Sporene privatetterforskeren håper kan løse Orderud-gåten

I over 13 år har Sandberg jobbet med Orderud-saken på oppdrag for Per og Veronica Orderud. De to ble dømt til 21 års fengsel i to rettsinstanser. De var ferdige med soningen i 2015, men ønsker saken gjenopptatt.

Det er ventet at gjenopptakelseskommisjonen i 2020 vil beslutte om saken skal opp på nytt i rettssystemet.

Selv om fire personer er kjent skyldige i medvirkning til overlagt drap, klarte verken politiet eller retten å slå fast hvem som faktisk utførte trippeldrapet.

Sandberg har gjennom arbeidet for en gjenopptakelse problematisert ulike deler av dommen.

Revolveren

29. desember ble det kjent at Tore Sandberg har levert en revolver, som kan være ett av drapsvåpnene, til gjenopptakelseskommisjonen. Revolveren er nå hos Kripos for tekniske undersøkelser.

Sandberg sier han fikk våpenet overlevert fra en person i Holmestrand-området. Hvis det skulle vise seg at revolveren er ett av drapsvåpnene, mener Sandberg det vil svekke saken mot Per og Veronica Orderud. Han mener det er lite trolig at de to ville brakt våpenet til Holmestrand.

– Er dette drapsvåpenet, så er det veldig interessant. Spørsmålet er da hvem som har hatt dette våpenet i 20 år. Om det er personer som ikke kan knyttes i retning av Per og Veronica, er det positivt for dem.

– Men det er viktig å huske at de ble dømt sammen med Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød. Om det skulle vise seg at en av dem har brakt våpenet til Holmestrand, vil ikke det i seg selv frikjenne Per og Veronica, slik dommen er skrevet, sier VGs krimekspert og programleder for «Gåten Orderud», Øystein Milli.

Magasin

Spor fra drapsstedet tyder på to forskjellige drapsvåpen med ulike kaliber, en relativt grovkalibret .38 og et våpen med en mer finkalibret .22-ammunisjon.

Med forbehold om resultatet av de tekniske analysene av den nylig omtalte revolveren Sandberg har levert til Kripos, er drapsvåpnene aldri funnet.

Et sentralt teknisk bevis i saken er et pistolmagasin som ble funnet hjemme hos Lars Grønnerød. Politiet mener spor på hylsene i kaliber .22 fra drapsstedet kan knyttes til dette magasinet.

Tore Sandberg har fått en amerikansk våpenekspert til å granske funnene, og denne eksperten har konkludert med at man IKKE kan si at hylsene kan knyttes til magasinet.

– Om de har gjort en feil der, er det oppsiktsvekkende. Og da spør man seg om andre tekniske opplysninger også kan være feil. Men om det alene har noen stor betydning, er jeg usikker på, sier Milli.

Verandadøren

I dommen legges det til grunn at gjerningspersonen(e) tok seg inn i kårboligen der drapene skjedde gjennom å knuse vinduet i verandadøren i andre etasje fra utsiden og derfra åpne døren fra innsiden. Det ble funnet flere fotavtrykk som knyttes til drapene i annen etasje, men ikke i trappa opp fra første etasje. Det siste mener politiet utelukker at gjerningspersonen(e) kom inn hoveddøren.

Tore Sandberg hevder på sin side at glassteknisk analyse tyder på at glasset ble knust fra innsiden, og at politiets søken etter fotavtrykk i trappa var ufullstendig.

Poenget med å vise at gjerningspersonen(e) kan ha kommet inn hoveddøren i første etasje, er å styrke hypotesen om at Anne Orderud Paust var hovedmålet. Dette vil i så fall så tvil om motivet dommen legger til grunn, nemlig strid mellom Per Orderud og faren om eierskapet til gården, og kan således peke mot andre gjerningspersoner.

Tidligere Kripos-etterforsker Tore Per Bakken har tidligere avvist Sandbergs teorier på dette området.

Øystein Milli sier hypotesen om at Paust var hovedmålet, må innebære en iscenesettelse av gjerningspersonen(e) med tanke på at hun ble funnet på kjøkkenet og ikke nede i underetasjen.

– Dersom hovedmålet var Anne Orderud Paust, var det flere muligheter til å drepe henne nede. Skal denne teorien stemme, må det være snakk om en iscenesettelse av åstedet. Det må ha vært veldig gjennomtenkt, sier Milli.

Blodspor

I et blodspor med Marie Orderuds blod, fant Rettsmedisinsk institutt (RMI) også DNA fra en annen person. Blodsporet tilhørte ingen av de tiltalte.

I en rapport fra RMI, skrev de at de analyserte en helt annen sak på samme tid. Den DNA-profilen som de fant i Marie Orderuds blod, var identisk med DNA-profilen fra den andre saken som de analyserte på samme tid.

Man står altså igjen med to muligheter: Enten har RMI blandet prøvene, eller så er en person involvert i både Orderuds-saken og den andre saken politiet etterforsket (det er ukjent for NRK hvilken sak det var snakk om).

RMI har tidligere svart dette til NRK:

«Vi (tidl. Rettsmedisinsk institutt, nå OUS) har aldri lagt skjul på den kontamineringen. Kontaminering kan forekomme, både på et åsted og i all videre håndtering av prøver, inkludert håndtering i våre laboratorier. Det er påregnelig risiko for kontaminering og det er derfor noe vi er meget bevisste på. Vi har etablerte prosedyrer for å overvåke og avdekke eventuell kontaminering,» skriver avdelingsleder ved avdeling for rettsmedisin, Truls Simensen.

Sandberg har bedt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker om å innhente fra Folkehelseinstituttet identiteten på DNA-profilen som ble funnet på glassbiten.

Anonyme brev

Minst to ganger i løpet av etterforskningen har politiet eller andre aktører i saken mottatt anonyme brev skrevet på gebrokkent svensk og norsk. Det første skal være skrevet bare dager etter at drapene ble oppdaget, og peker ut en navngitt person fra den «jugoslaviska mord maffian i Sverige».

Brevskriveren hevder det er nesten sikkert at noen fra dette miljøet utførte drapene på Orderud-familien. I et annet brev hevder brevskriveren at Anne Orderud Paust var hovedmålet for angrepet fordi hun hadde en rolle i NATO-bombingen av Serbia.

Tore Sandberg mener politiet har gjort for lite for å følge opp disse brevene, og at videre undersøkelser kunne avdekket andre gjerningspersoner og andre motiver enn det dommen legger til grunn.

– Jeg er generelt enig i at alle spor som kan føre oss videre bør etterforskes, men disse brevene kan komme fra hvem som helst, og det er ikke detaljer i disse, slik jeg kjenner dem, sier Milli.

TIDSLINJE: Dette er de viktigste hendelsene

Vitne hørte skudd

Ifølge Sandbergs undersøkelser hørte et vitne flere skudd fra kårboligen drapsnatta.

Vitnet bodde på en hybel på nabotomta til Orderud gård, og gikk en tur da han skal ha hørt tre skudd. Vedkommende forflyttet seg så i retning kårboligen, og skal ha sett to personer som sto utenfor boligens hovedinngang.

Vitnet skal ha vært rundt 350 meter unna, og kunne ikke slå fast om det var menn eller kvinner han så.

Sandberg og våpenekspert Willy Røgerberg gjennomførte i 2009 testskyting inne i kårboligen med en revolver av samme type som retten mener ble brukt under drapene. Testene bekreftet ifølge Sandberg at det var godt mulig for vitnet å høre skudd inne i kårboligen fra der vitnet stod.

Vitnets observasjoner støtter ifølge Sandberg hypotesen om at det var flere gjerningspersoner og at disse tok seg inn hovedinngangen og ikke verandadøren.

Videre at de to personene vitnet så utenfor kårboligen kan ha stått vakt for ytterligere gjerningspersoner inne i kårboligen.

– Jeg synes den observasjonen er veldig interessant, og den er nyttig uavhengig av hvilket hendelsesforløp man legger til grunn. Det jeg har stilt spørsmål ved, er om noen har stått vakt. Dersom noen gikk inn oppe, ville det ha vært en risikofylt operasjon da Anne Orderud Paust lå og sov i underetasjen, sier Milli.

Flere spor

Det er også flere spor Sandberg setter spørsmålstegn ved.

Les mer om «Orderud-sokken», spor fra damestøvlett og våpentransporten her.