur» som skal overleveres til kulturministeren i dag.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

– På mange norske arbeidsplasser, blant annet i bygg og anlegg, men også i restaurantbransjen, i barnehager og i helsevesenet er det nå mange som ikke kan norsk. Det er mange arbeidsinnvandrere fra EØS-området, som verken har rett eller plikt til å lære seg norsk, og dette er potensielt en stor utfordring for oss, sier Røyneland.

– Vil gjøre hverdagen vanskeligere for alle

Det er engelsk som oftest vinner i kamp med det norske språket. Røyneland trekker frem de nye smarthøyttalerne som et eksempel.

– Disse finnes stort sett på engelsk, men her må vi sørge for at de også finnes på norsk. Og ikke bare på norsk bokmål, men også slik at de forstår den store variasjonen i dialekter.

Hun mener språkproblemene vil ramme alle samfunnslag.

– Det kan helt konkret gjøre folks hverdag vanskeligere. Det kan gjøre hverdagen til barna i skolen vanskeligere, det samme gjelder for de eldre. I tillegg vil det definitivt gjøre samfunnsdebatten vanskeligere, noe som vil gå ut over hver enkelt av oss, sier Røyneland.

Engelsk-press på universitet og høyskole

På norske høyskoler og universitet får engelsk en stadig større plass som undervisningsspråk. I enkelte fag er det eneste språk.

Det er problematisk, mener Språkrådets direktør Åse Wetås.

Åse Wetås

Språkrådets direktør Åse Wetås er bekymret for presset til å bruke engelsk på universiteter og høyskoler.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– Vi er veldig bekymret for det store presset til å bruke engelsk på universiteter og høyskoler, fordi vi ser at det er en viktig driver for både statusen til norsk språk og den faktiske bruken av norske ord og vendinger.

De viktigste funnene fra rapporten:

  • Opplæring i norsk er sentralt i et flerspråklig arbeidsliv, og særlig EØS-innvandrere må sikres tilbud om å lære norsk.
  • En fornyet satsing på innsamling av og arbeid med språkdata som speiler norsk talemål og skriftspråk, er nødvendig for at gode språkteknologiske produkter skal bli tilgjengelige på norsk.
  • De språkpolitiske målene må spille en sentral rolle i politiske virkemidler på mediefeltet for å sikre at norsk språk blir brukt og utviklet. Medielandskapet i Norge og verden er i endring, og dette er et av områdene der det har hendt mest siden Mål og meining.
  • Norsk må inngå i den obligatoriske delen av grunnskolelærerutdanningen, slik at alle barn får sikret sine språklige rettigheter på både bokmål og nynorsk.
  • Fordi norsk i stadig mindre grad blir brukt i undervisning, forsking og pensum i høyere utdanning, er det behov for overordnede, effektive insentiver og ressurser for å støtte bruken av norsk i universitets- og høgskolesektoren.
  • I den varslede språkloven må det fastsettes at staten har et ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk.
  • Språkrådet må i større grad enn i dag få ansvar for og bruke ressurser på formidling av kunnskap om flerspråklighet.

Kulturstrøm

  • 6-er til nytt Billie Eilish-album

    Billie Eilish er stemmen til en hel generasjon, og hun behandler det ansvaret med et enormt talent, stor respekt og uredd nyskapelse på albumet «Happier Than Ever», ifølge NRKs musikkritiker Espen Borge. Terningkast 6.

    Plateomslag til albumet "Happier than ever" av Billie Eilish
    Foto: Universal
  • Første kvinnelige «Doctor Who» ut

    Jodie Whittaker, som har spilt den 13. doktoren i serien, har vært i rollen siden 2017. Variety skriver at hun nå forlater den suksessfulle BBC-serien, som har blitt sendt siden 1963. Whittaker var den første kvinnelige doktoren i rollen.

    Jodie Whittaker
    Foto: MAX NASH / AFP