Hopp til innhold

Stortinget

Oppsummert

Riksrevisjonen har undersøkt 500 stortingsrepresentanters bruk av blant annet pendlerboliger, reiseutgifter og etterlønn. Over 60 har fått for mye utbetalt og kontrollen har vært for dårlig, konkluderer riksrevisoren.

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Aftenposten: Stortingsvara fra Senterpartiet har meldt seg inn i Høyre og Europabevegelsen

    Vararepresentant på Stortinget, Haakon Skramstad, har meldt seg ut av Senterpartiet og inn i Høyre, melder Aftenposten. Han har også meldt seg inn i Europabevegelsen.

    – Senterpartiet fører ikke lenger tydelig, god gammeldags senterparti-politikk, sier han til avisen.

    Skramstad sier også at han alltid har vært interessert i EU-politikk, og har vært Sp-medlem på tross av det.

  • Stortinget strammer inn besøksreglene

    I oktober markerte Fosen-aksjonister i vandrehallen etter å ha blitt invitert som gjester av Rødt-representant Geir-Asbjørn Jørgensen. Aktivistene satte seg ned i vandrehallen og joiket og protesterte mot de ulovlige vindparkene på Fosen.

    Nå strammer Stortinget inn besøksgrensene som en direkte følge av demonstrasjonen.

    Det framgår i et brev fra Stortingets administrasjon til partigruppene, som Dagbladet har fått tilgang til.

    «I det endrede reglementet er det blant annet tydeliggjort at man som besøksmottaker har et ansvar for å sørge for at besøkende ikke blir overlatt til seg selv i bygningsmassen, og det er presisert at besøk ikke skal forhindre eller forstyrre Stortingets ordinære virksomhet», står det i brevet.

    Det er Stortingets presidentskap som har vedtatt innstrammingene.

    Fosen-demo i Stortinget
    Foto: NTB
  • Aldri vært så mange markeringer utenfor Stortinget som i fjor

    2023 var et rekordår for markeringer på Eidsvolls plass. 832 grupper talte for saken sin foran stortingsbygningen i Oslo.

    I 2023 ble det gjennomført 832 markeringer utenfor Stortinget, mot 702 i 2022 og 441 i 2021. Tidligere lå tallet stabilt på mellom 330 og 350 markeringer i året, skriver Stortinget i en pressemelding.

    Krigene i Ukraina og på Gaza har vekket et stort engasjement i den norske befolkningen. Fosen-saken er også blant aksjonene som har fått mest oppmerksomhet. Foruten de store sakene ser vi også at plassen brukes aktivt av mindre grupper med sine særinteresser.

    – Vi politikerne på Stortinget legger godt merke til engasjementet fra både større og mindre grupper, og får med oss budskapet til demonstrantene, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

    (NTB)

    Fakkeltog og stormobilisering for Ukraina
    Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no