Fosterhjem

Trenger flere beredskapshjem for barn og unge i Oslo

Det skriver Fosterhjem Oslo på sine Facebooksider.

Et beredskapshjem er et privat hjem som for en kortere periode gir omsorg til barn og unge som ikke kan bo hjemme.

De som stiller opp må kunne ta imot barn på kort varsel, og gi trygghet, kjærlighet og støtte til et barn i krise.

Man får betalt av Oslo kommune for å være beredskapshjem, også når man ikke har barn boende hos seg.

Du kan lese mer på Oslo kommunes nettsider, og hvis du er interessert bes man ta kontakt med Fosterhjem Oslo.

Fosterforeldre får mulighet til å klage på rammevilkårene

Fosterforeldre får heretter mulighet til å klage på rammevilkårene til fosterhjemsoppdrag. Det inkluderer blant annet økonomisk godtgjørelse og omfang av avlastning. Barne- og familieminister Kjersti Toppe lanserte nyheten på Fosterhjemskonferansen til Norsk Fosterhjemsforening i dag. Det skriver Norsk Fosterhjemsforening i en pressemelding.

-Dette nye politiske vedtaket vil gi fosterhjem mer forutsigbarhet og mer trygghet, og flere vil dermed greie å stå i samfunnsoppdraget som fosterforeldre.

– Vi gleder oss over et stort og viktig steg i riktig retning for rettssikkerheten på fosterhjemsfeltet, sier Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening.

Norsk Fosterhjemsforening fikk medhold i denne saken, som et ledd å løse fosterhjemskrisa, etter å ha kjempet for dette i vedtaket i barne- og familiedepartementet i tre år. Fosterhjemskrisa resulterer i at flere hundre barn står i kø for et trygt hjem.

Mangler 200 fosterhjem

Litt over 200 barn står i kø for å få et fosterhjem i Norge. Barne- og familieminister Kjersti Toppe, legger i dag frem en liste med 19 strakstiltak for å rekruttere flere fosterhjem.

Lindboe kritiserer barnevernsendring

Høgre sin ordførarkandidat i Oslo, Anne Lindboe, reagerer sterkt på at regjeringa gjer det vanskelegare for kommunane å rekruttere fosterheimar gjennom private tilbydarar.

– For barna er det raknande likegyldig om fosterheimen er offentleg eller privat. Det viktige er at dei får kome til ein god familie fortast mogleg.

Endringa gjeld frå 1. juli, og medfører at ein fosterheimsavtale må inngåast direkte mellom kommune og heimen, ikkje via eit privat mellomledd, sa Toppe i Nyhetsmorgen.

– Kommunen har eit lovfesta oppfølgings- og omsorgsansvar for barna. Med eit mellomledd fryktar vi kommunen ikkje kan vareta barnets beste, seier Toppe.

Lindboe, som er tidlegare barneombod, meiner regjeringa set ideologi framføre barna sitt ve og vel.

– Samstundes seier Toppe at det offentlege i sine tilbod no må lære av det private. Så mens kommunane skal øve og trene, skal barna lide, seier ho.

Flere positive til fosterhjem

17 prosent sier de er positive til å ta imot et fosterbarn i hjemmet sitt. Det er en økning sammenlignet med tidligere år.

Tallene kommer fra en befolkningsundersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Bufdir.

Over halvparten (57 prosent) sier at de sannsynligvis ville meldt seg som fosterhjem om et barn i familien hadde behov for det. Og nesten 4 av 10 (36 prosent) ville antakelig stilt opp om et barn i nærmiljøet trengte fosterhjem.

– Det å bli fosterhjem er en prosess som gjerne tar litt tid. Å snakke om det i familien er et av de første og viktigste skrittene for å starte denne prosessen. Vi tror mange flere kunne blitt et fosterhjem, om de hadde diskutert det med sine nærmeste, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.