Hopp til innhold

AMK-krisen: Kun to ansatte for å svare nødtelefon for 1,7 millioner innbyggere

Store hull i vaktplaner, nødtelefoner som ikke blir besvart raskt nok, og forslag om å bruke ufaglærte. Slik er situasjonen på 113-sentralen.

Bilder viser AMK-sentralen i Oslo. I rommer sitter ansatte med mange skjermer foran seg. Veggene er hvite.

AMK-SENTRALEN I OSLO: Medisinske operatører betjener 113 og telefoner fra helsepersonell og andre nødetater. Koordinatorer bestiller ambulanse eller luftambulanse når dette er nødvendig. Arbeidet ledes av en operasjonsleder.

Foto: SIV JOHANNE BJØRKLY SEGLEM / NRK

Det er søndag morgen den 9. oktober på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) på Ullevål sykehus.

Hit kommer du når du ringer medisinsk nødnummer 113 fra hovedstaden og store deler av områdene rundt.

Normalt skal 6 ansatte ta imot nødsamtaler fra et område med over 1,7 millioner innbyggere på denne tiden av døgnet.

De skal sørge for at folk får riktig hjelp til riktig tid i en medisinsk nødssituasjon.

Enten det gjelder hjertestans, trafikkulykke, eller at noen er skutt eller knivstukket.

Klokken 7 den søndagen var kun to ansatte på vakt for å svare på 113.

Det var også krise i vaktplanen senere på dagen.

Det hadde vært kritisk lav bemanning i noen dager.

Nå slo ledelsen alarm.

Ventet nesten 4 og et halvt minutt på svar

Flere ringer AMK i Oslo nå enn før.

De medisinske operatørene har en krevende jobb. De snakker med folk i krise.

Når sentralen samtidig er underbemannet, kan folk som ringer 113 merke dette.

Tidligere i år var Statsforvalteren på tilsynsbesøk.

Rapporten deres slo fast at tiden det tar før folk får svar når de ringer 113, ikke alltid er forsvarlig.

Dette fører blant annet til at innringer med alvorlig akutt medisinsk behov ikke får rett helsehjelp til rett tid, slik at det kan oppstå varig skade og/eller tap av liv.

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Det er et krav at 90 prosent av telefonene til 113, skal få svar innen 10 sekunder.

NRK har bedt om innsyn i hvordan AMK i Oslo når kravet.

Så langt i år har de fått nær 200.000 henvendelser. I 87 prosent av tilfellene får folk svar i løpet av 10 sekunder.

Mange av innringerne har ventet i flere minutter.

Den lengste ventetiden er på 4 minutter og 26 sekunder.

Ifølge ledelsen ved AMK-sentralen er ikke bemanningssituasjonen blitt bedre siden statsforvalteren var på besøk i mars.

Det kan få som konsekvens at det tar noe lengre tid før de som ringer får svar på telefonen, sier Katharina Lende, ved AMK Oslo.

Enkelte tider i uken er mer utsatt for ventetid enn andre.

På ettermiddagen og kveldstid i helgene. Når det er mest aktivitet i samfunnet.

Hva vil du si til de som føler seg utrygge?

De skal få svar, og de skal få god helsehjelp.

De skal vite at vi jobber hardt for å løse situasjonen og at vi vil gjøre det som er nødvendig for at de skal få rask og god helsehjelp, sier Lende.

Bilder viser en reklameplakat for 113 som henger på veggen på AMK-sentralen. Den viser ulike personer i ulike sinnsstemninger og det står skrevet "Vi snakker med dem alle".

Denne reklameplakaten for 113 henger på veggen på AMK-sentralen.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Følte seg truet

Etter søndagen med kritisk lav bemanning var ansatte, ledelsen og tillitsvalgte samlet til allmøte om situasjonen.

NRK har snakket med flere av de ansatte som var til stede.

De ønsker å være anonyme. De frykter konsekvenser.

Mange av dem er frustrert.

På allmøtet sa ledelsen at bemanningskrisen vil være løst i lang tid fremover, dersom de ansatte tar på seg to ekstra vakter hver.

Ledelsen sa også at hvis dette ikke skjer, kan AMK i Oslo bli nødt til å redusere området de dekker. Da kan ansatte bli flyttet til andre AMK-sentraler.

Flere ansatte oppfattet det som en trussel.

Bildet viser avdelingsleder Katharina Lende ved AMK Oslo. Hun har lyst, halvlagt hår, og hun har på seg en mørk overdel. Hun ser inn i kamera. I bakgrunnen sietter ansatte på AMK-sentralen.

Katharina Lende er avdelingsleder ved AMK Oslo.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Det var ikke ment som en trussel, sier avdelingsleder Katharina Lende ved AMK Oslo.

Intensjonen var at vi sammen, ledere og ansatte, skulle sitte med samme virkelighetsoppfatning av situasjonen.

Hun forstår at ansatte er frustrert.

Hull i vaktplanen

Etter allmøtet har flere av de ansatte meldt seg frivillig til å ta ekstravakter.

Tidligere ansatte og ansatte i ambulanseavdelingen har også ønsket å bidra.

Men det er fortsatt mange hull i vaktplanene de nærmeste ukene.

Ja, det er flere hull enn det burde være.

Rundt 120 vakter ved AMK-sentralen er ikke besatt de neste tre ukene.

Disse er jevnt fordelt gjennom uken.

Ifølge Lende er situasjonen krevende for dem som er på jobb.

Det blir en uforholdsmessig høy arbeidsbelastning.

På bilder ser vi Nora Tiller Solheim. Hun er utdannet sykepleier og jobber som medisinsk operatør ved AMK-sentralen. Her tar hun imot telefoner på 113. Hun sitter ved en bord og har mange skjermer foran seg. Hun har på seg hodetelefon med mikrofon.

Nora Tiller Solheim er medisinsk operatør ved AMK-sentralen i Oslo. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet på AMK-sentralen i fem år.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Nora Tiller Solheim er medisinsk operatør ved AMK-sentralen i Oslo. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet på AMK-sentralen i fem år.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Sykefraværet ved AMK-sentralen er også høyt. I overkant av 10 prosent.

Fagforbundet ved OUS har tidligere sagt at de er godt kjent med at det er et høyt sykefravær på grunn av høyt arbeidspress.

Foreløpig er ingen blitt beordret på jobb.

Hvor går grensen for når beordring skjer?

Pålagt overtid må vurderes når det ikke er mulig å få tak i nok personell på kort tid til å ivareta en forsvarlig nødmeldetjeneste for befolkningen.

Ambulanse fotografert ovenfra. Ambulansen er signalgul og kjører til venstre i bildet. Veien skilles av brostein og små bed med trær.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Forslag om ufaglærte

AMK i Oslo får mange henvendelser der det ikke er akutt fare for liv eller helse.

For å gjøre driften mer effektiv og få ned ventetiden på 113, har ledelsen ønsket å snu alle steiner.

Et forslag har vært å lære opp ufaglærte uten helseutdanning til å ta imot nødsamtaler. For å grovsortere henvendelsene.

Helsedirektoratet har vurdert forslaget.

De mener blant annet at en slik grovsortering kan forsinke vurderingen av hvilken helsehjelp pasienten trenger.

Konklusjonen er tydelig.

Bemanning med ufaglært personell som skal grovsortere medisinske nødmeldinger til AMK-sentralen, vil være i strid med akuttmedisinforskriftens bestemmelser og gjeldende krav til AMK-sentralene.

Helsedirektoratet

Midlertidig lønnsøkning

20 av 140 stillinger ved AMK-sentralen i Oslo er i dag ikke besatt.

Bilder viser AMK-sentralen i Oslo. I rommer sitter ansatte med mange skjermer foran seg. Veggene er hvite.

Mange ansatte har sluttet her ved AMK-sentralen i Oslo det siste året.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Mange ansatte har sluttet her ved AMK-sentralen i Oslo det siste året.

Foto: Siv Johanne Bjørkly Seglem / NRK

Mange er i opplæring etter at folk har sluttet.

Å løse bemanningskrisen er ikke gjort i en håndvending.

Ansettelser tar tid. Opplæring tar tid.

På kort sikt har ledelsen hatt tre tiltak.

  • Sette inn vikarer
  • Endring av turnus slik at de ansatte blir jevnt fordelt på de ulike vaktene
  • Endring i opplæring av nye operatører slik at de raskere kan begynne i jobben

Men Katharina Lende mener de langsiktige tiltakene er aller viktigst for å få AMK-sentralen ut av situasjonen.

Blant disse er oppbemanning, nye større lokaler og en grundig gjennomgang av måten AMK er organisert på.

I en tid med ekstra belastning, har ledelsen også trukket fram en «gulrot» til de ansatte.

Alle på AMK-sentralen skal midlertidig få høyere lønn.

Det såkalte AMK-tillegget, som er et rekrutterings- og bevaringstillegg, dobles.

Det blir dobla fra 50.000 til 100.000 i den perioden vi holder på å oppbemanne, sier avdelingsleder Katharina Lende ved AMK Oslo.

04.11.22

I en tidligere versjon av saken skrev NRK at fem henvendelser hadde ventet lenger enn fem minutter og at den lengste ventetiden var på 16 minutter og 58 sekunder. Dette var basert på opplysninger fra OUS, der de understreket at det er svakheter i datakvaliteten i databasen og at det kan forekomme feil.

Foruten å be om innsyn i svartid ba NRK om innsyn i eksempler på avvik. Dette ble avslått fra OUS.

I ettertid har AMK Oslo gjennomgått dataene de har utlevert til NRK og funnet feil. OUS opplyser 04.11.22 at det ikke er riktig at samtaler til 113 har ventet opp mot 17 minutter. Den henvendelsen som ventet lengst før den ble besvart, ventet 04:26 minutter, skriver OUS nå i en e-post.