Brunsneglene på retur: – Har ikke sett en eneste i parken

– I år ser det ut som vi slipper unna dem. Kollegaen min har jobbet mye i staude- og urtebedene her, men har heller ikke sett en eneste snegle,

Det sier oppsynsmann og gartner i Grimstad kommune Pål Bach, mens han blar gjennom tettpakka georginer på leit etter slimete brunsnegler.

Han kjenner godt den tradisjonsrike parken og turområdet på Dømmesmoen, som tidligere huset statlige gartnerutdanning.

Gjorde stor skade

For snart 20 år siden var det store mengder brunsnegler som truet de store plantesamlingene, blant annet Ibsens urtehage.

Men nå er arten på retur.

Det gjelder alle områdene der arten har vært dominerende de siste årene, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi Bjørn Arild Hatteland.

– Vi har ikke de ekstreme snegleårene vi hadde i årene etter at sneglene kom til landet.

Oppdaget i Norge i 1988

Brunsneglen ble oppdaget i Norge i 1988, og er en fremmed art som har skapt store skader i private hager og for bønder og gartnere.

– De har ødelagt grønnsakproduksjonen, men også gress som skulle brukes som fôr til husdyr. Sneglene har ofte blitt liggende og råtne der og dyr har blitt syke, sier Hatteland.

Arten var så utbredt at den til og med ble funnet inne i husene til folk.

Tørken spiller inn

Forsker Hatteland forteller at mange av de invaderende fremmedartene har even til å formere seg svært raskt de første årene de kommer til et nytt sted. Så kan bestanden gå tilbake.

Og det er flere grunner til det:

– Heldigvis har sneglene noen naturlige fiender. Det er også parasitter i kroppen til en del dyr som spiser de minste.

Det er også gjort mye dugnadsinnsats i form av plukking og bruk av midler som reduserer utbredelsen.

Les også Slik tar du knekken på brunsneglene

Men en del områder vil fortsatt slite med snegleproblemet en stund til.

– Det gjelder særlig områder som har fått sneglene inn nylig, som i Innlandet, langs Mjøsa og så videre.

Gartner Pål Bach på Dømmesmoen i Grimstad, tror flere år med tørke også spiller inn.