Skaparen av Atlantic Crossing slår tilbake: – Det er fiksjon, ikkje dokumentar

Påverka kronprinsesse Märtha til at USA gjekk inn i andre verdskrig? Absurd, meiner kritikarane. Det er overvegande sannsynleg at ho påverka president Roosevelt, svarar regissøren.

Regissør Alexander Eik under innspelinga av Atlantic Crossing.

REGISSØR: Alexander Eik trur at dei fleste som ser Atlantic Crossing forstår at det ikkje er ein dokumentar. Og seier at fordelen med fiksjon er at ein kan gå inn i private rom og dikte der det er manglande brikker i historia.

I den fjerde episoden av Atlantic Crossing, «Ild og vann», får kronprinsesse Märtha mykje av æra for å ha påverka president Franklin D. Roosevelt til å bryte USA sin nøytralitet i andre verdskrig. Noko som ifølgje kritikarar er feil.

– Det er klart at når vi skal komprimere fem års krigshistorie inn i nokre få episodar med drama, so må vi forenkle og nokre gangar endre litt på tidslinja.

For serieskapar Alexander Eik, er det viktig at heilskapsinntrykket av Atlantic Crossing er riktig, men han innrømmer at det er nokre detaljar som ikkje er sanne utan å gi konkrete eksempel.

– Vi har vald nemninga inspirert av for å signalisere overfor publikum at dette er ein fiksjon.

Sofia Helin

AGENT: Ifølgje Eik fungerte kronprinsess Märtha som ein agent for norske interesser i Det kvite hus. I serien er ho spelt av Sofia Helin.

Foto: DUSAN MARTINCEK / DUSAN MARTINCEK

Agent i Det kvite hus

Eik meiner det er overvegande sannsynleg at Märtha spelte ei viktig rolle i å påverke presidenten og at ho fungerte som ein agent for norske interesser i Det kvite hus.

– Der har vi gjort mykje research og det er masse, du kan kalle det både bevis og indisium då, på at ho hadde stor påverknad.

– Men vi påstår ikkje at ho er den einaste som gjorde det.

Tore Rem har skrive bok om kong Olav og har god oversikt over den norske kongehistoria. Han er ein av dei som er kritiske til den viktige rolla Märtha får i å påverke verdshistoria.

– Eg trur at feilen er at ein har byrja med ei førestilling om at ho hadde enorm politisk innflytelse. Og so har ein blitt nøydd til å finne på noko for å klare å bekrefte det.

Låne- og leigeavtalen

I den fjerde episoden av Atlantic Crossing går Märtha til president Roosevelt for å be han om å hjelpe Noreg med våpen og militært utstyr i krigen. Dette fører til at presidenten under ein pressekonferanse legger fram ideen om ein låne- og leigeavtale.

Med denne avtalen bryt USA nøytraliteten sin i krigen og startar å bidra industrielt i andre verdskrig.

Sofia Helin og Kyle MacLachlan under innspillingen av «Atlantic Crossing»

NÆRT VENNSKAP: Både kritikarane og filmskaparen er samde i at kronprinsesse Märtha og president Franklin D. Roosevelt hadde eit nært vennskap.

Foto: CINENORD / NRK

Ifølgje kongebiograf Rem var det Churchill og den britiske ambassadøren som i verkelegheita bad den amerikanske presidenten om hjelp.

– Men i denne norske TV-serien, so er det altso Märtha som får æra for å utrette dette, som gjer at britane klarer å kjempe vidare.

– At dei får krigsmateriell, forsyningar – og det for meg er heilt absurd.

– Kva er problematisk med det, det er jo ein fiksjonsserie?

– Det er jo ikkje det, her spelar ein dobbelt i lanseringa av serien. Og i ein god del materiell som omhandlar serien, so hevdar ein at kronprinsessa endra krigen sin gang.

– Det finst det ikkje kjeldebelegg for. Og ein skal vere svært lite kjeldekritisk vil eg seie, om ein meiner at det er tilfellet.

Nært vennskap

Verken kritikarane eller Eik er i tvil om at kronprinsesse Märtha og den amerikanske presidenten hadde eit nært vennskap. Dei fyrste vekene etter at Märtha kom til USA under krigen, budde ho og borna hos presidenten.

Ifølgje Eik var kronprinsessa den president Roosevelt brukte mest tid saman med på fritida, gjennom heile krigen.

– Det er ganske oppsiktsvekkande. Eg trur ikkje at so mange visste om dette. Regjeringa i London var svært klar over at dei hadde ein slags trojansk hest i det kvite hus.

Då Roosevelt la fram ideen om låne- og leigeavtalen for kongressen, sat kronprinsparet og lytta, forklarer Eik.

– Då framhevar presidenten Noreg, noko som viser ein svært tett forbindelse mellom det norske kongehuset og presidenten.

– Amerikanske aviser skreiv at det var tydeleg at kronprinsparet sitt nærvær hadde stor påverknad på presidenten sin tale.

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB