– Det skal bli godt å komme i gang og forhåpentligvis få slutt på dette en gang for alle, sier familiefaren Richard Møller.
– Da kommunen valgte å anke det vi mener er en krystallklar dom, var det som å få et vaskevannsfat med iskaldt vann i ansiktet, supplerer talsmann for beboerne Vidar Hoel.
Kampen mot hjemkommunen har pågått i fem år. I dag møttes partene til en ny runde i retten.
Like før ankesaken tok til i Eidsivating samlet huseierne seg til et lite gruppemøte med koronaavstand.
Foto: Dag Aasdalen / NRKAlle de 14 huseierne var representert i salen da ankesaken i Eidsivating Lagmannsrett startet i lånte lokaler i gamle Fet rådhus i Fetsund. Her skal saken pågå de neste tre ukene.
Huseierne nærmest deponiet er redd for at gassene fra den underjordiske dynga skal lekke inn i husene og antenne. Men kommunen mener det ikke er fare for dette.
Foto: Dag Aasdalen / NRKNRK har i flere år laget mange saker om det nedlagte søppeldeponiet.
Flere av naboene har slitt med gasser som siver inn i husene, og at boligene synker og blir skjeve. Etter deres syn gjør dette boligene bortimot verdiløse.
Lettelsen var derfor stor da de 14 huseierne i desember 2019 ble tilkjent 34 millioner kroner i erstatning i tingretten.
Pengene som kommunen ble dømt til å betale, skulle dekke boligenes verditap etter innsig av søppelgasser i husene, avfall i grunnen og setningsskader.
Men for familiene som endelig så fram til å kunne selge og flytte vekk, ble gleden kortvarig. For kommunen anket dommen.
I 2018 kom det giftige stoffet arsen opp av bakken fra det gamle deponiet. Siden da har kommunen lagt et «tak» over deponiet, så ikke noe lignende skal skje igjen.
Foto: Dag Aasdalen / NRKKlart for omkamp
Ifølge kommunen er det ikke deres feil at husene som står på eller inntil deponiet er skakke.
De mener at feilen ligger hos boligbyggerne som ikke fundamenterte godt nok.
Samtidig mener kommunen at metangassen som lekker inn i husene er i så ubetydelige mengder at det er helt ufarlig.
De mener også at verdireduksjonen på boliger i nærområdet er liten.
Kommunen legger nå siste hånd på en ny park og et gassoppsamlingsanlegg som skal trekke metangass ut området.
– Fra kommunens side har vi har lagt vekt på å gjøre de tingene som er nødvendige for å ta tilbake området og trekke ut gassen slik at den ikke er med å skape usikkerhet i området, sier sjef for kommunalteknikk Morten Nårstad.
Anlegget som skal suge opp gass fra deponiet nede i bakken skal være klart om et par måneders tid, opplyser sjef for kommunalteknikk i Lillestrøm kommune, Morten Nårstad.
Foto: Dag Aasdalen / NRKGass strømmet opp mot overflaten
Anlegget skulle vært ferdigstilt sent i høst, men er forsinket, opplyser kommunalsjefen.
Han kan ikke garantere at anlegget vil gjøre at gassen forsvinner fra boligene.
– Alle tiltakene er gjort med henblikk på at vi ikke skal ha gass ut av deponiet. Men nå må vi kjøre inn anlegget før vi trekker for mange konklusjoner, sier han.
De 14 huseierne mener anlegget ikke kommer til å løse problemet.
Grunnen er blant annet at gassbrønnene som skal brukes til å suge opp gass fra fyllinga står ute i parken og ikke inne på deres boligtomter, hvor det også er søppel i grunnen.
De frykter fortsatt at eksplosiv gass kan lekke inn i husene og antenne.
En hendelse fra i høst illustrerte problemet.
Da kommunen skulle undersøke grunnen ved et av husene støtte boret på en gasslomme og brannfarlig gass boblet opp mot overflaten.
Richard Møller filmer hullet i hagen hvor den boblende lyden kommer opp.
Har kostet dyrt
Problemene med den gamle avfallsplassen har de siste fem årene kostet dyrt.
210 millioner kroner er så langt brukt, viser en oversikt NRK har fått fra Lillestrøm kommune.
En stor del av regningen er det nye gassoppsamlingsanlegget og parken som koster 88 millioner. Det er også brukt 70 millioner kroner på innløsing av boliger.
Dersom kommunen taper som i tingretten, kan nye titalls millioner legges til regnestykket.
- Les også:
