Søppeldeponiet i Skedsmo: Visste om nye gassfunn da de sa ja til ukrainske flyktninger

Onsdag før påske vedtok politikerne i Lillestrøm at kommunen skal bosette 260 flyktninger. De første alt i april.

Og flyktningene skal blant annet bo i boliger kommunen eier i Haugen og Lillehaugen, oppå det gamle søppeldeponiet i Brånåsdalen.

De har stått tomme siden 2019, da kommunen kjøpte ut beboerne etter årelang strid.

Bare én måned før de vedtok å bruke boligene til flyktninger, fikk Lillestrøm kommune en ny rapport på bordet.

Den inneholder målinger gjort av toppdekket på fyllinga i sommer.

Tre områder skilte seg ut med forhøya metanverdier. Aller mest metan ble funnet rundt husene på Lillehaugen.

I et hav av blått er området knallrødt.

Bedre nå. Eller?

Men selv om rapporten kom i mars, er målingene gjort i juni og juli i fjor.

Siden da har det skjedd mye, ifølge avdelingsleder for vei og miljø i Lillestrøm kommune, Tormod Dragland.

I fjor høst kom nemlig gassanlegget i Brånåsdalen i full drift. Det samler opp gass i brønner, som så trekkes inn i en sentral og brennes opp.

– Anlegget sørger for å trekke ut det som finnes av gass i området, slik at gassen ikke lenger utgjør noe problem.

Men: Også etter at anlegget ble tatt i bruk, er det funnet gass. I oktober skrev NRK om funn av eksplosjonsfarlige nivåer metan i en kum i parken som kommunen har anlagt oppå det gamle deponiet.

Og selv med anlegget i full drift kan det komme gass opp andre steder, mener ekspertene.

– Ikke et problem

Da politikerne gjorde vedtaket om bosetting, var anlegget dessuten ute av drift. Først 11. april starta det opp igjen.

Men de har gjort nye målinger, forsikrer Dragland.

– Det har vært en forstyrrelse i driften av anlegget i det siste, og derfor har vi foretatt nye målinger som trygger oss på at gass i boliger på Brånås ikke er et problem.

NRK har foreløpig ikke fått tilgang til disse målingene.

Men i over to år har kommunen gjort målinger inne i husene og offentliggjort resultatene. De viser at nivået av metan har gått kraftig ned.

Likevel viser også de ferskeste tallene, fra februar, funn av gass noen få steder.

Og det skal ikke være deponigass i boliger, uansett hvor lite det er, understreker Karina Ødegård i Sintef.

– Det man primært kan være bekymra for er konsekvensene av kronisk eksponering av ting man ikke bør ha i lufta si, og som er i gassen i små mengder.

– Sender et signal

Ødegård har selv gjort målinger for kommunen tidligere. Og mener flere av tiltakene rundt boligene har fungert.

– Så lenge nivåene av metan følges opp ansvarlig, er det antagelig mulig å si at det ikke er helsefarlig å bo der, sier hun.

Men: Det krever at kommunen følger kontinuerlig med på situasjonen. De er ikke ferdig med saken, advarer hun.

– Denne saken blir man ikke ferdig med, før deponiet «dør». Og det er en stund til.

Derfor vil det nok komme reaksjoner på at det skal bo ukrainske flyktninger der, tror hun.

– Man kommer ikke bort fra at det av noen kan oppfattes som et signal å bosette flyktninger i boligene. Noen kan tolke det som at man syns det ikke er så farlig.

– Skulle selges

Flyktningene som skal flytte inn får beskjed om Brånås-saken, og utbedringene som er gjort i boligene, ifølge kommunen.

Dragland avviser at de stuer bort flyktninger i boliger ingen vil bo i. Tvert imot, de har framskynda oppussing av boligene for å sikre at de får et skikkelig sted å bo, sier han.

– Hadde ikke krigen i Ukraina kommet, ville boligene blitt lagt ut på det ordinære markedet ved årsskiftet.

Marianne Mikkelsen var leder for Lillehaugen borettslag, før beboerne flytta ut i 2019.

Hun er ikke er overraska over at kommunen nå skal bruke de tomme boligene til flyktninger.

Det har gått prestisje i saken, mener hun.

– Det er vel et ledd i at kommunen ikke vil innrømme at stedet ikke er beboelig. Det er å tape ansikt om det ikke skulle bodd noen der.