Alt du lurer på­ om dramaserien «22. juli»

Hva er ekte, og hva er fiksjon? Hvilke vurderinger er gjort underveis?­­­ Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om «22. juli».

NRKs dramaserie «22. juli» – Eivind (Øyvind Brandtzæg)

Politibetjenten Eivind (Øyvind Brandtzæg) fra «22. juli». Serien forteller historien om dem som var på jobb under og etter terrorhendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli.

Foto: NRK

31.01.2020: Artikkelen er oppdatert med informasjon om produksjonskostnader for serien.

NB! Artikkelen røper deler av innholdet i «22. juli».­­ Du leser videre på eget ansvar.

Rollefigurene og historien

Fakta og fiksjon

Bakgrunn for serien

Kildearbeid og produksjon

NRKs dramaserie «22. juli» – Aftenposten-journalist Anine (Alexandra Gjerpen) på Sundvollen

Alexandra Gjerpen spiller Anine.

NRKs dramaserie «22. juli» – dramatisering av traumerommet på Ullevål sykehus

Ane Skumsvoll spiller Anne Cathrine.

NRKs dramaserie «22. juli» – politibetjent Eivind (Øyvind Brandtzæg).

Øyvind Brandtzæg spiller Eivind.

NRKs dramaserie «22. juli» – Helga med koffert

Helga Guren spiller Helga.

NRKs dramaserie «22. juli» – bloggeren Mads (Fredrik Høyer).

Fredrik Høyer spiller Mads.

Hvem er hovedkarakterene?

I «22. juli» møter vi fem hovedroller:

  • Anine. Journalist i Aftenposten.
  • Anne Cathrine. Anestesilege ved Ullevål sykehus.
  • Eivind. Politibetjent ved Nordre Buskerud politidistrikt.
  • Helga. Lærer ved Henningsvær skole.
  • Mads. Høyreekstrem blogger.

Ingen av disse skal forestille virkelige personer. Serieskaperne har latt seg inspirere av det de lærte under forarbeidet til serien – og skapt rollefigurene etter det.

Anine

Anine Welsh er en ren fiksjonsfigur, men erfaringene hennes er hentet fra journalister som arbeidet med å dekke terrorhendelsene 22. juli.

Aftenposten hadde en egen 22. juli-gruppe som jobbet med å undersøke tidslinjen for terroraksjonen. Journalistene avdekket tidlig svikt i politiaksjonen.

Inspirasjonen til Anines undersøkelser rundt terroristens barndom kommer fra Aage Borchgrevinks bok «En norsk tragedie».

NRKs dramaserie «22. juli» – Anine foran tavle

Alexandra Gjerpen, som spiller Anine, er kjent for sin rolle i «Unge lovende». Under forberedelsene til serien fikk Gjerpen adgangskort til Aftenposten for å følge nyhetsredaksjonens indre liv i flere måneder.

Foto: NRK

Anne Cathrine

Rollefiguren Anne Cathrine Kristoffersen er satt sammen etter intervjuer med leger, sykepleiere og rengjøringspersonell som var på jobb i forbindelse med terroren.

Det var rød beredskap i Oslo 22. juli 2011. Alt tilgjengelig helsepersonell ble kalt inn til sykehusene i og rundt byen.

Traumestua på Ullevål sykehus reddet 30 av 31 hardt skadde fra Utøya og regjeringskvartalet.

Ekteparet Tina Gaarder og Pål Næss ledet det virkelige traumeteamet. De fikk ros i 22. juli-kommisjonens rapport.

NRKs dramaserie «22. juli» – dramatisering av traumerommet på Ullevål sykehus

Ane Skumsvoll, som spiller Anne Cathrine, har vært tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen siden 2012. Hun har tidligere spilt i tv-seriene «Himmelblå» og «Aber Bergen».

Foto: NRK

Eivind

Eivind Torset er skapt etter serieskapernes intervjuer med politifolk som arbeidet under og etter terrorhendelsene.

Politiets operasjonssentral i Nordre Buskerud politidistrikt fikk inn i de første nødmeldingene fra Utøya. Bare én var på vaktrommet på Hønefoss, og maskinene som skulle ta imot riksalarm fungerte ikke.

Politidistriktet i Buskerud fikk mye kritikk i tiden etter terrorangrepet. 22. juli-kommisjonens rapport viste imidlertid at politisvikten var gjennomgående, og at det fantes mange hull i den nasjonale beredskapen.

NRKs dramaserie «22. juli» – politibetjent Eivind (Øyvind Brandtzæg).

Øyvind Brandtzæg, som spiller Eivind, har siden 1996 jobbet ved Trøndelag Teater som skuespiller, musiker og sanger.

Foto: NRK

Helga

Tiden etter 22. juli 2011 var utfordrende for mange som jobbet i skolesystemet. Rollefiguren Helga er bygget på erfaringene til lærere som underviste overlevende eller pårørende elever.

Rollefiguren Knut, Helgas mann, er skapt etter intervjuer med sykehusprester som arbeidet ved sykehus 22. juli og jobben de gjorde overfor pårørende.

NRKs dramaserie «22. juli» – Helga foran tavle

Helga Guren, som spiller Helga, er ansatt ved Rogaland teater. Hun vant Hedda-prisen i 2019 og var sist å se i Netflix-serien «Hjem til jul».

Foto: NRK

Mads

Rollefiguren Mads Pettersen og aliaset Breidablikk er inspirert av flere blogger, diskusjonsfora og nettsteder. Han skal representere de høyreekstreme stemmene i samfunnet vårt.

I serien blir gjerningsmannen inspirert av bloggeren Breidablikk. I etterkant av 22. juli 2011 ble det kjent at gjerningsmannen siterte bloggeren Fjordman i manifestet han sendte ut i forkant av terrorhendelsene.

Vi mener dette er en viktig del av historien og har derfor valgt å ta det med. Rollefiguren Breidablikk er likevel ikke basert på bloggeren Fjordman.

NRKs dramaserie «22. juli» – bloggeren Mads (Fredrik Høyer).

Fredrik Høyer, som spiller Mads, er dramatiker, skuespiller og slampoet. Han er blant annet «huspoet» i programmet «Salongen» i NRK P2.

Til toppen av siden

Er terroristen med i «22. juli»?

Han er en skikkelse i serien, men han er ikke noen vi følger. Som gjerningsmann er han med der det er unaturlig om han ikke hadde vært med eller blitt nevnt.

Utover det har han ingen naturlig plass i denne serien.

Gjerningsmannen spilles av statister ved tre anledninger i serien: Når han går inn i varebilen iført politiuniform, når han føres inn i en politibil etter pågripelsen og under rettssaken. Han er kun sett bakfra.

Det er enkelte steder brukt faksimiler fra presseoppslag der han er avbildet. Vi ser også noen ekte bilder fra da han var barn.

Til toppen av siden

Viser serien terrorangrepene?

NRKs dramaserie «22. juli» – Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen)

Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen) ved Utøya. I dag har AUF tatt øya tilbake, og i august 2015 arrangerte de sommerleir der for første gang siden 22. juli 2011.

Foto: NRK

Nei. «22. juli» er en dramaserie som handler om hvordan terroren traff, berørte og påvirket oss – både som samfunn og som mennesker. Den er ikke en serie om en terrorist.

Serien ønsker ikke å skildre terroren, men vil skildre ringvirkningene av den. De fem hovedkarakterene blir gjennom arbeidet sitt involvert i hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Gjennom det de opplever og gjør, fortelles en historie om mennesker, samfunn, systemer, verdier og dilemmaer.

Til toppen av siden

Er noen av rollefigurene faktiske personer?

Selv om hovedrollene er fiktive karakterer, er noen av de andre rollene bygget på eller inspirert av personer som eksisterer.

Vitnet som observerte terroristen

Han er bygget på det ekte øyevitnet Andreas Olsen.

Olsen reagerte på hvordan en hvit varebil kjørte ut fra Hammersborg torg i gal kjøreretning. Han tipset så politiet.

André Lassemo spiller Ove Lefdal i «22. juli»

André Lassemo spiller øyevitnet Ove Lefdal. Rollefiguren er direkte basert på ...

Andreas Olsen, øyenvitne

... øyevitnet Andreas Olsen.

Andreas Olsen på Hammersborg torg

Andreas Olsen møtte gjerningsmannen og gikk parallelt med ham til fluktbilen i retning Hammersborg torg.

Dronning Sonja

I episode fire møter Dronningen de ansatte ved Ullevål sykehus. Dette skjedde i virkeligheten.

Kongeparet besøkte sykehuset 24. juli 2011 sammen med daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

De møtte da en av de skadede pasientene og representanter for personalet.

Celine Ingebrigtsen som dronning Sonja i «22. juli»

Celine Ingebrigtsen spiller dronning Sonja i «22. juli» og vises her rundt på Ullevål sykehus. Til høyre Anne Cathrine, spilt av Ane Skumsvoll.

Celine Ingebrigtsen som dronning Sonja i 22. juli

I «22. juli» møter dronning Sonja ansatte ved sykehuset og får høre mer om jobben deres. I virkeligheten besøkte Dronningen sykehuset ...

Kongeparet og Strøm-Erichsen besøker Ullevål sykehus 24. juli 2011

... sammen med kong Harald 24. juli 2011. Kongeparet besøkte da en av de skadde etter terroraksjonene i tillegg til ansatte ved sykehuset.

Kongefamilien i domkirka

Kongeparet var aktive i perioden etter terrorhendelsene. Her dronning Sonja, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, kronprins Haakon, Marius Borg Høiby og kronprinsesse Mette-Marit under lystenning i Oslo Domkirke 23. juli 2011.

Forfatteren som Harald møter

Rollefiguren er inspirert av forfatter Øyvind Strømmen.

Strømmen fulgte i flere år høyreekstreme bloggere i Norge og i Europa. Han har skrevet flere bøker om høyreekstremiske og kontrajihadisme.

Han vitnet også under 22. juli-rettssaken.

Sigurd Myhre spiller Torger Grøndal i NRKs dramaserie om 22. juli. Rollefiguren er basert på forfatter Øyvind Strømmen.

Sigurd Myhre spiller Torger Grøndal. Rollefiguren er direkte basert på ...

Øyvind Strømmen

... forfatter Øyvind Strømmen.

Øyvind Strømmen

Strømmen har blant annet skrevet boka «Det mørke nettet» om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Her fra november 2011.

Øyvind Strømmen

Strømmen vitnet 31. mai 2012 i rettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett.

I tillegg er følgende personer portrettert i serien:

  • Politiets stabssjef Johan Fredriksen
  • Visepolitimester Sveinung Sponheim
  • Tingrettsdommerne Wenche Arntzen og Arne Lyng
  • Meddommerne Anne Elisabeth Wisløff, Ernst Eielsen, Diana Fynbo og Thomas Indrebø
  • Aktorene Inga Bejer Engh og Svein Holden
  • Forsvarerne Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn
  • Bistandsadvokatene Mette Yvonne Larsen, Frode Elgesem og Siv Hallgren
  • Rettspsykiaterne Synne Sørheim, Torgeir Husby, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen
  • TV 2-journalist Rune Kjos (spiller seg selv)
  • Den svenske journalisten Claes Arvidsson (spiller seg selv)
  • Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum (spiller seg selv)
Jeanette Bretteville som Inga Bejer Engh i «22. juli»

Inga Bejer Engh (Jeanette Bretteville) portrettert i «22. juli».

Aktor Inga Bejer Engh innledet aktoratets prosedyre

Den virkelige Inga Bejer Engh fra straffesaken mot 22. juli-terroristen i 2012.

Torleiv Ove Rongum spiller seg selv i «22. juli»

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum spiller seg selv i «22. juli».

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum under rettssaken mot Anders Behring Breivik

Her ser vi samme Torleiv Ole Rognum i forkant av den virkelige rettssaken i 2012.

NRKs dramaserie «22. juli» – Johan Fredriksen (Harald Sørlie) og Sveinung Sponheim (Per Kristian Knudsen)

Harald Sørlie som stabssjef Johan Fredriksen (til venstre) og Per Kristian Knudsen som visepolitimester Sveinung Sponheim fra «22. juli».

Visepolitimester Sveinung Sponheim (f.v.), stabssjef Johan Fredriksen og politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby

Den ekte Johan Fredriksen og Sveinung Sponheim fra politiets pressekonferanse i Oslo 24. juli 2011.

Til toppen av siden

Hvor realistisk er serien?

Handlingen i «22. juli» ligger tett opp til virkeligheten. Bak serien ligger flere år med undersøkelser og kildearbeid. Alle faktaopplysninger om terroraksjonene 22. juli er historisk korrekte, men hendelsesforløpet er dramatisert.

Rollefigurene i serien er som nevnt fiktive, med noen unntak. Deler av historien er også funnet på eller justert for å skape en god dramaturgi.

Diskusjonen om sykehussammenslåing

Debatten er hentet fra virkeligheten, men tidspunktet, aktørene og mye av innholdet er endret.

I september 2011 skrev Aasmund Bredeli, hovedtillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus (OUS), kronikken «Sykehuset kollapser» om endringene OUS stod overfor. Historien i «22. juli» har opphav i denne debatten.

Sykehusdirektøren på Ullevål er ikke basert på den virkelige direktøren fra perioden serien utspiller seg.

NRKs dramaserie «22. juli» – oppslag fra Aftenposten

Dette er den faktiske forsiden fra Aftenposten 15. juli 2011, men hovedoppslaget er byttet ut.

Foto: NRK

Breidablikks leserinnlegg og konferansen i Amsterdam

Teksten i leserinnlegget er konstruert. Inspirasjonen kommer fra flere høyreorienterte blogger, fora og nettsteder.

Arrangementet Annual Counter Jihad Conference er fiktivt, men basert på den ekte konferansen Counterjihad.

Fakta om konferansene i 2007 og 2011 er kombinert for å skape historien i «22. juli».

NRKs dramaserie «22. juli» – Mads Pettersen (Fredrik Høyer) leser Aftenposten

Mads (Fredrik Høyer) leter etter kronikken sin i Aftenposten.

Uteliggeren på Slottsplassen

Scenen er en blanding av flere hendelser. Umiddelbart etter at bomben i Regjeringskvartalet gikk av, la gardistene på vakt seg i posisjon med skarpladd maskingevær for å beskytte Slottet.

I løpet av kvelden og natten oppsto flere spente hendelser, blant annet ble en politimann pågrepet fordi han manglet ID-papirer. En kilde fortalte dessuten i kildearbeidet til serien at Garden anropte en uteligger på Slottsplassen.

Gardistene i serien spilles av ekte gardister.

NRKs dramaserie «22. juli» – Garden vokter Karl Johan

Heimevernssoldater holder vakt ved Karl Johan i «22. juli». Se scenen med uteliggeren på Slottsplassen.

Historien om gutten Ole Kristian

Den er ikke hentet fra virkeligheten, men er inspirert av flere saker fra norsk barnevern og politiets arbeid i forbindelse med det.

NRKs dramaserie «22. juli» – Ole Kristian (Adrian Engh Kjelløkken)

Ole Kristian spilles av Adrian Engh Kjelløkken.

Foto: NRK

Opplevelsene til Liiban

Karakteren Liiban Dualeh og hans historie er fiktiv. Inspirasjonen kommer fra virkelige opplevelser hos rengjøringspersonellet på traumestua ved Ullevål sykehus 22. juli 2011.

NRKs dramaserie «22. juli» – Liiban (Hamza Kader)

Liiban spilles av Hamza Kader. Han er opprinnelig fra Somalia, men vokste opp i Kristiansand og jobber i dag som skuespiller, filmskaper og forfatter i Oslo.

Til toppen av siden

Er scenene spilt inn der hendelsene fant sted?

Det har vært viktig for oss å gjøre «22. juli» så realistisk som mulig. Derfor har vi etterstrebet å spille inn scenene på virkelige locationer under realistiske forhold.

Der det ikke har vært mulig, eller vi av ulike grunner ikke har ønsket det, har vi funnet steder som ligner de opprinnelige.

Scenene fra Utøya

Vi ønsket ikke å filme på Utøya. Disse scenene er i stedet tatt opp på Bygdøy i Oslo og i Vestfold. Scenene fra Utvika camping er spilt inn på stedet.

Opptakene fra Breiviks gård i episode én er ikke gjort ved gården terroristen leide i Hedmark.

NRKs dramaserie «22. juli» – Torill (Maren Sennels Jenssen)

Torill (Maren Sennels Jenssen) gjennomsøker Utøya i «22. juli». Scenen er spilt inn i Vestfold. Rollefiguren er inspirert av frivillig hjelpemannskap fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Traumemottaket på Ullevål

Siden akuttmottaket på Ullevål sykehus er i konstant bruk, ble det laget en kopi av traumestua i et annet bygg på sykehuset.

Medisinsk personale og teknikere hjalp til med å gjøre rommet autentisk. De bisto også med opplæring av skuespillerteamet og deltok som aktører.

Scenene fra Rikshospitalet, på rettsmedisinsk avdeling og i kapellet, er alle filmet i de opprinnelige rommene.

NRKs dramaserie "22. juli" – dramatisering av traumerommet på Ullevål sykehus

Traumestua på Ullevål sykehus ble rekonstruert til innspillingen av serien, siden den ekte operasjonssalen er i konstant bruk og derfor var utilgjengelig.

Foto: NRK

Regjeringskvartalet

Scenene ble spilt inn i Oslo Sentrum mellom 23. og 26. august 2018. Bedrifter og beboere i området, samt Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, ble informert.

Det ble også sendt ut informasjon om innspillingen gjennom en pressemelding og NRKs nettsider.

Se video fra innspillingen av serien "22. JULI" i Oslo sentrum.

Se Dagsrevyens reportasje fra innspillingen av «22. juli» i Oslo sentrum i 2018.

Redaksjonslokalene til Aftenposten

Aftenposten holdt i 2011 til i Postgirobygget i Oslo sentrum, men har siden den gang flyttet til Akersgata.

Redaksjonslokalene ble derfor rekonstruert i ellevte etasje i Postgirobygget etter bilder fra den tida.

Aftenposten flyttet i 2003 til nye lokaler i Postgirobygget.

Aftenposten flyttet i 2003 inn i tredje til niende etasje i Postgirobygget. Her sjefredaktør Einar Hanseid under åpningen. I 2014 flyttet de tilbake til Akersgata.

Foto: Knut Fjeldstad / NTB Scanpix

NRKs dramaserie «22. juli» – Anine (Alexandra Gjerpen) og Peter (Markus Tønseth)

Slik ser de rekonstruerte redaksjonslokalene ut i «22. juli».

Foto: NRK

Hønefoss politistasjon

Politistasjonen i serien er den ekte, både innvendig og utvendig.

Scenene fra operasjonssentralen da de aller første oppringningene kommer inn, er filmet i det samme rommet som ble brukt i 2011.

Hønefoss politistasjon i «22. juli»

Politihuset i Hønefoss het tidligere Justisbygget. Selv om bygget har skiftet navn, er det gamle skiltet ivaretatt.

Foto: NRK

Rettslokalene

Scenene er filmet i og utenfor Oslo tingrett. Sikkerhetsrutinene var svært strenge, så det var krevende opptak å gjennomføre.

Rettssaken er skutt i sal 250, hvor rettssaken ble gjennomført våren og sommeren 2012.

NRKs dramaserie «22. juli» – Anine (Alexandra Gjerpen) i retten

Anine (Alexandra Gjerpen) i Oslo tingrett fra siste episode av «22. juli». Skaperne av «22. juli» skrev rollen med Gjerpen i tankene.

Foto: NRK

Helgas skole i Nord-Norge

Denne delen av serien er filmet i Henningsvær og på Henningsvær skole.

Teamet lette bevisst etter et sted hvor det ikke fantes noen pårørende, overlevende eller etterlatte etter 22. juli.

NRKs dramaserie «22. juli» – læreren Helga (Helga Guren) på jobb.

Helga (Helga Guren) underviser elever i et virkelig klasserom på Henningsvær skole.

Foto: NRK

Til toppen av siden

Er presseoppslagene ekte?

Ett av virkemidlene for å gjøre «22. juli» realistisk er bruk av ekte innhold fra tv, radio, aviser og internett.

Alle radioinnslagene i serien er ekte, mens nesten alle tv-innslagene og avisoppslagene er det. De ekte avisartiklene fra Aftenposten har fått Anine og/eller Haralds byline.

NRKs dramaserie «22. juli» – avisforsider

«22. juli» bruker ekte presseoppslag. Her forsidene til VG og Dagbladet 23. juli 2011.

Foto: NRK

Aftenposten-saken om misnøye rundt sykehusfusjonen og Mads' leserinnlegg om voldtektsstatistikk er funnet på for historiens del.

Artikkelen «De vanskelige minuttene» om responstid er egentlig skrevet av Per Anders Johansen og Kjetil Østli (som også har jobbet med research til serien). Den var på trykk i Aftenposten 6. august 2011.

Fjernsynsinnslag er hentet fra NRK, TV 2, BBC, Sky News og CNN. Unntaket er et innslag fra Utvika kai, som er gjenskapt.

Tv-innslag ble vist på fjernsynsskjermer under innspilling for å hjelpe skuespillerne å leve seg inn i situasjonen. Den vanlige metoden er å vise grønne skjermer under innspilling, for så å erstatte de grønne feltene med innhold i etterarbeidet.

Overvåkingsbildene fra Regjeringskvartalet er reelle opptak fra 22. juli 2011.

Til toppen av siden

Hva er spesialeffekter i serien?

Det er lite effektbruk i serien sammenlignet med andre store dramaproduksjoner. Totalt inneholder rundt 150 scener store eller små spesialeffekter.

Tilsvarende tall for hele sesong én av «Heimebane» er om lag 1300.

Scenene fra Oslo sentrum

Selskapet Gimpville har laget de visuelle effektene i «22. juli». Den mest omfattende jobben var å få Høyblokka til å se ut som den gjorde etter eksplosjonen.

NRK

Ellers er effekter i scenene rundt Regjeringskvartalet stort sett løst praktisk under opptak.

Dette omfatter papir som flagrer ned fra bygninger, røyk i luften, glass på bakken, ødeleggelser rundt fontenen og liknende. Fasadevaskeren utenfor Postgirobygget etter eksplosjonen er en profesjonell håndverker fra vaskefirmaet Høyden.

Enkelte elementer fra bybildet ble fjernet enten fysisk på stedet eller i etterkant ved hjelp av spesialeffekter. Dette gjelder blant annet elbiler og sykkelstier som ikke fantes i Oslo i 2011.

Sykkelfeltene i Møllergata ble for eksempel dekket over av asfalt på rull, og produksjonen fylte gater og parkeringsplasser opp med eldre bilmodeller.

Tidsriktig teknologi

Produksjonen hyret en egen teknologiansvarlig for å få datamaskiner, programvare og annet teknisk utstyr tidsriktig.

Aftenpostens gamle publiseringssystem ble gjenopprettet og satt i drift, og operativsystemet Windows 7 ble installert på alle pc-er. Internett ble dessuten blokkert for å hindre Windows fra å oppdatere seg til ny, og ikke 2011-riktig, versjon.

NRKs dramaserie «22. juli» – Aftenposten-journalistene Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen) på jobb.

Harald (Marius Lien) og Anine (Alexandra Gjerpen) jobber intenst i programvaren Newspilot, som Aftenposten brukte i 2011.

Foto: NRK

Alt som foregår på telefon- og dataskjermer, ble rekonstruert for å speile datiden. Egne servere ble satt opp for å gjøre 2011-versjoner av nettsteder mulig å navigere rundt i.

Dette ble gjort ved hjelp av det som kalles «rogue access point», der man lar noen nettadresser lede til servere man selv kontrollerer – i stedet for å hente oppdaterte versjoner fra internett. Dermed kunne Anine surfe rundt på 2011-utgaver av VG og Aftenposten.

Utseendet på nettsidene ble gjenskapt ved hjelp av tjenesten Wayback Machine og tilpasset grafisk design.

Mobiltelefonene brukt i serien er modeller som var populære på den tida. Anine og resten av Aftenposten-redaksjonen har en iPhone 3, Helga bruker en Nokia C5-00i og Anne Cathrine og Mads en HTC Desire.

Mads' telefon i «22. juli»

Mads mottar meldinger om bomben i Oslo på sin 2011-modell HTC Desire.

Været 22. juli 2011

Noen vil oppleve scenene fra Utvika og regjeringskvartalet 22. juli 2011 som urealistiske grunnet været. I virkeligheten regnet det, mens det i serien er oppholdsvær.

Dette gjør at serien kan føles mindre virkelighetstro, men scenene var for omfattende til at vi kunne bytte innspillingsdager. Det var tørkesommer på Østlandet og utfordrende å finne dager med regn.

Utsnittene var dessuten så store at det ikke var mulig å lage «jukseregn» – verken ved bruk av regntårn under opptak eller ved hjelp av økonomisk forsvarlige spesialeffekter.

Til toppen av siden

Hvordan skiller serien seg fra andre produksjoner om «22. juli»?

Kaja i filmen "Utøya 22.juli"

Andrea Berntzen spiller Kaja i «Utøya 22. juli» fra 2018. Tv-serien «22. juli» har valgt en annen tilnærming enn Erik Poppes spillefilm.

Foto: Agnete Brun/Paradox

Først og fremst er «22. juli» en dramaserie, ikke en spillefilm. Den handler om ringvirkningene av terroren, ikke om de direkte berørte.

På den måten skiller den seg fra for eksempel Erik Poppes film «Utøya: 22. juli» og Paul Greengrass' «22 July».

Vi følger ikke gjerningsmannen eller går tett på terrorhandlingene, men forteller historien gjennom de som blir berørt av terroren gjennom arbeidet sitt. Så vidt vi vet er ikke dette perspektivet tatt i andre produksjoner.

Grepet er tatt for å sette søkelyset på systemene og samfunnet i Norge i stedet for på gjerningsmannen og ofrene.

Til toppen av siden

Hvorfor har NRK laget «22. juli»?

Sara Johnsen, Pål Sletaune, Gjyljeta Berisha

Sara Johnsen (til venstre) og Pål Sletaune har skapt «22. juli». Johnsen er hovedforfatter, og Sletaune er regissør. Til høyre medregissør Gjyljeta Berisha. I dette klippet forteller Johnsen og Sletaune om serien.

Dette er en historie om en hendelse som har preget, og preger, hele Norge.

Så lenge det gjøres med respekt og verdighet, mener vi det er viktig at vi fortsetter å snakke om 22. juli 2011 – for at vi aldri skal glemme, for at vi skal fortsette å lære og for at vi skal forstå oss selv, hverandre og verdenen vi lever i.

Som allmennkringkaster skal NRK tilby innhold som gir innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap, og vi skal fortelle viktige historier fra norsk virkelighet.

«22. juli» går rett i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Vi håper serien vil bidra til refleksjon og samtale.

Til toppen av siden

Hvorfor kommer serien nå?

Terroraksjonen berørte oss alle, og den berører oss fortsatt. Mange av dagens diskusjoner og holdninger har grunnlag i det som skjedde for snart ni år siden.

Vi mener at en dramaserie nå har mulighet til å gi et større bilde av det som skjedde, samtidig som mange kan relatere den til egne historier fra den gang.

Til toppen av siden

Hvorfor er aldersgrensen satt til 12 år?

Pål Sletaune under opptak til «22. juli» i Oslo sentrum i august 2018

Regissør Pål Sletaune under opptak i Oslo sentrum i 2018.

Foto: Tiril Solvang / NRK

Temaet for serien er terror, og det er mange emosjonelle scener. Men det er lavmælt fortalt, og de fleste barn har allerede blitt eksponert for mye verre bilder gjennom nyhetsinnslag. Terrorhandlingene er dessuten lite nærgående skildret i serien.

Derfor mener vi helhetsvurderingen tilsier 12 år. Foreldre må selv ta ansvar for hva de mener barna deres tåler ut fra den aldersgrensen som har blitt satt. Ellers viser vi til Medietilsynets retningslinjer.

Til toppen av siden

Hvor lenge har serien vært i produksjon,­ og hvem har finansiert den?

NRK inviterte i 2011 til idédugnad for å utvikle en dramaserie om hvordan Norge taklet terroren 22. juli.

Oppdraget gikk til Sara Johnsen og Pål Sletaune. De startet å skrive manus i 2014 etter å ha jobbet med undersøkelser og kildearbeid i flere år.

NRK besluttet produksjon i 2017, og innspillingen startet i april 2018. De siste scenene ble spilt inn i desember samme år. Etterarbeidet ble avsluttet i desember 2019.

«22. juli» er den mest komplekse produksjonen NRK har gjort, med 126 opptaksdager, 259 talende roller og 3500 statister. Serien har kostet ca. 106 millioner kroner. Dette budsjettet er på nivå med lignende historiske serier.

NRK har dekket ca. 86 millioner kroner. Resten er finansiert via samprodusentene SVT (Sverige), DR (Danmark), Yle (Finland) og RUV (Island), samt salg og støtte fra fond, blant annet Nordvisionsfondet.

Til toppen av siden

Hvordan har kildearbeidet foregått?

Aftenposten-journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo

Aftenposten-journalistene Kjetil Østli (til venstre) og Ola Henmo var en del av researchteamet. Her fra skriverommet i juni 2017.

Foto: Hans-Olav Rise / NRK

Serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune fikk ideen til «22. juli» etter å ha sett dramaserien «Treme» om orkanen Katrinas herjinger i Florida og Louisiana i 2005, samt lest den svenske forfatteren Peter Englunds bok «Krigens skjønnhet og sorg».

Sara Johnsen, Pål Sletaune, Gjyljeta Berisha

Sara Johnsen (til venstre) og Pål Sletaune har skapt «22. juli». Johnsen er hovedforfatter, og Sletaune er regissør. Til høyre medregissør Gjyljeta Berisha. I dette klippet forteller Johnsen og Sletaune om serien.

Researchteamet har, i tillegg til Johnsen og Sletaune, bestått av medregissør Gjyljeta Berisha og Aftenposten-journalistene Ola Henmo og Kjetil Østli.

Sistnevnte har skrevet boka «Rettferdigheten er bare et ord» om 22. juli og rettssaken etterpå.

Redaksjonen har gjennomført dybdeintervjuer med over hundre mennesker som på ulike vis ble påvirket av terroren. I tillegg til muntlige kilder, har de studert mediedekningen og lest bøker og offentlige rapporter.

Til toppen av siden

Hvordan har dere jobbet med casting?

NRKs dramaserie «22. juli» – politimannen Eivind (Øyvind Brandtzæg).

Øyvind Brandtzæg, som spiller Eivind, er en av skuespillerne i «22. juli» som er mest kjent fra teaterscenen.

Foto: NRK

Vi har jobbet litt annerledes enn vanlig. Blant annet har vi bevisst valgt skuespillere som har gjort lite tv og film tidligere.

Tanken vår har vært at serien skal føles så realistisk som mulig, og at man skal ha få assosiasjoner knyttet til skuespillerne. Vi tror det er med på å gjøre det hele mer troverdig. Det er likevel noen ansikter du kan ha sett før.

Til de rollene vi har behøvd å ha en åpen audition, har vi prøvd så godt vi kan å unngå steder hvor vi vet det bor pårørende, overlevende og etterlatte.

Når det gjelder barn som er med i serien, har vi hatt tett dialog med foreldre underveis. De har tatt beslutningen om deltakelse sammen med og på vegne av sine barn.

Det er cirka 280 roller og rundt 3500 statistverk totalt i løpet av seriens seks episoder.

Til toppen av siden

Hvilken kontakt har dere hatt­ med pårørende og etterlatte?

Det har vært umulig å ikke tenke på ofrene, de pårørende, etterlatte og overlevende i arbeidet med denne serien.

Vi har hatt løpende dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli gjennom hele prosessen, slik at de har kunnet sende ut informasjon om innspilling og lignende til sine medlemmer. Vi er ydmyke over den tilliten de har vist oss, og vi har fått flere nyttige tips underveis.

Vi håper seerne opplever at vi forteller denne historien med verdighet. Det kan være en serie som ikke passer for alle, og det har vi både forståelse og respekt for.

«22. juli» sendes søndager kl 21.30 på NRK1 og fra kl 06.00 i NRK TV.

Til toppen av siden

Har du andre spørsmål eller innspill om «22. juli»?

Gi oss gjerne tilbakemelding. Alle innsendelser blir lest av dramaavdelingen.