Hopp til innhold
Kronikk

Det kimer nå til dubbefest

Norske unger lærer ikke nok svensk og dansk. Skal vi i Norden snakke sammen på engelsk i framtida?

Pippi Långstrump

Den klassiske TV-serien om Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe har introdusert mange norske barn til det svenske språket, men den nordiske språkforståelsen er dårligere enn tidligere. Når svenske og danske barneprogrammer dubbes til norsk, lærer ikke norske barn våre nabospråk. Det må vi gjøre noe med, mener kronikkforfatteren.

Foto: NTB scanpix

Forslaget til den nye læreplanen kutter alle ambisjoner om at norske barn skal kunne forstå nabospråkene dansk og svensk og annen nordisk talemålsvariasjon. Det eneste som gjenstår, er et mål om at elevene skal kunne lese tekster på dansk og svensk på videregående skole.

Samtidig fastholder programsjef for NRK Super Hildri Gulliksen at norske barn under ni år ikke forstår svensk. I år sender NRK Super ikke mindre enn fire svenske og danske juleserier. Tre av disse er dubba til norsk.

Barn i Norden har ifølge nyere rapporter blitt dårligere til å forstå nabospråkene de siste årene.

Dette er en situasjon som vi har skapt selv. Eksponering er nøkkelen til forståelse, og hvis norske barn ikke skal lære om nabospråk på skolen og heller ikke høre nabospråkene på tv, hvor skal de da lære å forstå dem?

Med små anstrengelser kan vi fint forstå nabospråkene svensk og dansk.


Mens innbyggerne i de nordiske landene blir dårligere til å forstå nabospråkene, velger våre naboland å sette inn tiltak i skolen. Læreplanen i dansk har blant annet følgende kompetansemål for andre klasse: «Eleven kan med udgangspunkt i eget sprog forstå lette norske og svenske ord og udtryk». For fjerdeklassingene heter det at «Eleven kan forstå enkle norske og svenske filmer, hjemmesider og andre tekster».

I Sverige står det at elevene etter 6. årstrinn skal kunne «ge exempel på tydligt framträdande språkliga likheter och skillnader mellan svenskan och närliggande språk».

Her i landet risikerer vi å gå i motsatt retning. Når alle ambisjoner om muntlig nabospråkforståelse fjernes fra læreplanen, samtidig med at skandinaviske serier for barn dubbes til norsk, svekker vi nabospråkenes posisjon i samfunnet drastisk.

Det er trist hvis norske barn ikke skal få samme mulighet som barn i nabolandene til å lære seg om nordisk språk og kultur.

Vi risikerer at framtidas kommunikasjon mellom nordboere foregår på engelsk.

Foreningen Norden foreslår: Styrk undervisningen om dialekter og nabospråk i skolen, og bruk nabospråkene sammen med ulike norske dialekter i tv-serier for barn og ungdom.

Med relativt små anstrengelser kan vi som snakker norsk, fint forstå nabospråkene svensk og dansk med alle fordelene dette medfører. Det er en tre-språk-til-prisen-av-ett-pakke som det vil være synd å frata neste generasjon.

Hvis vi ikke gjør noe med dette nå, risikerer vi at framtidas kommunikasjon mellom nordboere vil foregå på engelsk.

Det vil være et stort tap.