Glemte nøkkelvitne i Orderud-rapport

I 15 måneder jobbet et stort team med politifolk for å løse Orderud-sakens kanskje største mysterium. Likevel er det navn som åpenbart er utelatt fra sluttrapporten.

Telefoner

– I ettertid er jeg gjort oppmerksom på at noen mangler. Og jeg ser at det er en svakhet i etterforskningen, sier daværende politiførstebetjent Tore Kampen.

Kort tid før trippeldrapet på Orderud gård, ringte en ukjent mann til nummeropplysningen 180 for å få telefonnummeret til Anne Orderud Paust. I flere minutter snakket han med den kvinnelige operatøren som satt på jobb i Lærdal.

I løpet av samtalen kom det frem at mannen hadde planer om å drepe Anne Orderud Paust i pinsa. Operatøren oppfattet at mannen også planla å drepe foreldrene hennes, Marie og Kristian Orderud.

Det var nettopp disse som ble drept natt til 22. mai 1999.

Politiet ble klar over samtalen kort tid etter drapene, og var aldri i tvil om at telefonoperatøren var troverdig. Derfor satte de i gang en storstilt jakt på innringeren basert på det kvinnen hadde forklart.

Nekter for å ha ringt

Tidvis jobbet mer enn ti politifolk utelukkende med jakten på 180-mannen, og prosjektet var et av de mest omfattende i etterforskningen. Politiet baserte arbeidet på teleselskapenes lister over alle som hadde ringt til nummeropplysningen. Det var en svært omfattende jobb som tok mer enn 15 måneder.

Politiets konklusjon var at den mest sannsynlige samtalen ble ringt fra et hus på Ekeberg i Oslo klokken 11.34 den 12. mai 1999.

Dette var fra en telefon registrert i barndomshjemmet til de to søstrene Kristin Kirkemo og Veronica Orderud, som begge senere ble dømt for medvirkning til trippeldrapet.

Orderud: Kontoret til Norsk budtransport i Svaleveien

POLITIETS TIPS: Etterforskningen av 180-samtalen ledet politiet til en telefon på dette kontoret. De fant aldri ut hvem som hadde ringt 180-samtalen.

Foto: Politiet

Politiet forsøkte å finne ut hvem som var i huset på dette tidspunktet, og i sluttrapporten for 180-prosjektet sto de igjen med fire navn: Kristin Kirkemo og en kompis av henne, samt søsteren Synøve Kirkemo og hennes daværende kjæreste.

Men flere navn burde stått på lista. Gjennom politietterforskningen kom det frem at en femtemann med tilknytning til huset potensielt kan ha hatt tilgang til telefonen det ble ringt fra. Mannen nektet for å ha ringt.

Kripos-etterforsker Rune Utne Reitan

– UTEN BETYDNING: Rune Utne Reitan, som ledet politiets 180-prosjekt, mener politiet gjorde en grundig kartlegging av mannen som er utelatt i sluttrapporten.

Foto: Monster

– Han burde stått der som en mulig kandidat i tillegg til de andre, sier daværende lensmannsbetjent Rune Utne Reitan, som ledet 180-prosjektet.

Da saken var oppe i lagmannsretten halvannet år etter at prosjektet var avsluttet, påsto et vitne at ytterligere en person var i huset den aktuelle formiddagen. Mannen ble ikke navngitt.

– Burde vært sjekket grundigere

Ingen av mennene som sto på politiets liste til slutt i prosjektet, hadde ifølge Reitan detaljkunnskapen som 180-mannen må ha sittet på for å gjennomføre samtalen. Derfor mente politiet det ikke var særlig sannsynlig at noen av dem hadde ringt.

Reitan sier at selv om en person ble glemt i opplistingen i sluttrapporten, ble vedkommende avhørt som en del av 180-prosjektet. Derfor mener han det er uten betydning for resultatene av prosjektet at mannen er utelatt i oppsummeringen.

Politikollega Tore Kampen, som satt i etterforskningsledelsen under Orderud-saken, mener at mannen som ble utelatt i sluttrapporten likevel kan ha hatt mer detaljkunnskap.

– Ser man på det i dag, er det spørsmål om det var en person som kanskje burde vært sjekket litt grundigere, sier Kampen.

Få elektroniske spor

Politiet vurderte også om noen av de siktede mennene i saken, Lars Grønnerød og Per Orderud, kunne ha ringt denne samtalen. I avhør spurte politiet begge to hvor de var 12. mai, og politiet sjekket også andre spor for å finne ut om de snakket sant. Konklusjonen var at de mest sannsynlig ikke var aktuelle for å ha ringt denne samtalen.

På spørsmål om politiet gjorde nok for å ettergå hva mennene som var i huset på Ekeberg faktisk gjorde 12. mai 1999, svarer Reitan slik.

– Vi skulle gjerne funnet ut hvem som ringte. Men det er begrenset hvor mye elektroniske spor vi hadde å gå etter den gangen. Så selv om vi hadde sagt at de fem var der, så måtte noen ha erkjent at de faktisk ringte, sier han.

Kritisk til politiets metodikk

Politiet har hele tiden vært tydelige på at det finnes flere usikkerhetsmomenter i 180-etterforskningen som gjør at de ikke kan være sikre på om samtalen fra huset på Ekeberg var den riktige.

Advokat Frode Sulland

KRITISK: Advokat Frode Sulland er ikke så opptatt av om det var fire eller flere personer i huset på Ekeberg den aktuelle dagen. Han mener svaret på 180-mysteriet ligger helt andre steder.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Advokat Frode Sulland, som var og er Veronica Orderuds forsvarer, mener metodikken politiet brukte til å etterforske 180-samtalen var problematisk.

– Politiet analyserte seg frem til telefonnumre man mente kunne knyttes til noen av de fire som allerede var siktet i saken eller på annen måte var kjente for politiet. Dette var en omfattende undersøkelse, men politiet måtte selv ta mange forbehold. Min oppfatning er at analysen er blitt mangelfull og skeiv, sier Sulland.

Han mener politiet i stedet burde begynt i en helt annen ende og først kartlagt hvem som kunne sittet på all den detaljerte informasjonen som kom frem i 180-samtalen. Deretter kunne de eventuelt prøvd å sjekke disse funnene opp mot telefonlistene som utgjorde 180-prosjektet.

På denne måten mener Sulland at man kunne plukket opp helt andre kandidater til å ha ringt samtalen enn det de gjorde.

– Da er jeg ganske sikker på at man ville kommet frem til noen andre enn dem som var i huset på Ekeberg denne dagen, sier Sulland.

Reitan mener derimot at Sullands foreslåtte metode ikke ville ført politiet noe nærmere en mulig gjerningsperson, snarere tvert imot.

– Vi har kartlagt alle mulige innringere av 180-samtalen. Deretter har vi sett om noen har kunnskap om familiene Orderud og Paust tilsvarende det innringeren hadde. Skulle man følge Sullands metode, ville man tatt utgangspunkt i de man gjennom etterforskningen kom over, men utelukke de øvrige, sier Reitan.

Artikkelen er laget som del av samarbeidet mellom NRK og VG, i forbindelse med dokumentarserien «Gåten Orderud» (produsert av Monster for NRK).

Spørsmål og svar om 180-samtalen

Still spørsmål om Orderud-saken til krimjournalistene i VG og NRK.

Hei Knutsters!

Nei, jeg tror ikke det. Les punktene i denne saken. Nesten alle punktene er fra et avhør med teleoperatøren tre-fire dager etter at drapene ble oppdaget. På dette tidspunktet var nesten ingen ting av det allmennheten i dag vet om Orderud-saken kjent. Likevel kom altså ei dame i Sogn og Fjordane opp med så mange detaljerte opplysninger. Jeg tror ikke det ville vært mulig å bløffe så detaljrikt og presist. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei K!

Operatøren var villig til å prøve seg på en stemmegjenkjenningsoppgave, men politiet mente det var for usikkert og ville ikke gjennomføre det. Jeg er ikke kjent med at hun har formidlet at hun kjente igjen noen av stemmene fra aktørene i denne saken. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Sølvi!

Det er vanskelig å si noe om hva som var hensikten med samtalen. Grunnen til at det ikke ble slått alarm hos noen, er at operatøren ikke fortalte om samtalen for flere uker senere. Det var først etter at trippeldrapet hadde skjedd, da operatøren gjenkjente navnene på de drepte, at politiet ble kontaktet. 

Christina Quist
Journalist i VG

Hei Rune!Min analyse er at han ringer for å få telefonnummer, og at "betroelsene" er noe som kommer litt tilfeldig. Han spør operatøren om hun har taushetsplikt og det virker ikke opplagt at an har tenkt å røpe drapsplanene. Han sier noe i retning av: "Jo, nå skal du få høre". Men igjen: Denne samtalen er gåte - det er ikke lett å trekke noen konklusjon. Det er flere trekk ved den som kan tyde på at mannen er ustabil. Han svinger i sinnsstemning, han faller litt ut, han virker plutselig ikke ut som om han er interessert i svarene på spørsmålene han stiller og han snakker litt utydelig/snøvlete.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Sigbjørn!

Politimannen som avhørte henne første gang noterte «meget troverdig» nederst i avhøret. Jeg ser ingen spor i etterforskningsmaterialet på at politiet senere heller tvilte noe særlig på at samtalen faktisk fant sted. Det betyr naturligvis ikke at de tok alt hun sa for god fisk, for i vitnemålet hennes er det hele spekteret av opplysninger - fra ting hun er sikker på til ting hun er langt mer usikker på. Så på politiet tvilte helt sikkert på enkelte av opplysningene hun kom med. 

Jeg mener det er detaljnivået i opplysningene hun kom med som feide eventuell tvil til side. Hun ble avhørt få dager etter drapene, og på dette tidspunktet hadde ikke avisene skrevet så mange detaljer fra saken. Men 180-operatøren kjente til veldig mange detaljer om familieforhold og geografien på Orderud gård, så det virker nærmest usannsynlig at hun kunne bløffet med en slik presisjon. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Mari!Det siste først: Nei, der er det ikke "match", Operatøren mener å huske at samtalen kom ettermiddag/kveld. Jeg har ikke materialet for meg akkurat nå, men neste samtale kom rundt klokka 11.50. Det tok altså pluss/minus ti minutter fra 11.34-samtalen ble avsluttet til neste samtale til 180 ble tatt.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Ema!Det er veldig vanskelig å si, 180-mannen sier mye - også mye som ikke er helt lett å forstå. Han svinger veldig i sinnsstemning også, i det ene øyeblikket bruker han nedsettende karakteristikker - i det neste spør han om operatøren har fri i pinsen og om hun syns samtalen har vært fin for henne.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Daniel!Det ble ringt fem 180-samtaler på rad, den første klokka 11.29 - den siste klokka 12.14. 180-samtalen politiet mener er den aktuelle samtalen, ble tatt 11.34. Etter klokka 12.14  var det ingen samtaler rett etterpå, om jeg ikke tar helt feil gikk det rundt en time før neste samtale kom - den gikk til et firma.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Arnt!Nei, det ble aldri gjort noen stemmetester. Det ble vurdert, men ansett som for usikkert om svarene ville ha noen verdi.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Lise!1) Flere har hørt skudd denne natta, men til ulike tidspunkt. Ingen av observasjonene er koblet til drapene med sikkerhet,2) Ja, det kan stemme veldig godt. Hun parkerer ca. 03.30 og er tilbake 05.30-06.00. Rettsmedsinerne har landet på klokka 05.00 som det mest sannsynlige drapstidspunktet.3) Det finnes ikke opptak av samtalen.

Øystein Milli
Journalist i VG