Hopp til innhold

Bruker 3 milliarder på strømstøtte til bedriftene

Det har de siste dagene pågått et intenst arbeid med å få på plass en ordning med støtte til norske bedrifter som er rammet av høye strømpriser. Nå har partene kommet til enighet.

Jan Christian Vestre

STRØMSTØTTE: Næringsminister Jan Christian Vestre presenterer strømtiltakene for næringslivet klokken 10. Partene i næringslivet deltar også.

– Vi har jobbet nært med partene i arbeidslivet for å få ordentlige innspill fra dem om behovene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK fredag morgen.

Ordningen de har kommet frem til beskrives av Støre som avgrenset, målrettet og grønn.

– Det er en avgrenset ordning som også skal bidra til at vi bruker mindre strøm. Det er en grønn og ansvarlig ordning.

Dette er med i pakken

  • Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022.
  • Bedrifter som i tillegg velger å investere i energisparingstiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre.
  • Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
  • Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.

Det antas at ordningen vil kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter.

– Har du en form for omsetning og har et organisasjonsnummer, er du med i ordningen. De kraftkrevende industriene og petroleumsindustrien er ikke med i ordningen, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ved fremleggingen.

Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA, som er ansvarlig for å påse at Norge følger EØS-reglene for offentlig støtte, sier til NRK:

– Vi har notert oss at norske myndigheter i dag har presentert nye støtteordninger for næringslivet. Så fort ordningene blir notifisert til ESA, vil vi vurdere disse. Som ved tidligere krisestøtteordninger vil ESA prioritere disse.

Enighet mellom partene

Regjeringen, LO, NHO og Virke har vært involvert i arbeidet.

Det skal ha blitt jobbet i hele natt for å få på plass detaljene. Etter det NRK forstår skal det ha blitt gitt fullmakter til å fullføre arbeidet i løpet av natten.

8. august satte regjeringen seg ned med LO og NHO for å diskutere en ordning med strømstøtte til bedrifter. Partene møttes også to uker senere og på nytt sist fredag.

De siste dagene har imidlertid mye handlet om å få NHO om bord, etter det NRK forstår.

Både Virke og LO skal ha vært relativt fornøyd med den skissen regjeringen la på bordet for snart en uke siden. Men NHO har stått hardt på kravet om en direkte tilskuddsordning.

Vi har fått gjennomslag for at noen av bedriftene som sliter mest, kan få tilskudd rett på konto når strømregningene for høsten skal betales. Det har vært avgjørende for NHO, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Partene i arbeidslivet på pressekonferansen om strømstøtte

Partene i arbeidslivet deltok ved fremleggelsen av den nye ordningen. Fra venstre: Stian Sigurdsen fra Virke, Peggy Hessen Følsvik fra LO, næringsminister Jan Christian Vestre og Ole Erik Almlid fra NHO.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

SV har vært skeptiske til en direkte støtteordning.

Vi er kritiske til en generell støtteordning til næringslivet, fordi det vil overføre penger til store bedrifter som ikke sliter. Derfor har vi ønsket en lånebasert ordning, sier nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes.

Vi ser at regjeringen har kommet fram til en kombinasjon av låneordning og generell støtte, som vi nå skal vurdere konsekvensen av.

Les også Butikk i kraftkommune fikk 35.000 kroner i strømregning – frykter nedleggelse

Butikkdrivar Marie Lavik i Snarkjøp Eksingedalen med straumrekninga for august 2022

Opposisjonen: – Ufattelig svakt

Høyre er glad for at ordningen nå er på plass, men mener regjeringen er bakpå.

Det er for tidlig å avslutte ordningen allerede ved nyttår. Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret i situasjonen, sier Nikolai Astrup, Høyres energipolitiske talsperson.

Vi vet allerede nå at mange bedrifter går en svært krevende vinter i møte, og det vil nok også være tilfellet i januar og februar. Bedriftene trenger forutsigbarhet, etter mange måneder med usikkerhet. Det vil i tillegg ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler og få på plass enøktiltak, så antakelig vil det være behov for støtte frem mot neste sommer.

FrP-leder Sylvi Listhaug mener forslagene er for svake, og frykter konkurser hvis pakken ikke styrkes i Stortinget.

Dette er ufattelig svakt. Regjeringens vente å se-holdning har blitt erstattet av en rødgrønn oppskrift på konkurser, utflagging og tapt verdiskapning. Støre og Vedum gambler med norske arbeidsplasser i frykt for å gi et svært lite antall av bedrifter noen kroner for mye.

Jeg syns at det er ufattelig at NHO og LO har gitt sin tilslutning. Det er å svikte norske bedrifter og arbeidsplasser, sier Listhaug.

Statsminister Støre Politisk kvarter

Statsminister Jonas Gahr Støre gjestet Politisk kvarter fredag morgen. – Vi har jobbet med det som jeg vil kalle en målrettet, avgrenset ordning, sier Støre.

Kan komme mer

Det kan komme støtte til næringslivet også i neste års statsbudsjett, som legges fram 6. oktober.

Næringsminister Vestres hovedgrep til næringslivet er allerede kjent. Det vil være en skattemessig endring fra nyttår som regjeringen håper skal gjøre det mer gunstig for bedrifter å inngå fastprisavtaler.

Forslaget skal legges frem for Stortinget med sikte på å være i gang fra nyttår. Samtidig vil regjeringen oppfordre kraftselskapene til å starte konkurransen om kundene allerede nå.

– Nå må konkurransen om fastpriskundene starte. Tilby fastpris til næringslivet, dette må være på plass fra nyttår, slik at bedriftene får mer forutsigbarhet, sier Vestre fredag.

Les også Slik vil regjeringen gjøre strømmen billigere for folk flest

Oslo sentrum opplyst om kvelden, sett fra Ekebergutsikten

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger