Fra 2017 til 2022 har nye tilfeller med akutt hjerteinfarkt falt med 31 prosent hos kvinner og 22 prosent prosent hos menn. Akutt hjerneslag har falt med 8 prosent hos kvinner og 10 prosent hos menn. Det skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
– Nedgang i antall som røyker, har høyt kolesterol og eller høyt blodtrykk, samt bedre behandling er sannsynlige årsaker til nedgangen i hjerteinfarkter og hjerneslag, uttaler Ester Kringeland, overlege ved Hjerte- og karregisteret.
Til tross for nedgangen er hjerte- og karsykdommer fremdeles den nest vanligste dødsårsaken i Norge, og stod for 23 prosent av alle dødsfall i 2022.
Skiftarbeid med nattarbeid kan påvirke hjerte- og karsystemet
Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har sett etter tidlige tegn på hjerte- og karsykdommer hos industriarbeidere som veksler mellom å jobbe dag, kveld og natt.
Dette har de sammenlignet med industriarbeidere som bare jobber dagskift, skriver forskning.no
Prosjektet, som startet i 2018 og skal vare fram til 2024, har fulgt arbeidere fra to ulike industrianlegg i Østfold.
– Prosjektet viser at roterende skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, gir en økning i karstivhet. Det gir sannsynligvis også økt grad av betennelsestilstander. Dette er endringer som medfører høyere risiko for hjerte- og karsykdom, forteller forsker og overlege Marit Skogstad ved STAMI.
Forskerne har brukt nye og avanserte metoder for å finne svar, ved to ulike industrianlegg i Østfold.
– Forstyrret døgnrytme kan være en forklaring på en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Studiene våre antyder at skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, kan være forbundet med økt fortetting av halspulsåren, forklarer Skogstad.
Blodpropp er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen, etter hjerteinfarkt og hjerneslag.
Tidlig diagnose og behandling med blodfortynnende medisin ved akutt blodpropp er viktig for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner eller død.
Studien er utført i samarbeid med forskere fra mer enn 10 ulike universiteter internasjonalt.
I fjor døde 45.947 personer i Norge. Det er en økning på 10,2 prosent fra 41.713 dødsfall året før, viser tall fra Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.
Tallene, som Folkehelseinstituttet legger fram senere torsdag, viser at det rekordhøye antallet dødsfall i 2021 stiger med ytterligere 4234 dødsfall.
Dødsfall etter hjerte- og karsykdommer økte markant i 2021, og var da det høyeste siden 1995 med 10.175 dødsfall. I fjor økte dette antallet ytterligere til 10.381, men oppgangen var noe mindre enn året før.
2853 personer døde av covid-19 i 2022 – mot 864 året før – og fem dødsfall er registrert på grunn av covid-vaksinen.
Dødsfall på grunn av sykdommer utgjør den største andelen, hele 42.429 av de 45.947 dødsfallene skyldes sykdom, mens de øvrige 2747 dødsfallene der årsak er registrert, skyldes ytre årsaker som ulykker, selvdrap og drap.
Mange dør i fallulykker
Hele 4,5 prosent av dødsfallene i fjor var ulykker, og den største andelen av disse igjen var fallulykker, der eldre over 70 år utgjør den største andelen av de omkomne.
Totalt døde 1036 personer i fallulykker i fjor. Det er en liten økning fra 1004 året før. Det er flere kvinner (556) enn menn (480) som omkommer i slike ulykker, og tallene viser at hele 950 av de registrerte dødsfallene gjelder personer over 70 år.
Statistisk sett skjer de langt fleste av disse ulykkene i hjemmet.
