Det er akkurat passe varmt og godt med lys her under glassplatene i Lier. Luftfuktigheten er optimal. 20 timer med dagslys, og fire timer natt, gjør at dette er helt perfekt for de som bor her; agurkplantene.
De er mange, for her går det tonnevis av agurker ut i løpet av et år, men strømprisen gjør at livet som agurkbonde har blitt svært krevende.
– Jeg sover, men jeg sover ikke godt, forteller agurkbonde Inger-Irén Eriksrud.
Tidenes største strømregning
Både landbruket og grøntnæringen har egen strømstøtteordning, og veksthus er også blant disse.
Problemet er de som har veksthus må betale strømmen hver eneste måned, mens strømstøtten bare utbetales hver tredje måned. Dermed må de som har veksthus betale tre eller kanskje fire strømregninger selv før de får støtte.
Og det er ikke småtteri de må ut med når det er vinter i Norge og sommer under glasstaket. En strømregning på 3 millioner i måneden kan fort bli en realitet hvis prisene fortsetter å være høye.
– Jeg skulle jo ønske at det var en nedgravd skatt her, men jeg har ikke funnet noe etter mine besteforeldre, sier Eriksrud.
Tomat, salat og krydderurter produseres hele året
Agurk, tomat, salat og krydderurter er det som produseres hele året i veksthus i Norge. Alt fordelt på rundt 30 produsenter.
– Jeg tror alle som produserer hele året nå har telt på knappene og vurdert alle muligheter. I verste fall så blir det ingen planter og helt mørkt, men vi har kommet frem til at vi ikke kan la være å planlegge med drift gjennom kommende vinter, sier Eriksrud.
– Hvorfor har du og familien kommet frem til det?
– Dette skaper stor usikkerhet for oss hver eneste dag, samtidig har vi tiltro til at landbruksministeren gjør endringer slik at vi kan få støtte hver måned og ikke bare hvert kvartal. Så enkelt er det, sier agurkbonden i Lier.
Nei til utbetalinger per måned
Landbruksministeren skriver til NRK at svært mange av veksthusene har fastprisavtaler og/eller sikringsavtaler på strøm. Hun mener det må vektlegges når strømstøtten skal betales.
I brevet fra Mat og landbruksdepartementet står det videre:
«Strømstøtteordningen for veksthus har, i motsetning til ordningen for jordbruksforetak, ikke noen øvre grense for støtte, men skal kompenseres på grunnlag av veksthusenes faktiske strømkostnader. Det er derfor nødvendig å praktisere denne ordningen som en søknadsbasert ordning. Dette er forvaltningsmessig krevende og støtten utbetales derfor kvartalsvis.»
Videre står det:
– Jeg har stor forståelse for likviditetsutfordringen i veksthusnæringen og er derfor glad for at veksthusene nå kan melde seg på den statlige lånegarantiordningen for å avhjelpe eventuelle problemer knyttet til dette, skriver landbruks- og matminister, Sandra Borch.
I Lier får agurkbonden se svaret fra ministeren, uten at det imponerer. Inger-Irén Eriksrud mener det ikke bare er å låne penger i banken. Det koster penger det også i form av etablering og renter, men også i tid.
– Sandra Borch har bare én ting hun trenger å gjøre. Det er enkelt. En skriver bare måned i stedet for kvartalsvis. Hun må gjerne komme og se hvorfor.
– Er det en invitasjon?
– Ja, det er det. Her kan hun se hva vi gjør og også treffe mine ansatte, sier Eriksrud.
Tidkrevende og kostbart med lån
Kristian Solberg, styreleder i Norsk Gartnerforbund, skriver i en e-post til NRK at:
«Flere veksthusgartnere har vært i kontakt med bankene sine og tilbakemeldingen er at bankene er lunkne til å gi likviditetslån i en slik størrelsesorden. Samtidig er det vanskelig å vite hva det eksakte behovet vil bli. Det er sterkt avhengig av hva strømprisen gjennom vinteren faktisk blir. Det er også tidkrevende og kostbart med slike lån.»