31.01.2020: Artikkelen er oppdatert med informasjon om produksjonskostnader for serien.
NB! Artikkelen røper deler av innholdet i «22. juli». Du leser videre på eget ansvar.
Rollefigurene og historien
- Hvem er hovedkarakterene?
- Er terroristen med i serien?
- Viser serien terrorangrepene?
- Er noen av rollene basert på ekte personer?
Fakta og fiksjon
- Hvor realistisk er «22. juli»?
- Er serien spilt inn der hendelsene fant sted?
- Er presseoppslagene ekte?
- Hva er spesialeffekter i serien?
Bakgrunn for serien
- Hvordan skiller «22. juli» seg fra andre produksjoner?
- Hvorfor har NRK laget serien?
- Hvorfor kommer den nå?
- Hvorfor er aldersgrensen satt til 12 år?
Kildearbeid og produksjon
- Hvor lenge har serien vært i produksjon, og hvem har finansiert den?
- Hvordan foregikk kildearbeidet?
- Hvordan har dere jobbet med casting?
- Hvilken kontakt har dere hatt med pårørende og etterlatte?
Alexandra Gjerpen spiller Anine.
Ane Skumsvoll spiller Anne Cathrine.
Øyvind Brandtzæg spiller Eivind.
Helga Guren spiller Helga.
Fredrik Høyer spiller Mads.
Hvem er hovedkarakterene?
I «22. juli» møter vi fem hovedroller:
- Anine. Journalist i Aftenposten.
- Anne Cathrine. Anestesilege ved Ullevål sykehus.
- Eivind. Politibetjent ved Nordre Buskerud politidistrikt.
- Helga. Lærer ved Henningsvær skole.
- Mads. Høyreekstrem blogger.
Ingen av disse skal forestille virkelige personer. Serieskaperne har latt seg inspirere av det de lærte under forarbeidet til serien – og skapt rollefigurene etter det.
Anine
Anine Welsh er en ren fiksjonsfigur, men erfaringene hennes er hentet fra journalister som arbeidet med å dekke terrorhendelsene 22. juli.
- Hør i NRK Radio: Alexandra Gjerpen i «Kulturstripa»
Aftenposten hadde en egen 22. juli-gruppe som jobbet med å undersøke tidslinjen for terroraksjonen. Journalistene avdekket tidlig svikt i politiaksjonen.
Inspirasjonen til Anines undersøkelser rundt terroristens barndom kommer fra Aage Borchgrevinks bok «En norsk tragedie».
Alexandra Gjerpen, som spiller Anine, er kjent for sin rolle i «Unge lovende». Under forberedelsene til serien fikk Gjerpen adgangskort til Aftenposten for å følge nyhetsredaksjonens indre liv i flere måneder.
Foto: NRKAnne Cathrine
Rollefiguren Anne Cathrine Kristoffersen er satt sammen etter intervjuer med leger, sykepleiere og rengjøringspersonell som var på jobb i forbindelse med terroren.
Det var rød beredskap i Oslo 22. juli 2011. Alt tilgjengelig helsepersonell ble kalt inn til sykehusene i og rundt byen.
Traumestua på Ullevål sykehus reddet 30 av 31 hardt skadde fra Utøya og regjeringskvartalet.
Ekteparet Tina Gaarder og Pål Næss ledet det virkelige traumeteamet. De fikk ros i 22. juli-kommisjonens rapport.
Ane Skumsvoll, som spiller Anne Cathrine, har vært tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen siden 2012. Hun har tidligere spilt i tv-seriene «Himmelblå» og «Aber Bergen».
Foto: NRKEivind
Eivind Torset er skapt etter serieskapernes intervjuer med politifolk som arbeidet under og etter terrorhendelsene.
Politiets operasjonssentral i Nordre Buskerud politidistrikt fikk inn i de første nødmeldingene fra Utøya. Bare én var på vaktrommet på Hønefoss, og maskinene som skulle ta imot riksalarm fungerte ikke.
Politidistriktet i Buskerud fikk mye kritikk i tiden etter terrorangrepet. 22. juli-kommisjonens rapport viste imidlertid at politisvikten var gjennomgående, og at det fantes mange hull i den nasjonale beredskapen.
Øyvind Brandtzæg, som spiller Eivind, har siden 1996 jobbet ved Trøndelag Teater som skuespiller, musiker og sanger.
Foto: NRKHelga
Tiden etter 22. juli 2011 var utfordrende for mange som jobbet i skolesystemet. Rollefiguren Helga er bygget på erfaringene til lærere som underviste overlevende eller pårørende elever.
Rollefiguren Knut, Helgas mann, er skapt etter intervjuer med sykehusprester som arbeidet ved sykehus 22. juli og jobben de gjorde overfor pårørende.
Helga Guren, som spiller Helga, er ansatt ved Rogaland teater. Hun vant Hedda-prisen i 2019 og var sist å se i Netflix-serien «Hjem til jul».
Foto: NRKMads
Rollefiguren Mads Pettersen og aliaset Breidablikk er inspirert av flere blogger, diskusjonsfora og nettsteder. Han skal representere de høyreekstreme stemmene i samfunnet vårt.
I serien blir gjerningsmannen inspirert av bloggeren Breidablikk. I etterkant av 22. juli 2011 ble det kjent at gjerningsmannen siterte bloggeren Fjordman i manifestet han sendte ut i forkant av terrorhendelsene.
Vi mener dette er en viktig del av historien og har derfor valgt å ta det med. Rollefiguren Breidablikk er likevel ikke basert på bloggeren Fjordman.
Fredrik Høyer, som spiller Mads, er dramatiker, skuespiller og slampoet. Han er blant annet «huspoet» i programmet «Salongen» i NRK P2.
Er terroristen med i «22. juli»?
Han er en skikkelse i serien, men han er ikke noen vi følger. Som gjerningsmann er han med der det er unaturlig om han ikke hadde vært med eller blitt nevnt.
Utover det har han ingen naturlig plass i denne serien.
Gjerningsmannen spilles av statister ved tre anledninger i serien: Når han går inn i varebilen iført politiuniform, når han føres inn i en politibil etter pågripelsen og under rettssaken. Han er kun sett bakfra.
Det er enkelte steder brukt faksimiler fra presseoppslag der han er avbildet. Vi ser også noen ekte bilder fra da han var barn.
Viser serien terrorangrepene?
Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen) ved Utøya. I dag har AUF tatt øya tilbake, og i august 2015 arrangerte de sommerleir der for første gang siden 22. juli 2011.
Foto: NRKNei. «22. juli» er en dramaserie som handler om hvordan terroren traff, berørte og påvirket oss – både som samfunn og som mennesker. Den er ikke en serie om en terrorist.
- Les også: En ubehagelig drømmerolle
Serien ønsker ikke å skildre terroren, men vil skildre ringvirkningene av den. De fem hovedkarakterene blir gjennom arbeidet sitt involvert i hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya.
Gjennom det de opplever og gjør, fortelles en historie om mennesker, samfunn, systemer, verdier og dilemmaer.
Er noen av rollefigurene faktiske personer?
Selv om hovedrollene er fiktive karakterer, er noen av de andre rollene bygget på eller inspirert av personer som eksisterer.
Vitnet som observerte terroristen
Han er bygget på det ekte øyevitnet Andreas Olsen.
Olsen reagerte på hvordan en hvit varebil kjørte ut fra Hammersborg torg i gal kjøreretning. Han tipset så politiet.
André Lassemo spiller øyevitnet Ove Lefdal. Rollefiguren er direkte basert på ...
... øyevitnet Andreas Olsen.
Andreas Olsen møtte gjerningsmannen og gikk parallelt med ham til fluktbilen i retning Hammersborg torg.
Dronning Sonja
I episode fire møter Dronningen de ansatte ved Ullevål sykehus. Dette skjedde i virkeligheten.
Kongeparet besøkte sykehuset 24. juli 2011 sammen med daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
De møtte da en av de skadede pasientene og representanter for personalet.
Celine Ingebrigtsen spiller dronning Sonja i «22. juli» og vises her rundt på Ullevål sykehus. Til høyre Anne Cathrine, spilt av Ane Skumsvoll.
I «22. juli» møter dronning Sonja ansatte ved sykehuset og får høre mer om jobben deres. I virkeligheten besøkte Dronningen sykehuset ...
... sammen med kong Harald 24. juli 2011. Kongeparet besøkte da en av de skadde etter terroraksjonene i tillegg til ansatte ved sykehuset.
Kongeparet var aktive i perioden etter terrorhendelsene. Her dronning Sonja, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, kronprins Haakon, Marius Borg Høiby og kronprinsesse Mette-Marit under lystenning i Oslo Domkirke 23. juli 2011.
Forfatteren som Harald møter
Rollefiguren er inspirert av forfatter Øyvind Strømmen.
Strømmen fulgte i flere år høyreekstreme bloggere i Norge og i Europa. Han har skrevet flere bøker om høyreekstremiske og kontrajihadisme.
Han vitnet også under 22. juli-rettssaken.
Sigurd Myhre spiller Torger Grøndal. Rollefiguren er direkte basert på ...
... forfatter Øyvind Strømmen.
Strømmen har blant annet skrevet boka «Det mørke nettet» om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Her fra november 2011.
Strømmen vitnet 31. mai 2012 i rettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett.
I tillegg er følgende personer portrettert i serien:
- Politiets stabssjef Johan Fredriksen
- Visepolitimester Sveinung Sponheim
- Tingrettsdommerne Wenche Arntzen og Arne Lyng
- Meddommerne Anne Elisabeth Wisløff, Ernst Eielsen, Diana Fynbo og Thomas Indrebø
- Aktorene Inga Bejer Engh og Svein Holden
- Forsvarerne Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn
- Bistandsadvokatene Mette Yvonne Larsen, Frode Elgesem og Siv Hallgren
- Rettspsykiaterne Synne Sørheim, Torgeir Husby, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen
- TV 2-journalist Rune Kjos (spiller seg selv)
- Den svenske journalisten Claes Arvidsson (spiller seg selv)
- Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum (spiller seg selv)
Inga Bejer Engh (Jeanette Bretteville) portrettert i «22. juli».
Den virkelige Inga Bejer Engh fra straffesaken mot 22. juli-terroristen i 2012.
Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum spiller seg selv i «22. juli».
Her ser vi samme Torleiv Ole Rognum i forkant av den virkelige rettssaken i 2012.
Harald Sørlie som stabssjef Johan Fredriksen (til venstre) og Per Kristian Knudsen som visepolitimester Sveinung Sponheim fra «22. juli».
Den ekte Johan Fredriksen og Sveinung Sponheim fra politiets pressekonferanse i Oslo 24. juli 2011.
Hvor realistisk er serien?
Handlingen i «22. juli» ligger tett opp til virkeligheten. Bak serien ligger flere år med undersøkelser og kildearbeid. Alle faktaopplysninger om terroraksjonene 22. juli er historisk korrekte, men hendelsesforløpet er dramatisert.
- Se i NRK TV: Brennpunkts 22.07-dokumentar
Rollefigurene i serien er som nevnt fiktive, med noen unntak. Deler av historien er også funnet på eller justert for å skape en god dramaturgi.
Diskusjonen om sykehussammenslåing
Debatten er hentet fra virkeligheten, men tidspunktet, aktørene og mye av innholdet er endret.
I september 2011 skrev Aasmund Bredeli, hovedtillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus (OUS), kronikken «Sykehuset kollapser» om endringene OUS stod overfor. Historien i «22. juli» har opphav i denne debatten.
Sykehusdirektøren på Ullevål er ikke basert på den virkelige direktøren fra perioden serien utspiller seg.
Dette er den faktiske forsiden fra Aftenposten 15. juli 2011, men hovedoppslaget er byttet ut.
Foto: NRKBreidablikks leserinnlegg og konferansen i Amsterdam
Teksten i leserinnlegget er konstruert. Inspirasjonen kommer fra flere høyreorienterte blogger, fora og nettsteder.
Arrangementet Annual Counter Jihad Conference er fiktivt, men basert på den ekte konferansen Counterjihad.
Fakta om konferansene i 2007 og 2011 er kombinert for å skape historien i «22. juli».
Mads (Fredrik Høyer) leter etter kronikken sin i Aftenposten.
Uteliggeren på Slottsplassen
Scenen er en blanding av flere hendelser. Umiddelbart etter at bomben i Regjeringskvartalet gikk av, la gardistene på vakt seg i posisjon med skarpladd maskingevær for å beskytte Slottet.
- Se i NRK TV: Gardist Fredrik Helland om 22. juli 2011
I løpet av kvelden og natten oppsto flere spente hendelser, blant annet ble en politimann pågrepet fordi han manglet ID-papirer. En kilde fortalte dessuten i kildearbeidet til serien at Garden anropte en uteligger på Slottsplassen.
Gardistene i serien spilles av ekte gardister.
Heimevernssoldater holder vakt ved Karl Johan i «22. juli». Se scenen med uteliggeren på Slottsplassen.
Historien om gutten Ole Kristian
Den er ikke hentet fra virkeligheten, men er inspirert av flere saker fra norsk barnevern og politiets arbeid i forbindelse med det.
Ole Kristian spilles av Adrian Engh Kjelløkken.
Foto: NRKOpplevelsene til Liiban
Karakteren Liiban Dualeh og hans historie er fiktiv. Inspirasjonen kommer fra virkelige opplevelser hos rengjøringspersonellet på traumestua ved Ullevål sykehus 22. juli 2011.
Liiban spilles av Hamza Kader. Han er opprinnelig fra Somalia, men vokste opp i Kristiansand og jobber i dag som skuespiller, filmskaper og forfatter i Oslo.
Er scenene spilt inn der hendelsene fant sted?
Det har vært viktig for oss å gjøre «22. juli» så realistisk som mulig. Derfor har vi etterstrebet å spille inn scenene på virkelige locationer under realistiske forhold.
Der det ikke har vært mulig, eller vi av ulike grunner ikke har ønsket det, har vi funnet steder som ligner de opprinnelige.
Scenene fra Utøya
Vi ønsket ikke å filme på Utøya. Disse scenene er i stedet tatt opp på Bygdøy i Oslo og i Vestfold. Scenene fra Utvika camping er spilt inn på stedet.
Opptakene fra Breiviks gård i episode én er ikke gjort ved gården terroristen leide i Hedmark.
Torill (Maren Sennels Jenssen) gjennomsøker Utøya i «22. juli». Scenen er spilt inn i Vestfold. Rollefiguren er inspirert av frivillig hjelpemannskap fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
Traumemottaket på Ullevål
Siden akuttmottaket på Ullevål sykehus er i konstant bruk, ble det laget en kopi av traumestua i et annet bygg på sykehuset.
Medisinsk personale og teknikere hjalp til med å gjøre rommet autentisk. De bisto også med opplæring av skuespillerteamet og deltok som aktører.
Scenene fra Rikshospitalet, på rettsmedisinsk avdeling og i kapellet, er alle filmet i de opprinnelige rommene.
Traumestua på Ullevål sykehus ble rekonstruert til innspillingen av serien, siden den ekte operasjonssalen er i konstant bruk og derfor var utilgjengelig.
Foto: NRKRegjeringskvartalet
Scenene ble spilt inn i Oslo Sentrum mellom 23. og 26. august 2018. Bedrifter og beboere i området, samt Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, ble informert.
Det ble også sendt ut informasjon om innspillingen gjennom en pressemelding og NRKs nettsider.
Se Dagsrevyens reportasje fra innspillingen av «22. juli» i Oslo sentrum i 2018.
Redaksjonslokalene til Aftenposten
Aftenposten holdt i 2011 til i Postgirobygget i Oslo sentrum, men har siden den gang flyttet til Akersgata.
Redaksjonslokalene ble derfor rekonstruert i ellevte etasje i Postgirobygget etter bilder fra den tida.
Aftenposten flyttet i 2003 inn i tredje til niende etasje i Postgirobygget. Her sjefredaktør Einar Hanseid under åpningen. I 2014 flyttet de tilbake til Akersgata.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB Scanpix
Slik ser de rekonstruerte redaksjonslokalene ut i «22. juli».
Hønefoss politistasjon
Politistasjonen i serien er den ekte, både innvendig og utvendig.
Scenene fra operasjonssentralen da de aller første oppringningene kommer inn, er filmet i det samme rommet som ble brukt i 2011.
Politihuset i Hønefoss het tidligere Justisbygget. Selv om bygget har skiftet navn, er det gamle skiltet ivaretatt.
Foto: NRKRettslokalene
Scenene er filmet i og utenfor Oslo tingrett. Sikkerhetsrutinene var svært strenge, så det var krevende opptak å gjennomføre.
Rettssaken er skutt i sal 250, hvor rettssaken ble gjennomført våren og sommeren 2012.
Anine (Alexandra Gjerpen) i Oslo tingrett fra siste episode av «22. juli». Skaperne av «22. juli» skrev rollen med Gjerpen i tankene.
Foto: NRKHelgas skole i Nord-Norge
Denne delen av serien er filmet i Henningsvær og på Henningsvær skole.
Teamet lette bevisst etter et sted hvor det ikke fantes noen pårørende, overlevende eller etterlatte etter 22. juli.
Helga (Helga Guren) underviser elever i et virkelig klasserom på Henningsvær skole.
Foto: NRKEr presseoppslagene ekte?
Ett av virkemidlene for å gjøre «22. juli» realistisk er bruk av ekte innhold fra tv, radio, aviser og internett.
Alle radioinnslagene i serien er ekte, mens nesten alle tv-innslagene og avisoppslagene er det. De ekte avisartiklene fra Aftenposten har fått Anine og/eller Haralds byline.
«22. juli» bruker ekte presseoppslag. Her forsidene til VG og Dagbladet 23. juli 2011.
Foto: NRKAftenposten-saken om misnøye rundt sykehusfusjonen og Mads' leserinnlegg om voldtektsstatistikk er funnet på for historiens del.
Artikkelen «De vanskelige minuttene» om responstid er egentlig skrevet av Per Anders Johansen og Kjetil Østli (som også har jobbet med research til serien). Den var på trykk i Aftenposten 6. august 2011.
Fjernsynsinnslag er hentet fra NRK, TV 2, BBC, Sky News og CNN. Unntaket er et innslag fra Utvika kai, som er gjenskapt.
Tv-innslag ble vist på fjernsynsskjermer under innspilling for å hjelpe skuespillerne å leve seg inn i situasjonen. Den vanlige metoden er å vise grønne skjermer under innspilling, for så å erstatte de grønne feltene med innhold i etterarbeidet.
Overvåkingsbildene fra Regjeringskvartalet er reelle opptak fra 22. juli 2011.
Hva er spesialeffekter i serien?
Det er lite effektbruk i serien sammenlignet med andre store dramaproduksjoner. Totalt inneholder rundt 150 scener store eller små spesialeffekter.
Tilsvarende tall for hele sesong én av «Heimebane» er om lag 1300.
Scenene fra Oslo sentrum
Selskapet Gimpville har laget de visuelle effektene i «22. juli». Den mest omfattende jobben var å få Høyblokka til å se ut som den gjorde etter eksplosjonen.






Ellers er effekter i scenene rundt Regjeringskvartalet stort sett løst praktisk under opptak.
Dette omfatter papir som flagrer ned fra bygninger, røyk i luften, glass på bakken, ødeleggelser rundt fontenen og liknende. Fasadevaskeren utenfor Postgirobygget etter eksplosjonen er en profesjonell håndverker fra vaskefirmaet Høyden.
Enkelte elementer fra bybildet ble fjernet enten fysisk på stedet eller i etterkant ved hjelp av spesialeffekter. Dette gjelder blant annet elbiler og sykkelstier som ikke fantes i Oslo i 2011.
Sykkelfeltene i Møllergata ble for eksempel dekket over av asfalt på rull, og produksjonen fylte gater og parkeringsplasser opp med eldre bilmodeller.
Tidsriktig teknologi
Produksjonen hyret en egen teknologiansvarlig for å få datamaskiner, programvare og annet teknisk utstyr tidsriktig.
Aftenpostens gamle publiseringssystem ble gjenopprettet og satt i drift, og operativsystemet Windows 7 ble installert på alle pc-er. Internett ble dessuten blokkert for å hindre Windows fra å oppdatere seg til ny, og ikke 2011-riktig, versjon.
Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen) jobber intenst i programvaren Newspilot, som Aftenposten brukte i 2011.
Foto: NRKAlt som foregår på telefon- og dataskjermer, ble rekonstruert for å speile datiden. Egne servere ble satt opp for å gjøre 2011-versjoner av nettsteder mulig å navigere rundt i.
Dette ble gjort ved hjelp av det som kalles «rogue access point», der man lar noen nettadresser lede til servere man selv kontrollerer – i stedet for å hente oppdaterte versjoner fra internett. Dermed kunne Anine surfe rundt på 2011-utgaver av VG og Aftenposten.
Utseendet på nettsidene ble gjenskapt ved hjelp av tjenesten Wayback Machine og tilpasset grafisk design.
Mobiltelefonene brukt i serien er modeller som var populære på den tida. Anine og resten av Aftenposten-redaksjonen har en iPhone 3, Helga bruker en Nokia C5-00i og Anne Cathrine og Mads en HTC Desire.
Mads mottar meldinger om bomben i Oslo på sin 2011-modell HTC Desire.
Været 22. juli 2011
Noen vil oppleve scenene fra Utvika og regjeringskvartalet 22. juli 2011 som urealistiske grunnet været. I virkeligheten regnet det, mens det i serien er oppholdsvær.
Dette gjør at serien kan føles mindre virkelighetstro, men scenene var for omfattende til at vi kunne bytte innspillingsdager. Det var tørkesommer på Østlandet og utfordrende å finne dager med regn.
Utsnittene var dessuten så store at det ikke var mulig å lage «jukseregn» – verken ved bruk av regntårn under opptak eller ved hjelp av økonomisk forsvarlige spesialeffekter.
Hvordan skiller serien seg fra andre produksjoner om «22. juli»?
Andrea Berntzen spiller Kaja i «Utøya 22. juli» fra 2018. Tv-serien «22. juli» har valgt en annen tilnærming enn Erik Poppes spillefilm.
Foto: Agnete Brun/ParadoxFørst og fremst er «22. juli» en dramaserie, ikke en spillefilm. Den handler om ringvirkningene av terroren, ikke om de direkte berørte.
På den måten skiller den seg fra for eksempel Erik Poppes film «Utøya: 22. juli» og Paul Greengrass' «22 July».
Vi følger ikke gjerningsmannen eller går tett på terrorhandlingene, men forteller historien gjennom de som blir berørt av terroren gjennom arbeidet sitt. Så vidt vi vet er ikke dette perspektivet tatt i andre produksjoner.
Grepet er tatt for å sette søkelyset på systemene og samfunnet i Norge i stedet for på gjerningsmannen og ofrene.
Hvorfor har NRK laget «22. juli»?
Sara Johnsen (til venstre) og Pål Sletaune har skapt «22. juli». Johnsen er hovedforfatter, og Sletaune er regissør. Til høyre medregissør Gjyljeta Berisha. I dette klippet forteller Johnsen og Sletaune om serien.
Dette er en historie om en hendelse som har preget, og preger, hele Norge.
Så lenge det gjøres med respekt og verdighet, mener vi det er viktig at vi fortsetter å snakke om 22. juli 2011 – for at vi aldri skal glemme, for at vi skal fortsette å lære og for at vi skal forstå oss selv, hverandre og verdenen vi lever i.
Som allmennkringkaster skal NRK tilby innhold som gir innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap, og vi skal fortelle viktige historier fra norsk virkelighet.
«22. juli» går rett i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Vi håper serien vil bidra til refleksjon og samtale.
Hvorfor kommer serien nå?
Terroraksjonen berørte oss alle, og den berører oss fortsatt. Mange av dagens diskusjoner og holdninger har grunnlag i det som skjedde for snart ni år siden.
Vi mener at en dramaserie nå har mulighet til å gi et større bilde av det som skjedde, samtidig som mange kan relatere den til egne historier fra den gang.
- Les også: Derfor sender vi «22. juli»
Hvorfor er aldersgrensen satt til 12 år?
Regissør Pål Sletaune under opptak i Oslo sentrum i 2018.
Foto: Tiril Solvang / NRKTemaet for serien er terror, og det er mange emosjonelle scener. Men det er lavmælt fortalt, og de fleste barn har allerede blitt eksponert for mye verre bilder gjennom nyhetsinnslag. Terrorhandlingene er dessuten lite nærgående skildret i serien.
Derfor mener vi helhetsvurderingen tilsier 12 år. Foreldre må selv ta ansvar for hva de mener barna deres tåler ut fra den aldersgrensen som har blitt satt. Ellers viser vi til Medietilsynets retningslinjer.
Hvor lenge har serien vært i produksjon, og hvem har finansiert den?
NRK inviterte i 2011 til idédugnad for å utvikle en dramaserie om hvordan Norge taklet terroren 22. juli.
Oppdraget gikk til Sara Johnsen og Pål Sletaune. De startet å skrive manus i 2014 etter å ha jobbet med undersøkelser og kildearbeid i flere år.
NRK besluttet produksjon i 2017, og innspillingen startet i april 2018. De siste scenene ble spilt inn i desember samme år. Etterarbeidet ble avsluttet i desember 2019.
«22. juli» er den mest komplekse produksjonen NRK har gjort, med 126 opptaksdager, 259 talende roller og 3500 statister. Serien har kostet ca. 106 millioner kroner. Dette budsjettet er på nivå med lignende historiske serier.
NRK har dekket ca. 86 millioner kroner. Resten er finansiert via samprodusentene SVT (Sverige), DR (Danmark), Yle (Finland) og RUV (Island), samt salg og støtte fra fond, blant annet Nordvisionsfondet.
Hvordan har kildearbeidet foregått?
Aftenposten-journalistene Kjetil Østli (til venstre) og Ola Henmo var en del av researchteamet. Her fra skriverommet i juni 2017.
Foto: Hans-Olav Rise / NRKSerieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune fikk ideen til «22. juli» etter å ha sett dramaserien «Treme» om orkanen Katrinas herjinger i Florida og Louisiana i 2005, samt lest den svenske forfatteren Peter Englunds bok «Krigens skjønnhet og sorg».
Sara Johnsen (til venstre) og Pål Sletaune har skapt «22. juli». Johnsen er hovedforfatter, og Sletaune er regissør. Til høyre medregissør Gjyljeta Berisha. I dette klippet forteller Johnsen og Sletaune om serien.
Researchteamet har, i tillegg til Johnsen og Sletaune, bestått av medregissør Gjyljeta Berisha og Aftenposten-journalistene Ola Henmo og Kjetil Østli.
Sistnevnte har skrevet boka «Rettferdigheten er bare et ord» om 22. juli og rettssaken etterpå.
Redaksjonen har gjennomført dybdeintervjuer med over hundre mennesker som på ulike vis ble påvirket av terroren. I tillegg til muntlige kilder, har de studert mediedekningen og lest bøker og offentlige rapporter.
Hvordan har dere jobbet med casting?
Øyvind Brandtzæg, som spiller Eivind, er en av skuespillerne i «22. juli» som er mest kjent fra teaterscenen.
Foto: NRKVi har jobbet litt annerledes enn vanlig. Blant annet har vi bevisst valgt skuespillere som har gjort lite tv og film tidligere.
Tanken vår har vært at serien skal føles så realistisk som mulig, og at man skal ha få assosiasjoner knyttet til skuespillerne. Vi tror det er med på å gjøre det hele mer troverdig. Det er likevel noen ansikter du kan ha sett før.
Til de rollene vi har behøvd å ha en åpen audition, har vi prøvd så godt vi kan å unngå steder hvor vi vet det bor pårørende, overlevende og etterlatte.
- Se i NRK TV: «22. juli»
Når det gjelder barn som er med i serien, har vi hatt tett dialog med foreldre underveis. De har tatt beslutningen om deltakelse sammen med og på vegne av sine barn.
Det er cirka 280 roller og rundt 3500 statistverk totalt i løpet av seriens seks episoder.
Hvilken kontakt har dere hatt med pårørende og etterlatte?
Det har vært umulig å ikke tenke på ofrene, de pårørende, etterlatte og overlevende i arbeidet med denne serien.
Vi har hatt løpende dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli gjennom hele prosessen, slik at de har kunnet sende ut informasjon om innspilling og lignende til sine medlemmer. Vi er ydmyke over den tilliten de har vist oss, og vi har fått flere nyttige tips underveis.
Vi håper seerne opplever at vi forteller denne historien med verdighet. Det kan være en serie som ikke passer for alle, og det har vi både forståelse og respekt for.
«22. juli» sendes søndager kl 21.30 på NRK1 og fra kl 06.00 i NRK TV.
Hei!
Har du tilbakemeldinger til denne saken? Send meg en e-post.