Apekopputbruddet: – Ble dårlig håndtert fra starten av

Det har snart gått ett år siden Aleksander Sørlie ble smittet.

Da het det apekopper. På mandag endret FHI navnet til mpox.

Han frykter hva som vil skje hvis det blusser opp igjen, eller hvis et nytt virus rammer det skeive miljøet.

– Min erfaring er at FHI er veldig dårlig på, og har lite interesse for skeiv tematikk, sier Aleksander.

Ingen blemmer

Da kjæresten til Aleksander ble skikkelig syk i fjor sommer, skjønte Aleksander at noe var galt.

Men til tross for at Aleksander også ble skikkelig syk ett døgn etterpå, var det nesten umulig å få testet seg.

På samme tid var medieoppslagene om viruset mange. Skrekkbilder var kropper dekket med store, røde blemmer.

Kjæresteparet fikk ingen blemmer. Det var ingen som snakket om at man kunne være smittet uten blemmene.

Informasjonen de fikk fra myndighetene hang heller ikke på greip.

– Det lille som ble lagt ut for publikum var enten feil, eller utilstrekkelig, sier Aleksander.

Hva skjedde med apekoppene?

Første gang man oppdaget sykdommen i Europa, var i England i mai i fjor.

Mpox har vanligvis ikke fotfeste i denne delen av verden, og WHO slo etter hvert alarm. De kalte det en global helsekrise.

En måned etter kom viruset til Norge. Det skapte store overskrifter.

Etter hvert som flere ble smitta, fant man ut at menn som har sex med menn var mest utsatt.

Og da alle andre kunne ha nærkontakt igjen etter to år med pandemi, ble homofile menn bedt om å begrense seg - på ubestemt tid.

Nå, omtrent ett år senere, er utbruddet under kontroll. Enda flere kan ta vaksinen, og det er få eller ingen smittetilfeller.

Men det er ikke takket være myndighetene, mener Aleksander og HivNorge.

Dro til utlandet for vaksiner

Da utbruddet kom til Norge, dro mange i det skeive miljøet til andre land, for å ta vaksine.

Det forteller Halvor Frihagen i HivNorge.

Han legger til:

– I Norge var utbruddet over før man i det hele tatt begynte med vaksinering, og da var de veldig restriktive, sier han.

Frihagen mener at det kun takket være miljøet selv, og at HivNorges informasjonsarbeid, at det gikk så bra som det gikk.

Men tilliten til myndighetene er tynnslitt, mener han.

– Helt feil

Siri Feruglio, avdelingsdirektør for smittevern ved FHI, kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Dette var en sykdom vi ikke hadde hatt i Europa i det hele tatt. Vi hadde kjennskap til fire tilfeller før det brøt ut i mai, forklarer hun.

Ifølge Feruglio prøvde de å informere så godt de kunne med det de visste om apekopper.

De hadde et godt samarbeid med organisasjonene, og Feruglio roser dem om miljøene for deres innsats.

At FHI ikke bryr seg om skeiv tematikk er helt feil, mener hun.

– Vi har hatt målrettet forskning på temaet i en årrekke. Så kan vi alltid bli enda litt flinkere med informasjon, men vi har hatt dette i fokus veldig lenge.

«Homsepest»

Aleksander var åpen om sykdommen. Men det haglet med ekle kommentarer.

– Folk skrev at homofile menn er som aper, de puler alt, de oppfører seg som dyr, de kalte det homsepest, forteller han.

I november endret WHO navnet apekopper til mpox, etter kritikk fra flere forskere om at navnet var diskriminerende.

I Norge mente FHI at et navnebytte ikke var nødvendig.

Først ett halvt år etterpå endret de navnet likevel.

– Apekopper er et heslig navn. Så å si alle jeg har snakket med som har hatt apekopper selv, sier at det er stigmatiserende, sier han.

Hei!

Gjorde du deg opp noen tanker som du har lyst til å dele med meg etter å ha lest denne saken? Jeg vil gjerne høre fra deg. 

Tidligere har jeg skrevet om blant annet utenforskap, kroppspress og helse. 

Live Wold

Journalist

Send meg en e-post