Hopp til innhold

Vil ha nye tiltak for å berge fosterfamilier

Fosterhjemsforeningen i Norge mottar stadig flere telefoner fra fosterforeldre som sliter. Nå ønsker generalsekretæren ambulerende kriseteam inn i kommunene for å forhindre at de gir opp.

Fosterhjemsbarn

Når fosterfamilier ikke lenger klarer arbeidsoppgavene, blir dette en stor ekstrabelastning for barnet. Eksperter ønsker å få ned bruddprosenten.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

– Vi får dessverre inn et økende antall henvendelser fra fosterhjem som har samarbeidsproblemer og utilsiktet flytting som henvendelsesgrunn, sier Tove Wahlstrøm som er generalsekretær i Fosterhjemsforeningen i Norge.

Tove Wahlstrøm

Tove Wahlstrøm er generalsekretær i Fosterhjemsforeningen i Norge.

Foto: NRK

Mangel på fosterhjem er ei stadig utfordring, men når allerede etablerte fosterhjem ikke makter ansvaret mer, er dette en enorm belastning for alle involverte.

– Man må se på faktorer som kan hindre flyttinger. Tidligere hadde man kriseteam i kommunene, og jeg tenker at ambulerende kriseteam må inn for å både kunne opprettholde nåværende plassering og å hjelpe fosterfamilier gjennom de ulike fasene, sier Wahlstrøm til NRK.

– Gir en vond magefølelse

Ved barnevernstjenesten i Steinkjer er Grethe Fjellvikås leder. Hun sier temaet med brudd i fosterfamilier er noe av det vanskeligste de må forholde seg til.

– Brudd i fosterfamilier er en av de tingene man kanskje kjenner mest på når man jobber i barnevernet. Man kjenner det i magen, for dette er belastende for alle involverte, ikke minst for barnet, sier Fjellvikås.

Selv om det ikke finnes god statistikk på akkurat dette, så viser forskning at bruddprosenten ligger på omtrent 30, mens i Nord-Trøndelag på omtrent 35 prosent.

– Dessverre er dette tallet for høyt. Med tanke på alle dette går utover. Både barn, biologisk familie og fosterfamilien lider under dette, sier teamleder i Steinkjer barnevern, Lene Maria Lønnum til NRK.

Prøver å samle mer kunnskap

Unni Nygaard, Bufdir

Unni Nygaard er seksjonssjef i fosterhjemsseksjonen i Bufdir.

Foto: NRK

Unni Nygaard er seksjonssjef i fosterhjemsseksjonen i Bufdir. Hun sier de har for lite tall og kunnskap om brudd i fosterhjem.

Det planlegges nå å gjøre et forsøk på å ta ut denne typen data fra barnevernsstatistikken, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Seksjonssjefen mener slike brudd er et problem.

– Vi ser jo på dette som svært uheldig. Dette er barn som trenger et stabilt oppvekstmiljø. Disse barna har ofte særskilte behov som kan endre seg over tid, og det stiller en del krav til fosterforeldre om å stå i en krevende oppgave, sier hun.

Mange årsaker

Årsaker til at fosterfamilier ikke lenger makter å ta ansvaret, kan være mange og komplekse.

– Om fosterforeldrene kjenner at oppdraget går utover egne barn, så kan det være en faktor, sier Fjellvikås.

– Det er en stor «pakke» som følger med. Det er ofte mange rundt barnet, både instanser og biologisk familie som er inne i bildet, sier Lønnum.

Grethe Fjellvikås og Lene Maria Lønnum i Steinkjer barnevern

Grethe Fjellvikås og Lene Maria Lønnum i Steinkjer barnevern.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK